hits

Gr alle til psykolog?

I gr skjedde det igjen. Jeg mtte to venninner jeg ikke har sett p en stund. Etter som samtalen dreide inn p en felles bekjent med hstdepresjon, var vi plutselig inne p psykiatrifeltet. Og like plutselig kom det fra hun ene at hun gikk til psykolog, og det gjorde visst hun andre ogs. Og begge la til og nikket anerkjennende til hverandre: Det var da helt normalt, og der var ingenting skamme seg over.

Selv gikk jeg inn i en filosofisk modus. Statistisk sett er jeg ikke overrasket, men det er likevel overraskende hvor mange av mine venner og bekjente som har oppskt eller oppsker psykolog. Ofte er det dagliglivets utfordringer eller heftige skuffelser eller noen som har vrt slemme, som har vrt rsaken.

Ja, hvorfor ikke ske rd hos en psykolog eller psykiater nr ting blir vanskelig?

Inntrykket jeg fr fra venner og bekjente, og en del ukjente for den saks skyld, er at dette blir mer og mer normalisert. Og det er bra at denne muligheten finnes. Men samtidig er det trist at vi ikke kan gi hverandre tilstrekkelig sttte og hjelp p vennskapsniv....

Men la g. Psykologer og psykiatere har ofte mange smarte rd gi. S hvorfor ikke bruke dem? "Det er da helt normalt! Det er ingenting skamme seg over."

Det er denne biten som blir litt underlig. At s mange stadig velger fye til at det er normalt og ikke noe man trenger fle skam for. Der er som om det fortsatt finnes fordommer her som svever i luften, slik at man fler seg ndt til fye til disse tingene. Som et motangrep mot fordommene.

Jeg har aldri hrt det samme om tannlegen. Jeg har hrt mange si (og har sagt selv): "Jeg skal til tannlegen." Men jeg har aldri hrt noen fye til: "Det er helt normalt. Det er ingenting skamme seg over."

Det g til tannlegen er s normalisert i vrt samfunn at vi ikke trenger legge til en setning om det. Det er noe "alle" gjr, s vi trenger ikke skamme oss over det - og derfor heller ikke si at man ikke trenger skamme seg.

S selv om vi lever i et samfunn der det blir stadig mer penhet om psykisk helse og uhelse, ser det ut som om skammen fortsatt lever videre i veggene.

#psykiskhelse #psykiskelidelser #psykolog #psykiater #psykiatri #skam #fordommer #stigma #psykisk #venner

BMM 2018 - To bl yne

To bl yne

Stirrende

I spenning

Frste skoledag

Lurer p hva som venter

Fler seg stor n

 

To bl yne

Stirrende

I frykt

Enda en skoledag

Vet hva som venter

Fler seg lei n

 

To bl yne

Stirrer

Ikke lenger

Lukker seg inne

Venter ikke lenger

Fler seg alene

 

#bloggingmotmobbing #bmm #bmm2018 #dikt #mobbing #mobbeoffer #alene #ensom #oppvekst #skole #stoppmobbing

Trening mot psykiske problemer - Hvor mye? Hvor ofte? Og hva? Samt, hvordan komme igang?

Det har lenge vrt kjent at fysisk aktivitet generelt ker velvre. Det kommer bde indirekte, gjennom bedre form og mindre sykdom/plager, men ogs direkte gjennom utskilling av endorfiner, kroppens eget lykkehormon. Ved psykiske lidelser er det derfor ekstra viktig vre fysisk aktiv. Det kan vre en ekstra utfordring, ettersom kroppen stritter imot - man vil isolere seg, man orker ikke, man bryr seg ikke, eller man fler at angstnivet er for hyt. Likevel kan man f det mye bedre ved vre i aktivitet. Det vil nok koste mye, srlig i begynnelsen, men det er s absolutt verd et forsk.

Studier har vist at fysisk aktivitet har like god effekt som medikamenter ved mild og moderat depresjon! Tenk litt over det. Det kan kanskje fles lettere ta en pille, for fysisk aktivitet vil alltid koste en viss grad av mental og fysisk innsats. Det kan vre utrolig tft komme seg ut av senga eller ut av hjemmet p vanskelige dager. Det kan vre vanskelig konsentrere seg om velsene eller yte for f det til. Men sammenliknet med medikamenter, er fordelene atskillig flere:

  • Du unngr ukontrollerbare, unskede og ubehagelige bivirkninger
  • Sannsynligheten for positiv effekt er atskillig strre
     
  • Du fr bedre helse, mer overskudd og mindre sykdom
     
  • Du fr ikke bare kt velvre gjennom endorfiner, men ogs gjennom mestring
     
  • Du lrer kt selvdisiplin og kontroll, noe som - sammen med mestringsopplevelsen - har overfringsverdi til andre deler av livet
     

Det er med andre ord god grunn til behandle seg selv med fysisk aktivitet hvis man har en psykisk lidelse, srlig hvis det er en lidelse som pvirker stemningsleiet (depresjon, nedstemthet). Det er imidlertid viktig huske at du ikke trenger gjre alt med en gang. Du kan tenke p det som med medikamenter: Man starter ofte forsiktig og ker dosen gradvis. Slik ogs med trening.

Tenk langsiktig, gi deg selv tid og vr tlmodig med deg selv. Kanskje det frste gang er nok bare komme seg ut av huset og inn i treningsstudioet - og s sykle 15 min i rolig tempo p en sykkel. Det viktige er at du klarer gjennomfre mlet ditt. Du mestrer, og da skal du vre fornyd med deg selv! Neste gang kan du ke det litt til: Her er mange muligheter, og du kan velge det du nsker! Du kan ke hastigheten eller motstanden p syklingen; du kan ke tiden til 20 min; eller du kan sykle 15 min og deretter gjre en velse (f.eks. vektlft). Eller kanskje du heller vil delta p gruppetimer: Da mter du andre og du fr drahjelp fra en trener.

Mulighetene er mange, og det er viktig finne noe man trives med! Man vil dessuten f god hjelp p veien ved "hjernevaske" seg selv: Si til deg selv at du elsker det og drar dit for ha det gy. Det er kanskje ikke sant i begynnelsen, og kanskje m du gjenta det mange ganger. Men det vil garantert pvirke deg og ke muligheten for etablere en ny og god vane.

Tidligere i hst publiserte The Lancet Psychiatry Journal en studie som inkluderte hele 1,2 millioner mennesker, og som bekreftet at fysisk aktivitet reduserer risikoen for drlig psykisk helse. Det er med andre ord noe vi alle kan ha nytte av, uansett om vi har en diagnose eller har en drlig uke. Studien ga ogs indikasjoner p hvor mye, hvor ofte og hva man br trene for f effekt p psyken.

Iflge studien fr man flest fordeler ved trene 45 minutter tre til fem dager i uken. De typen aktivitet som ga best effekt, var lagsport, sykling, aerobic og trening p treningsstudio. Her er med andre ord mye velge mellom, og man kan fint legge inn flere typer aktiviteter i lpet av en uke. Variasjon gir noen ganger kt motivasjon og glede. Den aktuelle studien viste ogs at de som hadde depresjons-diagnosen, hadde strst effekt fra trening.

Du kan lese mer om studien her.

Ta vare p kroppen. Spill p lag med den. Da vil den ogs hjelpe oss tilbake! :)


#psykiskhelse #trening #trene #fysiskaktivitet #aktivitet #psykisk #medisiner #medikamenter #antidepressiva #bivirkninger #helsestudio #aerobic #sykling #lagsport #sport #idrett #depresjon #deprimert #nedstemt #angst #ensomhet #mestring #styrke #mentalstyrke #mentalt #positivitet

BMM 2018 - - - Br barn tle mer enn voksne?

Det skjedde i USA, selvsagt. En hvit dame gikk til verbalt angrep p to svarte damer, to sstre. Det hele ble filmet og spredt, vidt kjent og vidt fordmt som et rasistisk angrep. Du kan lese mer her.

Den hvite damens arbeidsgiver ville selvsagt ikke ha noe med denne typen atferd gjre, s da mistet hun jobben. Og hun er anmeldt bde for det verbale angrepet og trusler.

Denne typen atferd sls hardt ned p - for den skal ikke tolereres i et s "multikulturelt" samfunn som USA.

Likevel var det noe ved denne situasjonen som kastet et litt spesielt lys over det som for mange unge mennesker ikke bare er en enkelthendelse, men et daglig mareritt.

De involverte i USA var godt voksne mennesker. Men det som skjedde, opplevdes vondt og skremmende. De fleste vil nok fle det helt riktig at arbeidsgiveren og politiet reagerte. - Men for mange barn og unge er det ingen som griper inn nr de kanskje daglig opplever mobbing i form av bde verbale og fysiske angrep. Mange barn og unge blir p samme mte som de svarte damene, mobbet, utestengt og fysisk mishandlet fordi de har "feil" hudfarge. Eller "feil" hrfarge, "feil" dialekt, "feil" kroppsstrrelse eller andre "feil" - briller, fregner, sprik mellom tennene, dysleksi, srinteresser... you name it.

For de to svarte damene m samfunnets og vrighetenes reaksjoner - at andre viste at dette ikke var greit - antakelig ha vrt en trst og sttte, en hjelp til komme videre. Men mange barn og unge, som er enda mer srbare, opplever at ingen reagerer. Samfunnet og vrigheten er i mange tilfeller helt stille. Hvorfor?

Det er sant at mange som mobber andre, ikke har det godt selv. miste jobben, bli hengt ut i sosiale (og vanlige) medier og bli straffet av politiet vil nok aldri bli brukt mot barn og unge som mobber andre i Norge. Jeg tror de fleste av oss ville tenke at slike reaksjoner er for strenge. Det er viktig ivareta mobberen og dennes srbarhet ogs. Men vi vet jo ikke hva som skjedde i hodet til den hvite damen som trakasserte de to svarte heller. Vi ser det kun fra utsiden. En voksen som gjorde ett verbalt angrep p to andre voksne. Det var ikke greit. Og omverdenens reaksjon var hard.

Det er likevel vanskelig se p hvordan mange barn og unge daglig har det, i lys av det som skjedde i USA. Forventer virkelig samfunnet at barn skal tle mer enn voksne?

 

#bloggingmotmobbing #mobbing #stoppmobbing #bmm2018 #bmm #rasisme #stopprasisme #oppvekst #skole #barndom #mobber #mobbeoffer #barn #voksne

Diaolog med skygge-psykologen #3: "Dine prrende maser for mye! Vi vil ikke hjelpe deg!" (Basert p en sann historie...)

Skygge-psykologen: "Det m bli slutt p at dine prrende stadig kontakter oss med forventning om at vi skal gjre noe for hjelpe deg, og det raskt..."

Sarah: "Hvilke prrende? Foreldrene mine vet jo ikke en gang at jeg gr her..."

Skygge-psykologen: "De sliter oss ut! De sprenger sentralbordet! De sprenger tlmodigheten min! Og kollegene mine p akuttenheten er drittlei! S fr jeg skylda! 'Kan du ikke f den derre pasienten din til oppfre seg litt ordentlig? Vi blir jo nedringt av bekymringsmeldinger...' Og jeg, hva skal jeg gjre? Det er jo ikke min skyld at du driver p snn!"

Sarah: "Driver p snn?"

Skygge-psykologen: "At du later som om du er suicidal... Og s ringer du oss, og fr beskjed om skjerpe deg. Men s gr det bare ikke inn! I stedet begynner du sende sms til kollegene dine! Hallo! M du ha det inn med teskje, eller?"

Sarah: "Men jeg later ikke som... Jeg mister kontrollen... Jeg er redd... En del av meg prver drepe meg... Jeg vet ikke hva jeg skal gjre... Jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe det!"

Skygge-psykologen: "Du kan i alle fall ikke fortsette snn! Vi blir jo nedringt!"

Sarah: "Men... Jeg tror ikke det er s mange..."

Skygge-psykologen: "jo! Det skjer stadig! STADIG, hrer du! STADIG!"

Sarah: "Men hvem...?"

Skygge-psykologen: "Det var hun ene legen... og s var det den ene kollegaen din... og s var det den andre kollegaen din."

Sarah: "Men det er bare tre..."

Skygge-psykologen: "Og s var det sjefen din! Da du ikke mtte p jobb..."

Sarah: "Men det er likevel bare fire..."

Skygge-psykologen: "Det er STADIG! Det har jeg skrevet i journalen, s da holder vi oss til det ordet!"

Sarah: "Men fire ganger er ikke s mye..."

Skygge-psykologen: "Det er for mye for oss! Og det er det som teller!"

Sarah: "Men hadde dere hjulpet meg, hadde jeg ikke trengt kontakte dem..."

Skygge-psykologen: "Du hadde ikke trengt kontakte dem i det hele tatt! Du trenger nemlig ikke hjelp! Det har vi bestemt!"

Sarah: "Men jeg mister kontrollen. Jeg skader meg. Jeg kjemper en ddskamp for ikke ta livet av meg..."

Skygge-psykologen: "Ph! Du bare later som. Og det er det vi m ta fatt i..."

Sarah: "Men jeg later ikke som. Hadde jeg hatt kontroll, ville det jo ikke vrt noe problem! Men jeg har ikke kontroll! Jeg later ikke som..."

Skygge-psykologen: "Hr her! Er det du eller jeg som er psykologen?"

Sarah: "Du, men..."

Skygge-psykologen: "Nettopp! Det er jeg som skriver journalen din, s da er det jeg som bestemmer hvordan du har det. Okey?"

Sarah: "Men..."

Skygge-psykologen: "Ikke noe men! Du kaster bort tiden min! Du og alle disse kollegene dine som STADIG hiver seg over telefonen og ber oss rykke ut for ingenting!"

Sarah: "Men det er ikke STADIG... Og det ville ikke skjedd om dere hadde hjulpet meg!"

Skygge-psykologen: "Vi hjelper deg! Jeg skjnner ikke at du ikke klarer oppfatte at vi gir deg akkurat det du trenger!"

Sarah: "Men hva har dere gjort for meg?"

Skygge-psykologen: "Ingenting! Du trenger ingenting - derfor gir vi deg ingenting!"

To be continued...
 

#psykiskhelse #psykolog #traume #traumatisk #mentalisering #samtaleterapi #pasient #psykisk #lidelse #cptsd #ptsd #dissosiasjon #selvskading #suicidal #hjelp #katastrofe #alene #krenkelser #amatr #ikkegy #prrende #akutteam #akuttenhet #dps

Blogging mot mobbing: Frst da han slo tilbake skjedde det noe

cof

Ingen reagerte nr han ble sltt

Ingen sa noe nr han ble sparket

Frst da han slo tilbake skjedde det noe

Frst da han sparket tilbake var det noen som reagerte

De voksne ga ham kjeft og melding med hjem

De andre barna

Lot ham endelig vre i fred

 

#bloggingmotmobbing #mobbing #stoppmobbing #voksne #barn #oppvekst #traume #slag #spark #vennskap #ensomhet #likegyldighet #mobbe #mobbeoffer #mobbere #bryseg #vgbrydeg

Min snille psykiater :)

Timen hos psykiateren gikk overraskende bra. Jeg gjorde alt jeg kunne for skjerpe meg, men de ulike "viljene" i hodet forskte sabotere bde p den ene og den andre mten. Mest med at jeg ikke skulle si noe (rlig). Men jeg fikk ros for vre flink pasient nr jeg fortalte hva de ulike viljene ville eller forskte gjre. I tillegg var han rolig (som vanlig) og vennlig (som vanlig), og resultatet ble at jeg ble mye tryggere. [Jeg har de siste rene ftt et litt paranoid verdensbilde - takk til DPS X og tilknyttede instanser - og jeg merker tydelig nr det skifter... Det er nesten rart skulle fle p at noe i denne verden kanskje er godt og vil hjelpe... ikke skade...]

Angsten har n roet seg betydelig, og jeg hper det varer ved til neste gang.

Litt angst... nr jeg kjenner etter.... Men du verden s godt det er nr den slipper taket litt.

#psykiskhelse #angst #psykiater #psykiatri #pasient #time #terapi #cptsd #dissosiasjon #helsehjelp

Har skulket to psykiatritimer - i morgen m jeg mte ham igjen... ANGST!

Jeg tror jeg har verdens snilleste psykiater, men s er jeg redd for ham likevel. En ting jeg liker, er at han ikke sier slik som de som oftest gjr i offentlig psykiatri: Hvis du begynner grte eller gjr noe som tyder p at du er utilpass i situasjonen, s sier de bare: "Du trenger ikke vre her!"

Hrte det flere ganger p DPSen, og var ikke sikker p om de mente jeg skulle pakke sammen og g med det samme, eller om det var et vennlig forsk p befri meg fra en eventuell flelse av 'tvang'. Jeg tror (hper) p det siste, men flte det frste...

Men de sa det p Akuttpsykiatrisk ogs. Da jeg begynte grte, sa sykepleieren nesten med en gang: "Du treeeenger ikke vre her; du kan reise n om du vil." Det var jo bare s vidt jeg fikk komme inn i utgangspunktet, og jeg var noks ute av kontroll. Jeg skulle gjerne vrt hjemme, men da ville jeg bare skadet meg igjen. Snn er den leken. S da var det bare trke trene og putte en usynlig penn i munnen slik at smilet kom frem. "Kan jeg f vre her n?"

Psykiateren min, han jeg gr til n, er ikke snn. Han virker bare tlmodig hvis jeg blir trist eller utilpass, eller hvis jeg ikke klarer si noe. Han gir meg tid, eventuelt en vennlig kommentar, og s gr det litt tid - og s sier jeg noe. P DPSen eller akuttpsyk hadde de ikke tlmodighet til snt - sa da ble det enten at de bare avsluttet samtalen der og da, eller sa noe som stresset meg videre - uten at jeg egentlig fikk sagt noe.

Likevel er jeg redd for psykiateren min. Og det har jeg blitt n i hst, etter turene p sykehuset. Det er jo de andre som skremte meg, men jeg er redd for ham for det. N har jeg skulket to ganger (dvs. laget litt unnskyldninger og snn...), men n vil han visst se meg igjen. Jeg har ikke hjerte til si nei... Men jeg har penbart ikke nerver til si ja heller... Uh! Angst er plagsom n. Men jeg forsker se p det som en utfordring - og jeg liker utfordringer (har jeg bestemt meg for).

S i morgen brer det i vei. Og s er det bare hpe p at han fortsatt er like rolig, vennlig og tlmodig...


#psykiskhelse #psykiater #psykologfobi #fobi #angst #dps #akuttpsykiatrisk #redd #samtale #pasient

Velkommen, Is og Kulde!

Det biter selvsagt gjennom jakka mens jeg vakler meg ned trinnene fra Forskningsparken T-banestasjon. Mannen foran meg har nettopp gjort en quickstep-seanse p isen nederst i trappa. Nr han har kommet seg helskinnet gjennom det, br jeg ogs klare det. Sier jeg til meg selv med blikket frosset fast i bakken, p jakt etter alt som kan felle meg.

Det er hstens frste dag med sn. "Shit!" utbrt jeg da jeg skjv gardina til sides og tittet ut i morgest. N er det sn over alt, blandet med gule blader. Jeg er ikke sikker p om jeg liker det; det var jo s vakkert med alle de gule trrne.

Men det er bare bite tenna sammen og trosse vinterkulden. Hanskene er alt for kalde i dag. Jeg forsker trekke hendene inn i jakkeermene. Men den kan jeg penbart dra lenger ut p landet med. De er alt for korte.

S da er det bare  vagge seg videre mot Universitetet sammen med alle de andre pingvinlignende skikkelsene. Som for vrig alle har mye finere sko enn meg. Mine er store og klumpete, og har dessuten begynt falle fra hverandre. Men det er i hvert fall vintersko. Og i dag er jeg veldig glad for at de finnes i livet mitt.

Jaja, velkommen til Snen! Om ikke annet - You make my day bright!

#vinter #sn #UiO #universitetetioslo #universitetet #ub #georgsverderup #oslo #hst #kulde #fryser #hverdagen

Oi - er det s mange som dr av ryking?

Joda, jeg har hrt det siden jeg gikk p barneskolen. Kanskje allerede i barnehagen. Jeg og sskenbarna mine - de minste ifrt bleier og skitne t-Shorter - var nok de strste aktivistene nr farmor tok frem sin sjette ryk og farfar smattet i pipa.

"sj! Det lukter vondt!"

"sj! Det der er farlig!"

"Ikke ryk, farmor! Jeg vil ikke at du skal d."

Vel, det bet ikke p farmor. Hun fortsatte ryke, og vi gikk ut for leke. Slik gikk somrene.

Det sies at skadevirkningen av ryking kan pvirke ikke bare neste generasjon, men ogs barnebarnsgenerasjonen. Kanskje det er derfor jeg har astmasymptomer. Eller s kanskje det er Oslo-lufta sin skyld.

Uansett. Det er kjent n - i motsetning til p 1800-tallet - at ryking er helseskadelig. For 150 r siden trodde man det var sunt. Det kunne vre kuren for et par drlige lunger. N ler vi kanskje av det. Men konsekvensene av r med ryking, er uansett ikke morsomme. Verken for den som ryker aktivt selv, eller for de som passivt fr del i det.

Jeg har sett pasienter d av rykeskader. Eller slite med andre konsekvenser fra det. Det har vrt trist se. Og selv om jeg som femring forskte frarde farmor fra putte den skumle ryken i munn, hadde jeg aldri sett for meg slike konsekvenser. I mitt barnesinn holdt det at noen sa det var farlig. Det var tilstrekkelig. For det som var farlig, var slikt man mtte holde seg unna.

Det var vel frst nr vi ble eldre at vi begynte tvile. Det skjedde jo ingenting. S vennene begynte ryke, de ogs. Noen ble til og med mer populre av det. Jeg trakk mine modige drag som passiv tilskuer. Men noen personlig ryker ble jeg aldri. Heldigvis.

N leste jeg nettopp en liten oversikt i en av Alabamas lover, og selv om barnelrdommen fortsatt sitter, var det likevel skrekkelig lesning:

"Cigarette smoking is the single most preventable cause of disease and death in the United States. Smoking results in more deaths each year in the US than AIDS, cocaine, heroin, homicide, suicide, motor-vehicle crashes, and fires - - combined."

Jeg har ftt mange stygge blikk og nedslende kommentarer fordi jeg har selvskadet huden min. Jeg skjnner for s vidt hvorfor. Men med tanke p hvor mye mer skadelig ryking er, s skjnner jeg likevel ikke hvorfor det ene kan vre s fullstendig sosialt akseptabelt, mens det andre ikke er det. Men jeg tipper at Hollywood og reklamebransjen har en stor finger med i spillet...

#ryking #helse #selvskading #ddelighet #ddsfall #liv #dd #selvmord #helseskadelig #ryk #tobakk #nikotin #avhengighet #sosialt #sosialisering

Sykepleierstudent - Kan du pvirke hvor du kommer i praksis?

Sykepleiestudiet bestr av mye praksis. Veldig mye praksis. Og er det noe vi trenger, s er det nettopp det: "ve" p ekte pasienter er noe helt annerledes enn trene p hverandre p velsesposten p skolen. Det er f.eks. noe helt annet pusse tennene til en gammel dame som knapt klarer pne munnen eller en mann som kun har noen f tannstumper igjen, enn pusse tennene til en medstudent med latterkrampe...

Ikke alle praksiser er like spennende, men det er noe vi alle m igjennom. Det er like greit mte det med en holdning om at du skal forske f mest mulig ut av det - fremfor klage eller srge over praksisskjebnen. Du skal tross alt vre der i flere uker. Og det kan faktisk bli gy. I hvert fall litt gy - hvis du bestemmer deg for det.

Men kan du som student pvirker hvor du havner i praksis?

Her vil det nok variere litt fra skole til skole, men i det store og hele er svaret nei. Det er likevel ingen regel som er uten unntak, og det skader absolutt ikke gjre et forsk. Srlig i de frste praksisperiodene kan det vre muligheter for pvirke din skjebne, da de fleste andre studenter enn ikke har tenkt p at denne muligheten finnes.

Hvis du vet hva du nsker jobbe med videre - srlig hvis du har et brennende nske om det - vil jeg anbefale deg p et tidlig tidspunkt ta kontakt med praksisansvarlig ved skolen din og forklare situasjonen. Husk p at det er et kort du ikke kan spille ut ubegrenset, s bruk det primrt der du virkelig har et nske om en spesiell type praksis.

Her finnes ingen garantier for at du vil lykkes, men det er absolutt verd forsket. Skolen sitter med en liste med navn som skal fordeles p ulike praksissteder, og hvis en student har et stort, brennende (og velbegrunnet) nske om et bestemt sted, ker i hvert fall sannsynligheten betraktelig for at du kan havne nettopp der.

Du kan ogs gjre det motsatte - hvis det er noe du absolutt ikke nsker. (Men du kommer aldri til kunne snike deg unna mneder med sykehjemstjeneste - det er et must uansett!). Men hvis du f.eks. har slitt med spiseforstyrrelser selv, kan det vre lurt at du spr skolen om slippe havne p et psykiatripraksissted med den typen problematikk (hvis du tror det vil kunne pvirke deg negativt). Jeg vil anbefale vre helt rlig med skolen, og fortrinnsvis snakke med praksisansvarlig i slike situasjoner. Igjen, det br ikke gjres for ofte og med alle praksiser, men spesifikke praksiser som kan vre veldig negative for deg, kan og br det vre gode muligheter for slippe unna.

Lykke til! :)

 

PS. Det er ikke alle steder det fungerer slikt! Noen skoler trekker valgnummer - og da m man velge i tur og orden.
 

#sykepleie #student #sykepleierstudent #sykepleiestudiet #praksis #praksisplass #sykepleiepraksis #sykepleier #studieliv #sykehjemspraksis #psykiatri #utdanning #helse #helsevesen #erfaring #kompetanse

Forsmmelser er ogs selvskading

Mennesker som har opplevd mye vondt, kan senere f et vanskelig forhold til egen kropp. Kroppen kan bli noe man skammer seg over, noe man ikke vil vedkjenne seg, noe man knapt registrerer at er der, eller noe man hater.

Terskelen for pfre egen kropp skade blir da lavere. Vi forbinder gjerne selvskading med handlinger som pfrer kroppen fysisk skade direkte - f.eks. gjennom kutting, risping, brenning, slag og liknende. Men denne typen selvpfrte skader er bare den ene siden av en lang linje med grader av selvskading mot en kropp man har et problematisk forhold til.

P den andre siden av linja finner vi mer subtile forsmmelser. Det kan handle om noe s enkelt som det unng g til legen hvis man er syk eller slurve med personlig hygiene. Forsmmelser, med andre ord. Vi kan tenke p det slik: Kroppen anses som noe skamfullt, fremmed eller noe man hater. S hvorfor skal man da gidde bry seg om den?

Selvskading i dette perspektivet kan ses p litt som omsorgssvikt. Som barn er vi avhengige av at foreldrene ivaretar oss. Denne oppgaven kan de svikte ved at de enten pfrer barnet direkte vold (fysisk, psykisk, sosialt, seksuelt) eller ved at de forsmmer gi barnet det det trenger (fysisk, psykisk, sosialt). Nr vi blir voksne, er det vi selv som skal ivareta omsorgen for oss selv. Men vi kan svikte oss selv p tilsvarende mte: Enten ved direkte vold (selvskading i form av kutting, slag, osv.) eller ved forsmme gi oss selv det vi trenger (f.eks. sunn mat, hvile, aktivitet, pleie, medisinsk hjelp, osv.).

Forsmmelsen kan, som sagt, vre motivert av ulike forhold. Likegyldighet og straff/hat er kanskje det vanligste.

Uansett motivasjon og uansett bakgrunn, er det ikke en god situasjon vre i. Man kan begynne veien mot f det bedre ved bli bevisst sin egen handlemte og forst seg selv bedre, og s gradvis begynne akseptere seg selv, kroppen og dens behov. Eventuelt med hjelp fra profesjonelle.


#psykiskhelse #selvskading #egenomsorg #omsorg #kropp #kroppsbilde #problematisk #skale #hat #selvhat #forsmmelser #behov #ivareta #omsorgssvikt #psykolog #psykiater #hjelp

Er "villet egenskade" en god betegnelse for selvskading?

I den internasjonale diagnosemanualen ICD-10 brukes begrepet "villet egenskade" ("deliberate self-harm") om selvskade. Videre deles det opp i selvskading med suicidal intensjon og selvskading uten suicidal intensjon. En slik inndeling er selvflgelig viktig. En person som skader seg selv (uavhengig av alvorlighetsgrad) med intensjon om ta livet sitt, vil trenge en annen oppflging enn en person som skader seg selv uten selvmordstanker.

Dessverre er det ikke alltid lett skille hva som er hva. Pasienter kan benekte selvmordstanker for slippe unna tilsyn, slik at de kan ta livet sitt. Eller de kan si at de har selvmordstanker uten at det egentlig har det, fordi de frykter at de ellers ikke vil f hjelp. Det blir derfor opp til eksperten (gjerne en psykolog eller psykiater) avgjre hvorvidt det i det enkelte tilfelle handler om "selvskading med suicidal intensjon" eller "selvskading uten suicidal intensjon" - eller om det ganske enkelt handler om "selvskading med usikker intensjon".

Ettersom eksperten vet at pasienter i noen tilfeller ikke vil fortelle sannheten, vil de alltid ha en viss grad av skepsis til det pasienten forteller selv om sine intensjoner. I de tilfeller der pasienten forsker skjule sine selvmordsplaner, er dette bra. I andre tilfeller kan det vre uheldig for pasienten, da eksperten kan komme til overse at pasienten faktisk gjorde et ekte selvmordsforsk - srlig dersom pasienten n ser ut til ha roet seg igjen. Pasienter som trenger oppflging for selvmordsproblematikk risikerer derfor forbli uten hjelp - med fare for at det skjer igjen, kanskje med uheldig resultat...

Det er uansett nyttig skille mellom "med suicidal intensjon" og "uten suicidal intensjon", og begrepet "villet egenskade" viser til at dette er noe som personen har utfrt mot seg selv, p eget initiativ. Det er ikke noen andre som har pfrt ham/henne skaden, og det er heller ikke tilfeldigheter eller naturkreftene. Personer som selvskader har dessuten ofte et klart ml for selvskadingen: De skader seg for slippe fle p emosjonell smerte, for fle seg bedre, for fle noe, for straffe seg selv, osv.

Det er imidlertid en stor hake ved dette begrepet. Det er nemlig ikke slik at all selvskading er "villet". Det er i hvert fall tre tilfeller dette kan skje:

  • ved dissosiasjon
  • ved psykose
  • under pvirkning av rusmidler

En person som tidvis dissosierer eller har perioder med psykose kan selvflgelig skade seg selv med vilje - slik som alle andre. Men det skjer dessverre ikke sjelden at personer som mister kontrollen p denne mten, skader seg selv alvorlig. Jeg har gjort det selv en gang - og jeg kan love at det verken var planlagt eller "villet". Ambulansepersonalet fortalte meg at de ofte fraktet verre tilfeller enn meg til legevakta. De hadde stor forstelse for problematikken, og det er bra - for denne typen selvskading er nesten som om noen andre skulle ha pfrt deg det; men samtidig kan du heller ikke bringes i sikkerhet fra den personen som truer deg - det er jo deg selv.

Problemet med begrepet "villet egenskade" er at det ikke dekker denne typen problematikk, som bde er alvorlig og viktig. P engelsk er det mange som derfor dropper ordet "deliberate" (villet), og kun sier "self-harm". P norsk er nok fortsatt "selvskading" (ikke "egenskading") det beste og mest anvendelige begrepet.
 

#selvskading #egenskade #villetegenskade #icd #icd10 #legevakta #psykiskhelse #psykisk #dissosiasjon #cptsd #bpd #eup #psykose #rus #rusmidler #ruset #skade #selvmord #selvmordsforsk #suicidal #suicid #hjelp #helsehjelp #behandling #psykolog #psykiater #ekspert #vurdering #diagnose #kategorisering #pasient

 

Diaolog med skygge-psykologen #2: "Du m lre klare deg selv." (basert p en sann historie)

Skygge-psykologen: "Vil du ha hjelp?"

Sarah: "Eh... Ja..."

Skygge-psykologen: "Tror du at du kan f hjelp?"

Sarah: "Vel..."

Skygge-psykologen: "Tror du at andre kan f hjelp?"

Sarah: "Vel, ja... Jeg vet at andre har ftt hjelp..."

Skygge-psykologen: "Da tror du vel at du ogs kan f hjelp!"

Sarah: "Vel... alts..."

Skygge-psykologen: "S da blir sprsmlet om du VIL ha hjelp!"

Sarah: "Jeg vil ha hjelp..."

Skygge-psykologen: "Vil du det?"

Sarah: "Ja... Ellers ville jeg jo ikke kommet hit..."

Skygge-psykologen: "Det hadde jeg ikke tenkt p. Men, la oss g tilbake til saken: Vil du ta imot hjelpen vi kan tilby deg?"

Sarah: "Eh... Ja... Men jeg vet ikke hva den hjelpen innebrer? Hva ligger i det..."

Skygge-psykologen: "Vi... Jeg... Nei, vi skal hjelpe deg til forst at du m klare deg selv."

Sarah: "Aha?"

Skygge-psykologen: "Ja. Frst forteller du oss alle dine hemmeligheter og deler alle vonde opplevelser du har hatt fra vugge til... jeg mener, fra du ble fdt... Og s forteller vi deg etterp at du m lre klare deg selv."

Sarah: "Men kan dere ikke bare si det med en gang... uten at jeg m fortelle alle snne ting? Det hres s vondt ut..."

Skygge-psykologen: "Det er ikke lett g i terapi!"

Sarah: "Men det hres ogs s undvendig ut... Hvorfor skal jeg rippe opp i alt mulig vondt og vanskelig bare for bli fortalt at jeg m klare meg selv?"

Skygge-psykologen: "Vi er ndt til kartlegge deg for kunne hjelpe deg, skjnner du..."

Sarah: "Men jeg skjnner ikke... N str jeg p egne ben... Alt som er vondt og vanskelig, er jeg jo fullt klar over. Og hvis mlet er at dere bare skal fortelle meg at jeg m st p egne ben... hvorfor m jeg da gjennom denne prosessen? Det hres s undvendig ut..."

Skygge-psykologen: "Vil du ha hjelp, eller vil du ikke?"

Sarah: "Eh... jo, jeg vil. Men jeg ser ikke at det skal kunne hjelpe meg..."

Skygge-psykologen: "Kan du ikke bare tenke at det er fint at du endelig kan f dele alle hemmeligheter og vonde opplevelser med et vilt fremmed menneske, og s skriver vi en liten journal og slenger p et par diagnoser, og s forteller vi deg at du m lre klare deg selv."

Sarah: "Jeg vet at noen synes det er fint f dele snt... Men jeg tror det vil gjre mer vondt enn vre til hjelp... Du kan jo bare si at jeg m klare meg selv med en gang, uten rippe opp i alt det vonde... Hvorfor m det absolutt sies til slutt, etter en snn prosess?"

Skygge-psykologen: "Fordi hvis vi ikke sier det, kan det hende du blir avhengig av oss..."

Sarah: "Avhengig? Av dere?"

Skygge-psykologen: "Ja, det kan hende du tror vi vil hjelpe deg videre. Og det vil vi ikke."

Sarah: "..."

Skygge-psykologen: "Nei, det kan vi ikke. Og det er derfor du er ndt til lre deg st p egne ben."

Sarah: "Ok, skjnner, men...."

Skygge-psykologen: "S, skal vi forske lande p en konklusjon? Vil du ha hjelp? Eller er du fortsatt usikker?"

Sarah: "..."

To be continued...
 

#psykiskhelse #psykolog #traume #traumatisk #mentalisering #samtaleterapi #pasient #psykisk #lidelse #cptsd #ptsd #dissosiasjon #selvskading #suicidal #hjelp #katastrofe #alene #krenkelser #amatr #ikkegy #hjelp #selvhjelp #stpegneben #ironisk #selvhjulpen #helsehjelp #psykologhjelp

 

Student og snart eksamen? - Her er fem lesetips for opptrappingen

Vi er alle forskjellige og lrer p ulik mte. For finne ut hvordan man best kan lese og forberede seg til eksamen, br man prve seg frem. Se hva andre gjr, gi det en sjanse - og prv noe annet dersom det ikke fungerer.

Her er fem tips du kan prve ut dersom eksamensnervene har begynt melde seg:

1. Bruk nyttige understrekingsmetoder.
Lner du bker fra biblioteket br du ikke streke under - det er superirriterende for nestemann som lner boka. Har du derimot egen bok, kan understreking bde hjelpe deg til bli oppmerksom p (og oppdage) viktige begreper og poenger, og hjelpe deg med finne tilbake til dem senere. Understreking blir imidlertid lite nyttig dersom du streker under (eller guler ut) setning p setning og avsnitt p avsnitt. Nr du skal repetere til eksamen, har du lite nytte av en bok som er 60% gul. Da kan det vre mer hensiktsmessig bruke en enkelt penn: Sett firkant rundt de viktigste begrepene/ordene/kategoriene - slik at de blir lettere finne igjen senere. Strek under korte biter av teksten som omhandler svrt viktig poeng. I tillegg kan du skrive stikkord eller korte, oppsummerende kommentarer i margen til de ulike avsnittene. Da vil du bde f en bedre innlring nr du bearbeider stoffet, og du vil enkelt kunne repetere hva boka handlet opp den siste uken fr eksamen.

2. Ta gode notater.
Hvis du lner bok fra biblioteket, kan det vre lurt ta notater underveis. Skriv alltid ned tittelen p kapittelet og underkapitlene - det gir (som regel) den beste indikasjonen p hva det du leser faktisk handler om, og det gjr det lettere ske opp temaene i boka senere. Du br derfor ogs skrive ned sidetall for hvor notatene er fra. Leser du p engelsk, kan det vre lurt skrive p norsk siden det ker bevisstgjring om innholdet og sikrer at du forstr det. Det er alltid en fordel gjengi med egne ord det du har lest. Noen synes ogs det hjelper skrive et sammendrag fra hvert kapittel. Det tar litt tid, men kan vre verd det hvis du virkelig nsker lre det du studerer.

3. Mind map
En fin mte f oversikt over et kapittel eller et tema p, er lage et tankekart (mind map). Det kan lages p mange mter, men den klassiske er sol-modellen: Du skriver navnet p boken/ kapittelet/ temaet i midten av arket og tegner en ring rundt; fra den tegner du streker til andre ringer hvor du skriver navnet p underkapitler/ underkategorier/ relaterte temaer osv. Ved behov kan du ogs lage streker fra disse igjen. Fordelen med tankekart er at de hjelper hjernene med sortere stoffet, og de kan vre enklere bruke nr man skal repetere til prven. Noen ser ogs kartet billedlig foran seg under prven.

4. Tegninger
Noen mennesker husker lettere tegninger, og dette kan utnyttes nr man leser til eksamen. Du kan lage ikoner, figurer og modeller som symboliserer og illustrerer det du har lest. Husker du ikonet, husker du gjerne det som var assosiert med det. I tillegg aktiverer du hjernens kreative sider, og det er bare et bonus.

5. Naturlyder
Det finnes mange gode videoer p YouTube med ulike naturlyder. Fuglesang, klukking fra bekker, blgebrus, regn, torden, osv. pvirker sinnet p en positiv mte som fremmer lring. Det virker dessuten beroligende, noe som bare er en fordel hvis man plages av stress og angst fr eksamen. Prv deg fram og finn noe du liker! Her er et par forslag:

Uansett hva du studerer - LYKKE TIL!!!

#student #eksamen #forberedelser #eksamensangst #eksamensnerver #eksamenspress #stress #studier #studietips #lesetips #lese #bibliotek #mindmap #mind #naturlyder #naturesounds #mental #mentalboost #karakterpress

Psykisk sykdom, stigma og fordommer - - - i samfunnet generelt og innen offentlig psykiatri


 

- Mer penhet om psykisk helse!

- La oss fjerne tabuer knyttet til psykisk helse!

- Nei til stigmatisering av psykisk syke!

- Du er god nok!

- Vi er alle mennesker! Vi har alle en psykisk helse!
 

Mer fokus p psykisk sykdom har skapt mer penhet og aksept i samfunnet. Mange fordommer har blitt fjernet idet kt kunnskap oftest bidrar til fjerne frykt og ville fantasier. Nr kjendiser str frem med sine psykiske lidelser eller vansker, bidrar det til fjerne ideen om det sorglse, glamorse liv. Noen finner trst i at de str fram, andre finner nye forbilder.

Likevel opplever mange som har psykiske lidelser at det fortsatt er mange fordommer og stigma knyttet til deres situasjon. Hva hjelper det om andre har kt kjennskap til forekomsten av depresjon, angst eller traumelidelser, hvis de ikke forstr hvor vanskelig det kan vre fungere i hverdagen med slike lidelser? Hva hjelper det f en diagnose som anerkjenner at man har det vanskelig, nr man samtidig stemples som lat, unnasluntrer, svak eller bare ustabil?

Mens de som har noks lette erfaringer med psykiske vansker oftere synes mene at fordommer og stigma ikke lenger er et problem, oppleves det ofte annerledes av dem som i strre grad selv har problemer. Det er kanskje ikke s underlig - man m ofte erfare slike ting for forst det.

Tiltak for fjerne fordommer og stigma rettes ofte mot samfunnet generelt. Det viktigste tiltaket er kanskje folkeopplysning: Fokus p relevante temaer, normalisering og holdningskampanjer. gi lidelsen et ansikt - enten i form av en kjendis eller en tilfeldig person - er et virkemiddel i s mte. Jeg har hrt flere si at de fr aha-opplevelser nr de ser at "helt vanlige mennesker" - som dem selv - kan ha ulike typer lidelser. Gjenkjennelse skaper kt forstelse, mer empati og mindre fordommer.

Imidlertid er det en egen kategori mennesker som ofte overses nr stigma og fordommer mot psykiske lidelser diskuteres: Ansatte i offentlig psykiatri. Disse har gjennom utdanningen tilegnet seg kunnskap som befolkningen ellers ikke har, og de har i mtet med pasienter ftt kjennskap til hvordan psykiske lidelser kan virke deleggende p livsutfoldelsen. Kanskje like viktig, lidelsen har ftt et ansikt. Mange ansikter.

De har med andre ord alt det som tiltakene rettet mot samfunnet generelt, inneholder!

Likevel finnes det svrt robuste fordommer og stigma nettopp innad i denne gruppen. De er utdannet og lnnet for hjelpe dem som sliter - samfunnet har nemlig ordnet det slik fordi det har skjnt at mennesker med psykiske lidelser trenger hjelp. Likevel opplever mange pasienter at de blir mtt med mindre forstelser, mindre empati og mer fordmmer hos ansatte i psykiatrien enn hos andre de kjenner. Helsepersonellet kan kanskje flere begreper som beskriver og oppsummerer symptomene og plager. Men forstelsen for hva det vil si vre menneske i alt dette, blir altfor ofte s forsvinnende liten.

Hvorfor er det slik?

Kanskje fordi ansatte i offentlig psykiatri gjennom utdanningen har lrt betrakte alt som sykelig. Mens holdningskampanjer rettet mot samfunnet sker skape aksept og alminneliggjring, er grunnholdningen i psykiatriutdanningen at alt handler om noe som ikke er som det br vre og som er unormalt. I tillegg kan ansatte som lar seg styre av empati, raskt bli rdet av sine mer erfarne kolleger til vre forsiktig slik at de ikke blir utnyttet av pasientene. En pasients nske om bli sett, hrt, forsttt og hjulpet, blir alt for lett tolket som en patologisk utnytting av terapeuten som han/hun m beskytte seg mot.

Selv om helsepersonell selv sker sttte, trst og bekreftelse hos sine kolleger i vanskelige situasjoner, er grunnholdningen at pasienten m lre klare seg selv. En pasient som sker sttte, trst og bekreftelse er nemlig patologisk.

Mens helsepersonell unnskylder sine feil og mangler med at de bare er mennesker, er grunnholdningen at pasientens feil og mangler definerer ham/henne som patologisk. Det er som om man det yeblikket man blir "pasient", har mistet sin menneskelighet. Man blir et sett med symptomer, feil og mangler som samlet sett utgjr en (eller flere) diagnose(r).

Hva kan man gjre med dette?

Antakelig er det behov for en omfattende holdningskampanje, der ansatte i psykiatrien lrer betrakte pasienter som like menneskelige som dem selv. De har de samme behovene i de samme situasjonene. Kanskje vil dette bli overveldende for helsepersonell ta inn over seg. spalte av andre som en annen kategori er nemlig en god forsvarsmekanisme. S kanskje m en mer hensiktsmessig egenomsorg innfres allerede tidlig i studiet, slik at de som har fullfrt utdanningen i strre grad blir satt i stand til vre gode hjelpere.

Jeg tror uansett det er ndvendig med mlrettede tiltak for skape kt bevissthet blant helsepersonell, samt gi dem redskaper til bedre mestring, for fjerne de mer robuste fordommer og stigma som finnes mot psykiske lidelser i offentlig psykiatri.

#psykiskhelse #psykiskelidelser #fordommer #stigma #psykisk #psykiatri #offentligpsykiatri #helsevesenet #helse #uhelse #pasient #psykolog #psykiater #helsepersonell #lege #dps #tabu #penhet #samfunnet #samfunnsproblem #holdninger #toleranse #empati #forstelse #holdningsendringer #diagnose #symptomer #menneske #menneskelig

Turist i egen by - HST P UNIVERSITETET I OSLO

"Gult er kult!" pleide mine kinesiske venner p ungdomsskolen si. Nr det gjelder hsten, vil jeg si at fargeforandringene p trrne er noe av det fineste - og kuleste - med hele perioden. Regn har sin sjarm, og stjerneklare kvelder og flotte solnedganger likes. Men de gule, rde og orange trrne m bare nytes til fulle.

- So, enjoy!

     


#hst #blindern #uio #universitetetioslo #vakkert #hstfarger #tenkpositivt #turist #turistiegenby #universitetsbiblioteket #georgsverderups #ub #oslo #hstmemoriarer #fotoshots

Hva er "victim-blaming"? - - - Nr ofre for overgrep, sykdom osv. blir til syndebukk

Overgrep og seksuell trakassering. Vold i hjemmet eller utroskap. Mobbing. Fattigdom og arbeidslshet. Eller kanskje endog sykefravr p grunn av fysisk eller psykisk sykdom.

Vi vet at de som rammes, ikke er skyld i slike forhold.

Vi vet at en person kan gjre det drlig p skolen og kanskje droppe ut p grunn av mobbing; vi vet at den unge dama ble dopet ned p festen og ikke kunne forhindre overgrepet; vi vet at mannen i nabohuset sliter med forsrge familien til tross for sine tre jobber og mange vkenetter; vi vet at vr sykemeldte kollega ikke kan hjelpe for sin sykdom.

Likevel ender vi ofte opp med klandre 'offeret' for hans eller hennes ulykke - uavhengig om det handler om overgrep (fysisk, psykisk, seksuelt) med en tydelig og kjent overgriper, eller om det handler om sykdom, naturkatastrofer og fattigdom. De som rammes, m p en mte rettferdiggjre seg og sine handlinger:

Mobbeofferet blir kanskje spurt eller mistrodd - hva var det han gjorde frst som trigget gjengen til mobbe ham? Hun som ble voldtatt, blir kanskje forhrt om hva slags klr hun hadde p seg, hvor mye hun hadde drukket eller hvordan hun oppfrte seg - var hun ikke litt flrtete med den mrkerde leppestiften? Mannen med de tre jobbene blir mistrodd som uansvarlig som ikke kan ta vare p familien sin - hva bruker han egentlig pengene p? Vr syke kollega blir tolket som lat og som en som ikke vil jobbe - bildet hun la ut p Facebook av katten i hagen viser da at hun ikke kan ha det s ille?

Hvorfor er det slik? Hvorfor klandrer vi andre eller mistror deres uskyld i forhold vi egentlig vet at de ikke kan noe for, og som vi vet at egentlig gjr dem til ofre?

En teori som stammer fra 1960-tallet, kalt "just-world bias", peker p den grunnleggende menneskelig rettferdighetssans: vre vitne til eller erfare at uskyldige mennesker lider, bryter med vr opplevelse av verden som rettferdig. For beskytte oss selv mot dette noks utrivelige faktum, gjr hjernen en re-fortolkning av situasjonen. Vi ender opp med skape oss et nytt bilde av 'offeret' der vi faktisk - bevisst eller kanskje mer ubevisst - rakker ned p 'offeret'. For hvis 'offeret' ikke er s uskyldig likevel, blir ikke verden der ute s truende for oss.

tro p en rettferdig verden bidrar til gjre livet lettere for oss selv. Det er lettere sette seg ml og arbeide mot dem hvis vi tror at ting vil ordne seg og at fremtiden vil bli god. P norsk har vi et uttrykk som p en god mte illustrerer dette: "Det ordner seg for snille piker". Jeg har hrt det mange ganger selv, og for  vre helt rlig s kan jeg ikke fordra det - nettopp fordi det ikke er slik verden fungerer. Dette uttrykket er likevel et godt eksempel p den grunnleggende holdningen som ligger bak "victim-blaming", klandring av offeret:

Det ordner seg for snille piker. Og nr det ikke ordner seg - s kan det ikke bety annet enn at piken ikke er snill.

Vi kan beskytte oss selv ved tenke p denne mten. Men samtidig legger vi sten til byrden for den som opplever overgrep, mobbing, fattigdom eller sykdom. En mann eller dame som har opplevd voldtekt, vil naturlig nok oppleve det belastende og krenkende hre sprsmlet: "Hvorfor gjorde du ikke mer for stanse det?" Slikt ker bare flelsen av skyld og skam, og dermed ogs faren for senvirkninger, som PTSD.

"Victim-blaming" trenger ikke vre s tydelig som dette. P et mer subtilt niv kan det vre du tenker om naboen som nettopp hadde innbrudd: "Jaja, jeg har i hvert fall alarmen p om natten." - hvori du implisitt sier at han ikke var forsiktig nok, og derfor gikk det som det gjorde.

For motvirke "victim-blaming" m vi ganske enkelt forske sette oss inn i den andres sted. Hvordan ville vi fle oss dersom det var vi som opplevde det de har opplevd? Forskning har vist at empati reduserer "victim-blaming". Vi er alts ndt til vre bevisst og fre oss selv gjennom en totrinns prosess for unng tendensen til "victim-blaming":

(1) Vi m vre villige til sette oss selv til side: Livet kan ikke frst og fremst handle om beskytte oss selv mot ubehagelige inntrykk, tanker og flelser.

(2) Vi m stille oss sprsmlet om hva vi selv ville fle dersom vi var i den andres sted?

P den mten kan vi oppdra oss selv til bli mer empatiske, mindre dmmende og bedre medmennesker med dem som lider og som trenger oss.

Dette innlegget er i stor grad basert p artikkelen "Why Do People Blame the Victim?" i Psychology Today og innlegget "Why we're psychologically hardwired to blame the victim" i The Guardian.

#psykiskhelse #offer #skyld #skam #overgrep #metoo #psykologi #seksuelltrakassering #victim #blaming #victimblaming #overfall #vold #mobbing #ptsd #empati #holdningsendring #snillpike #flinkpike #fattigdom #psykisksykdom #sykdom #sykemelding #nav #arbeidsls #krenkelser

Verdensdagen for psykisk helse, visst....

Du verden... Alt jeg har fokusert p psykisk helse de siste rene, og s klarer jeg ikke f med meg at det er Verdensdagen for psykisk helse i dag... Da var det kanskje sant, da, det jeg flte da jeg s meg selv i speilet i dag tidlig. Hodet sitter ikke helt p plass...

Det er jo egentlig helt selvflgelig at jeg vet at 10. oktober ER Verdensdagen for psykisk helse. Men n fler jeg meg helt lost... Jeg fikk det med meg til slutt, da - men det var bare fordi jeg flger en haug med sider p Facebook som handler om psykisk helse. Og da lurer jeg p: Hvor mye fr man egentlig med seg av dette fokuset p psykisk helse hvis man ikke allerede er opptatt av det og...tja, flger slike sider p Facebook?

nsker uansett alle en god psykisk helse dag! Og det var en god nyhet at Else Kss Furuseth fikk penhetsprisen - det fortjener hun s mye etter at hun har laget disse filmene om selvmord! Gratulerer til henne ogs!

Ja til mer fokus p psykisk helse og raushet!

#psykiskhelse #verdensdagen #psykiskhelse #psykisk #penhetsprisen #else #furuseth #10oktober

Kan angst ta livet av meg?

Jeg gruer meg snn til timen hos psykiateren i morgen at jeg ble spist opp av angst i hele natt. Gnage, gnage, gnage... i hele brystet og ut i armene. Skikkelig ubehagelig - i alle fall tilstrekkelig ubehagelig til ikke f sove. Jeg vet jo hva det er, s jeg er ikke redd for smertene og symptomene, men fy sren hvor deleggende det er for nattesvnen.

Jeg fler jeg enn ikke har tatt igjen svnen fra de dagene jeg var p sykehuset i august (der kan man bare glemme sove... et kvarter hver natt, kanskje, eller et par timer hvis man er riktig, riktig heldig). Det er kanskje det som er verst.

Jeg blir mer psykisk sliten av vre trtt, og alt virker ti ganger mer kjipt enn det normalt ville vre. I det perspektivet har jeg faktisk spurt meg selv om denne angsten kommer til ta livet av meg...

Hper bare ikke det blir likedan i natt. Jeg br ikke grue meg til snakke med den snille psykiateren min, men vi har ftt en tillitsknekk... dvs. jeg stoler ikke p ham lenger, bl.a. fordi jeg fler han ikke hjalp meg da jeg sa jeg begynte bli verre i august. Aner ikke hva han skulle gjort, men s har jeg heller ikke 10 r med psykologiutdanning... Hadde noe vrt gjort, ville jeg kanskje sluppet de tre turene p sykehuset og den grusomme turen til legevakta uka etter... Vil s gjerne stole p ham, men dette er vanskelig... Hvis ikke han tar meg p alvor, hvem vil da gjre det?

#angst #svnproblemer #psykiater #cptsd #depresjon #psykiskhelse #psykisk #ubehag #lei #trtt

Diaolog med skygge-psykologen #1: "Du skader deg selv for at vi skal synes synd p deg." (Basert p en sann historie...)

Skygge-psykologen: "Du skader deg selv for at vi skal synes synd p deg."

Sarah: "Det gjr jeg ikke. Jeg tror ikke dere ville synes synd p meg om jeg hadde ftt en murstein i hodet! Jeg liker dere ikke en gang. Jeg skader meg fordi jeg ikke har noen snakke med, og fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjre i denne situasjonen. Dere har gjort alt mye verre..."

Skygge-psykologen: "Ha! Tror du ikke jeg kan lese tankene dine?! Du gjr det for teste oss!"

Sarah: "Kan du ikke slutte la alt handle om dere? Jeg skader meg fordi jeg trenger det, fordi jeg ikke orker mer, og det fungerer! Dere har ikke sett en brkdel av alle srene mine..."

Skygge-psykologen: "Ph! Jeg vet du prver teste oss!"

Sarah: "Du er analfabet! I hvert fall klarer du ikke lese mine tanker! For jeg har aldri tenkt det! Og jeg har aldri gjort det! Hvorfor kan du ikke heller sprre meg og hre p hva jeg sier?"

Skygge-psykologen: "Jeg driter i hva du sier. Jeg skriver det i journalen din. Jeg skriver at du endelig har innsett hvorfor du selvskader..."

Sarah: "Jeg har forskt fortelle i flere uker hvorfor jeg selvskader. Du hrer ikke etter! Ingenting har handlet om at jeg er redd for miste dere eller vil at dere skal synes synd p meg..."

Skygge-psykologen: "Da har jeg skrevet: Hun innser at hun bruker selvskading for kommunisere til andre."

Sarah: "Det er jo bare tull! For det frste bruker jeg ikke selvskading for kommunisere med andre. For det andre har jeg slett ikke innsett det!"

Skygge-psykologen: "Da fyer jeg til at du har drlig evne til mentalisering..."

Sarah: "Hva?!??"

Skygge-psykologen: "Det betyr at du ikke klarer forst deg selv, dine flelser og dine handlinger. Eller tolke andre, for den saks skyld."

Sarah: "Unnskyld meg! Men jeg mener det er du som mangler evne til mentalisering. Du sitter jo der og finner p tanker som jeg aldri har hatt..."

Skygge-psykologen: "Jo, n str det i journalen, s da sier vi det slik."

Sarah: "Men det blir ikke sant bare fordi du sier det!"

Skygge-psykologen: "Jo, i min bransje blir det det."

To be continued...
 

#psykiskhelse #psykolog #traume #traumatisk #mentalisering #samtaleterapi #pasient #psykisk #lidelse #cptsd #ptsd #dissosiasjon #selvskading #suicidal #hjelp #katastrofe #alene #krenkelser #amatr #ikkegy #dps

Kjre Fylkesmannen, Du kan hjelpe eller du kan delegge folk - hva velger du?

Kjre Fylkesmannen*,

Det er noe jeg vil fortelle deg. Du fr nok mange saker fra fortvilte pasienter. Noen fr du kanskje et snev av medlidenhet med, og du bestemmer deg for gi dem medhold p faglig grunnlag. Andre gir du blaffen i, og du bestemmer deg for at de p faglig grunnlag kan f seile sin egen sj.

Du begrunner det alltid ut ifra din egen faglighet - og tror at alle vi andre mennesker ute i den store verden lar oss lure, at vi tror du faktisk vurdere objektivt og riktig. Men den eneste du lurer er deg selv. Og det er nok bra, ellers ville det kanskje g ut over nattesvnen din...

Men du vet - vi kan faktisk lese vi ogs. Vi vet hva lovene sier. Og vi vet hvor villkrlig de blir behandlet. Den eneste forskjellen mellom oss og deg, er at du har makt til gjre noe med det. Det har ikke vi. Vi er helt prisgitt deg og din goodwill. For det handler i grunn ikke om noe annet enn goodwill. Liker du oss, hjelper du oss. Liker du oss ikke, eller er i DET humret, hjelper du oss ikke. Vi lar oss ikke lure av at du skriver ordet "konklusjon". Det er din subjektive mening som saksbehandler, og det er mange av oss som ser at du gjr en slett jobb.

Du skal vre den som beskytter oss mot overgrep fra systemet. Men nr du gir blaffen, har vi ingen sikkerhet - ingen hjelp - ingen garanti. Vrt liv blir delagt, kanskje fordi du bare gjr en drlig jobb. Men du er flink til lure deg selv til tro du handler p faglig grunnlag. Som om du har en nesten guddommelig innsikt som gjr deg i stand til bedmme saker du egentlig aldri fr tid til sette deg godt nok inn i. Saker du kanskje har ftt hre konsekvensene av, men som du likevel velger gi blaffen i.

Kanskje tror du at du alltid vil slippe unna med det. Men fr eller siden kan det hende at noe vender tilbake. Kanskje karma finnes. Eller kanskje en eller annen 'bruker' bare gr bananas og lar deg f fle det han mener du fortjener. Du vil kanskje fle det urettferdig om de delegger ditt liv - men tenker du over at du kanskje har delagt deres liv? Ikke fordi du ndvendigvis var overgriperen, men fordi du var den som var i posisjon til gjre noe med det. Og du valgte la vre.

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil kunne f deg til tenke gjennom hvor mye urett du gjr mot folk med se gjennom fingrene med urettferdighet og lovbrudd, men jeg er fdt med optimisme p beina. Derfor fortsetter jeg hpe. Og derfor skriver jeg ut i luften.

Ha en god dag, da, Fylkesmannen! Og ikke glem det jeg sa! Du kan hjelpe folk, og du kan la vre. Jeg hper du velger det frste!

mvh
Sarah
 

* institusjonen (med saksbehandlerne), ikke selve lederen (fylkesmannen)


#fylkesmannen #urettferdig #helsevesen #lover #lovbrudd #pasientrettigheter #brukerrettigheter #klage #oslo #pasient #rettigheter #sikkerhet #helsevenenet #ikkegiopp

Er du klar over hvor vondt det er f en pilleboks i hodet??

cof

Jeg br kanskje takke deg for at du dlja en boks med multivitaminer i knollen p meg? Jeg fikk faktisk ganske vondt i hodet etterp. Og det er fortsatt mt nr jeg tar p det.

Tror du jeg har overflod av hjerneceller, liksom? Jeg sliter nok med f aktivert de jeg n har...

Ja, du syntes vel du hadde en god grunn. Men godt var det likevel ikke.

Jeg er nok en smule fornrmet p deg n. Men kanskje burde jeg bare takke deg? Det var jo en real sunnhetsbombe...

S, kjre Selvskading, takk skal du ha! Takk for at du beriker livet mitt med bomber og granater, stjerner og pip-pip'er...

#selvskading #psykiskhelse #cptsd #emosjonell #dysregulering #emisjobelldysregulering #vondeminner #drittdps #dps #hodepine #multivitaminer #hjerne #koko

Angsten som stikker i hjertet - den beste sammenlikningen jeg kan finne!

Den stikkende angsten er som det yeblikket du oppdager at sikkerhetsbylen ikke er festet og du et at berg- og dalbanen snart vil kaste deg rundt i loopen. Slik er panikken. Slik er kroppens beredskap. Det er bare at du egentlig befinner deg p trygg grunn. Angst er sjeldent rasjonell...

Angst ER flt. En ting er den subtile angsten som kom i stadig kende styrke etter hvert som jeg forskte fortrenge alle vonde minner, tanker og flelser. Den kom mest nr jeg kom hjem, og srlig nr jeg skulle legge meg.

Men etter at jeg avbrt "fortrengingsprosjektet" - ikke fordi jeg ville eller klarte det, men pga moren min og hennes angst - og startet opp igjen med psykiatersamtale og psykomotorisk fysioterapeut denne uka, har jeg vrt i en mental forvirret boble. Det var en krevende omstilling, og den mtte skje brtt...

Jeg trodde kanskje angsten var en slags svette som poppet ut fordi jeg fortrengte alt jeg kunne, og at kanskje den ville forsvinne nr jeg n pnet opp igjen for det som hadde skjedd og for stole p andre mennesker. Men nei, da. I natt kom mr. Angst p besk sterkere enn p lenge.

Det var srlig da jeg skulle legge meg (og jeg merker den kommer n bare av at jeg tenker p senga...). Men da jeg lukket ynene for sove, tok det helt av. Det stakk som kniver i hjertet, var kjempevondt i hele brystet og ilte ut i armer og ben som isende ubehag.

Det kan vre lettere illustrere det som skjedde med bilder - bilder fra situasjoner hvor det er normalt fle frykt og alarmberedskap. Den beste sammenlikningen jeg fant var den med berg og dalbanen. Du har nettopp satt deg i vogna og det kribler litt i magen. Plutselig begynner den kjre, og du oppdager at de ikke har festet sikkerhetsbylen over deg. Du er p vei opp en bratt bakke og vet at det snart blir en tur i loopen. Du skjnner at du vil bli kastet ut, og det er helt naturlig at du fler et kraftig stikk i brystet, en sort klump i magen og isinger utover armene. Kroppen settes i full beredskap. Kan du unnslippe katastrofen? Hvordan? Du m handle raskt!

Slik fles det - bare at du befinner deg et helt trygt sted. I mitt tilfelle l jeg godt under dyna. Det var jeg fullt klar over, men kroppen var i full beredskap likevel. Panikk. Vondt var det ogs. Jeg skjnner godt de som oppsker legevakta fordi de lurer p om de har ftt hjerteinfarkt. Det stakk skikkelig. Men jeg kan nok om fysiologien til vite at det ikke var det. Men denne vissheten hjalp ikke nevneverdig mot smertene og ubehaget. Og det hjalp heller ikke at jeg ikke kunne komme p noe som helst rsak til at jeg skulle vre redd eller grue meg. Anfallene kom i jevne blger, srlig nr jeg forskte sove...

S det ble lite svn i natt, for si det slik. Jeg ser i ettertid at det var mange ting jeg kunne forskt, men jeg kom ikke p det da. Jeg ba en ekstra aftenbnn, surfet litt p facebook og endte opp med se en film. Filmer er fantastisk hjernedop. Det hjalp. Og s tok jeg litt ekstra sovemedisin. Sovna litt p morgenen, og da var det ny runde med grt og fortvilelse... og selvskading. S noe var det nok som ville ut.

Jaja, n sitter jeg p biblioteket og leker student. Say cheese!

#psykiskhelse #psykiatri #angst #depresjon #cptsd #traumer #dissosiasjon #fortrenging #hjelp #pasient #minner #natt #svn #brystsmerter #redd #uro #panikk #panikkangst #sliten #selvskading #sr #smerte #indresmerte #psykisksmerte

Selvtest for depresjon - - - "Snakk med fastlegen din eller en psykolog s fort som mulig"

I dag dumpet jeg over en test for depresjon - online - p norsk. Selvsagt klarte jeg ikke la vre ta den. Det var ikke s mange sprsml, og nr man har besvart, kan man sende den inn og f en liten vurdering som svar.

Mitt svar ble: "Svarene du ga p testen, viser at du kan ha  en depressiv episode som krever behandling. Vi anbefaler deg :
- Snakke med fastlegen din eller en psykolog s fort som mulig. Han/hun kan hjelpe deg til avklare om du har en depresjon og gi deg rd om hvilken behandling som kan passe for deg."

Jeg lurer p hvordan man behandler en ren depresjon... N har jeg jo en psykiater, men vi jobber med CPTSD... Han har sagt at det ofte inkluderer bde depresjon og angst, s det er nok en del av hele pakka. Men jeg lurer virkelig p hvordan man ville f behandling om man hadde en ren depresjon... Man rekker jo ikke over alt nr tiden man fr (45 min/uka) er det samme...

Vel, om du nsker ta selvtesten for depresjon, kan du finne den her:
https://ifightdepression.com/no/selvtest

Fikk inntrykk av at det er en god side, og en god start dersom man lurer p om man kan ha depresjon (uten at det er pvist enn). Man br bare vre obs p falske positiver - dvs. normale reaksjoner (som likner!) hvis man har opplevd noe trist eller flt.

#depresjon #selvtest #ifightdepression #psykiskhelse #nedstemt #cptsd #psykiater #psykolog

 

 

Jaja, s var det tilbake til psykiateren...

Ting gr ikke alltid som planlagt. Og ting gr ofte ikke slik jeg planlegger...

Tidligere nr jeg har forskt late som om alt er ok, som om ingenting dritt har skjedd og som om jeg er helt friskt (ingen symptomer her, nei, bare innbilning) - s har det p ett punkt gtt skeis. Jeg har sjelden vrt srlig "stabil", som det heter, og det har endt med at jeg har "klikket" - og f.eks. lpt ut i t-banen. ----- Ja, jeg innrmmer: Det var min skyld at banen i helse Oslo stoppa opp 1/2 time i fjor vinter!..... Selvsagt ikke noe jeg er stolt av, men snn kan det g nr man er uheldig og fr en slem psykolog p DPS, som skriver at pasienten blir bedre nr hun i virkeligheten blir (og sier at hun blir!) verre...

I vres forskte jeg igjen, og det gikk like skeis. Det var da jeg kjpte det fine armbndet mitt, forresten. Men nok om det. Heller ikke da var jeg mentalt i stand til klare ignorere alle flelser og hendelser. Prosjektet var dmt til mislykkes.

Denne gangen klarte jeg det. Dvs. mentalt kunne jeg virkelig ha ignorert og fortrengt alt sammen. Og kanskje hatt et fantastisk, normalt liv (med litt jevne innslag av selvskading og hrverk for holde meg innafor boksen, men la g). Men neida, skjebnen ville ikke la det skje denne gangen heller.

Jeg har vokst opp med en mor med angst - primrt for meg. Og den angsten m jeg stadig ta hensyn til. Derfor har jeg forskt si minst mulig om problemer og sykdom. Hun fikk ikke vite at jeg hadde vrt p DPSen fr jeg sluttet, for eksempel. Etter selvmordsforsket i fjor hst, ble angsten selvsagt verre, og det har tatt mange mneder trappe ned kontrollen (hennes over meg) fra flere meldinger daglig til en fast melding om kvelden og noen f sporadiske p dagtid.

Alt m evalueres og planlegges, "hva skjer hvis jeg gjr X... og hva kan konsekvensen av det bli hvis s Y..." Vel, jeg tenkte det var greit si p forhnd at jeg vurderte slutte hos psykiater og fysio og det der. Og sa jeg var blitt spass mye bedre (jeg kunne jo ikke si at jeg ikke orket mer fordi det ble for vanskelig...). Dessverre slo planen fullstendig feil, og angsten kte. Noe jeg fikk merke i morgest, da hun hadde varslet ambulanse og sltt full alarm fordi jeg ikke hadde svart p en melding...og hun hadde begynt ringe meg etter 30 minutter, noe jeg ikke hrte siden jeg var i dusjen.

Jeg ble selvsagt ikke s glad. Jeg er redd for at slike "ulv, ulv"-hendelser vil ta fra meg den eneste sikkerheten jeg egentlig har i akuttsituasjoner (alts at de ikke vil ta det alvorlig hvis jeg virkelig skulle trenge det igjen). Dessuten.... det var jo ikke gtt en time en gang og vi hadde ingen avtale! Det var litt pinlig.......

Eneste forklaring p denne atferd m vre at jeg har sluttet hos psykiateren. Eneste lsning: Begynne hos psykiateren igjen og starte opp igjen med flere meldinger daglig til faste tider. Det fles litt kjipt (jeg er jo over 30...), men jeg har jo en viss forstelse for at hun er redd. (Men det er ironisk... akuttpsyk behandler det som om jeg har en flis i fingeren, mens min mor er nr et sammenbrudd for samme grunn... slitsomt vre i midten og fle at "flisa mi" tar knekken p andre). Men jeg skjnner henne likevel, og dette er uansett bedre enn at alarmen gr igjen...

Heldigvis var psykiateren forstelsesfull, og vi avtalte at jeg kan komme p fredag.

So.... Ho-ho-ho....Here we go again....

#psykiskhelse #psykiater #traume #akutt #psykiatri #113 #ambulanse #helsehjelp #pasient #angst #bekymring #prosjekt #failure #mislykket #suicidal #depresjon #cptsd #dissosiasjon #vanskelig #nysjanse #viprverigjen #behandling #alene #hjelp #selvskading

God aften, mitt navn er Angst!

mde

Det er ikke ofte jeg fr besk s sent p kvelden. Men min gode venn Angst tar av og til turen innom. Det var ikke ofte jeg s ham for noen r siden, men de siste par rene har vi blitt godt kjent.

Egentlig vet jeg ikke s mye om ham. Han er ganske uforutsigbar. Og ganske innpsliten. Det er vel de to ordene som beskriver ham best.

Ja, hvorfor kommer han stadig om kvelden? Og hvorfor hjem til meg?

Den vanen fikk han da jeg var p DPSen. Jeg tror jeg mistrivdes der s mye at jeg gruet meg veldig i flere dager fr jeg skulle dit. Men srlig kvelden fr. Da kom Angst og tilbd seg lse hele problemet. Han tok over hele saken, tok styringa og kontrollen, og deler av livet mitt.

Etter hvert slo han seg ned som flge av at jeg mistet kontrollen og skadet meg. Det var skremmende i seg selv, og enda verre fordi ingen trodde meg eller ville hre nr jeg ropte om hjelp. Men Angst hrte. Her fant han sin nisje.

I flere mneder stod Angst innenfor dra og ventet p meg nr jeg kom hjem. "Velkommen hjem!" sa han alltid hjertelig. Jeg klarte aldri takke ham. Ville bare ut igjen. Men vi mtte pent tilbringe kvelden sammen, Angst og jeg.

Slik fortsatte det, selv om bde DPSen og det verste kontrolltapet var tilbakelagt. Jeg hadde sluttet dra p DPSen, og jeg hadde sluttet med medisinene de ga meg - de jeg ikke tlte, og som gjorde at jeg stadig skadet meg selv. Men minnene var der, bde i bevisst og fortrengt format. Derfor fant Angst alltid en unnskyldning for ta turen innom. 

"God kveld..."

S gikk det litt bedre, helt til forrige runde med tre sykehusinnleggelser pga egentlige ufrivillige overdoser. Det var tre forferdelige runder. Ingen hjalp meg. Ingen trstet meg. Men Angst var der. Ja, n hadde han virkelig god grunn til det.

De siste ukene har han stort sett latt meg f vre i fred. Helt til i kveld.

"God kveld..."

Jeg er ikke enig. Det er ikke godt. Jeg vil at han skal g. Jeg vil legge meg og sove. Jeg skjnner ikke hvorfor han m vre her n.

"Skjnner du ikke?" Han ser p meg med sprrende yne og med et smil om munnen.

Nei, jeg skjnner det ikke. Kanskje var det fordi jeg avbestilte timen min hos psykiateren p onsdag. Jeg sa bare at jeg ikke kunne komme. Men hvorfor skulle det stresse meg? Jeg vil bare glemme alt sammen!

"Skjnner du ikke?" gjentar han.

Nei, jeg rister p hodet. Jeg skjnner ikke. Jeg har der bra n. Jeg klarer meg selv. Alt gr bra. Ingenting av det vonde har skjedd. S jeg skjnner ikke...

Han smiler bredere og bredere, helt til munnen nr ut i et digert glis.

"Skjnner du ikke...?"

 

#angst # CPTSD #psykiskhelse #psykisk #psykiater #uro #traume #selvskading #cipralex #bivirkning #selvmordsforsk #dissosiasjon #kveld #lakenskrekk #redd # trtt #sliten #alene #helsehjelp #dps #nightmare #psykiatri #pasient #fortrenging #triggere #minner #glemme

Kur mot ensomhet

Man er aldri s ensom

som nr man lengter etter selskap

Den beste kuren mot ensomhet

er slutte lengte


Vi mennesker er sosiale av natur. I hvert fall de fleste av oss. Psykiatrien har karakterisert dem som ikke er det, som "avvik" - utviklingsforstyrrelser og personligehtsforstyrrelser. Det er normalt ske, trives i og lengte etter sosialt samvr med andre. Men hvis pendelen svinger for langt ogs denne veien, blir det atter en gang karakterisert som "avvik" - personlighetsforstyrrelser.

Mellom disse to ytterpunktene finnes et hav av nyanser av smerte, drmmer og lengsel. Det er derfor sosial ekskludering fungerer s effektivt til straffe eller delegge noen. Opplevelsen av ensomhet virker nedbrytende p psyken og deleggende p helsen. I srbare situasjoner - tap, krenkelser, sykdom, sorg- er vi ekstra srbare. Da er lengselen ekstra stor - lengselen etter sttte, trst, sympati, vennlighet, forstelse, hjelp, samvr. Lengselen etter ikke vre alene.

Derfor handler det ikke om antall mennesker man omgs, men om hvorvidt denne lengselen blir tilfredsstilt eller ei. Man kan fint dele seng med noen og samtidig fle seg mutters alene - nettopp fordi denne lengselen ikke blir mtt. Tilsvarende kan en person leve alene i demarken uten fle p ensomhetens smerte - nettopp fordi vedkommende ikke lengter.

Tilbake til innledningen. Kan man bare slutte lengte? Er det ikke slik som sult eller trste - for kan man bare slutte lengte etter mat nr man er sulten, eller slutte lengte etter vann nr man er trst? Det er naturlige behov som er helt menneskelig nske f tilfredsstilt. Men vi vet ogs at jo mer vi tenker p det, jo mer vi fokuserer p sultens og trstens ubehag, jo verre blir det. Og jo mindre man tenker p det, jo lettere blir det vre situasjonen.

Ensomheten er smertefull. Men det er ogs slik her at jo mer man tenker p det, jo mer man fokuserer p ensomhetens smerte og opplevelsen av urettferdighet, jo tyngre blir det bre. Jo mer man lengter, jo strre blir smerten. Og ingen smerte er lett ignorere. Men man vet at selv fysisk smerte kan bli mindre dersom man forsker flytte fokus, forsker distrahere seg med noe annet - hjernen er nemlig ikke s god p hndtere mange stimulig p en gang.

si "Ikke tenkt p smerten!" hjelper sjelden. Det er den klassiske: "Ikke tenk p en hvit elefant!" - hvor mange tenker ikke akkurat n p nettopp en hvit elefant? Men flytte fokus er alltid en mulighet, selv om det til tider kan kreve lengere tid med velse - som s mye annet.

Kan man slutte lengte etter selskap, sttte, trst og nrhet? Her vil nok mange vre uenige. Det er uansett mulig ikke la det vre i sentrum for all tankeaktivitet.

Lengselen kan faktisk opphre - dersom den blir tilfredsstilt. Nr noen mter deg p en god mte, kan du fle at du blir fylt opp med det du trenger - slik som mat er for den sultne, og drikke for den trste. Men mest sannsynlig kommer det tilbake igjen, slik sult og trste alltid gjr (i hvert fall for dem som ikke har umiddelbar tilgang og kan fylle p regelmessig uten srlig besvr).

Ja, slik er ogs den sosiale lengselen. For dem som ikke har tilgang til kilder for umiddelbar tilfredsstillelse, kan smerten igjen bli gnagende. Den eneste mten unnslippe, blir da endre fokus og holdning. Ignorere den? Kanskje, hvis man klarer. Man vil i hvert fall gjre det mye lettere for seg selv i den situasjonen man uansett er i, ved endre p tankeaktiviteten.

Hvordan man gjr det, m vre opp til den enkelte. Her er vi forskjellige. Men ett frste skritt p veien, er alltid bestemme seg. Man kan bestemme seg for vre tilfreds med det man har; for rette fokuset p noe annet; eller for gjre noe aktivt for oppn det man nsker seg.

 

#ensomhet #psykiskhelse #strategi #hjelptilselvhjelp #selvhjelp #hjelp #alene #smerte #depresjon #nrhet #trst #selvskap #sttte #forstelse #mentalitet #mentalitetsendring #ensom #sult #trste #kognitiv #ignorering #sympati #vennlighet #vennskap #omtenksomhet #likegyldighet #strategierforpsykiskhelse

Og borte var papirene fra traumeklinikken....

Vet ikke om slikt faller inn under kategorien "ryddesjau", men borte blir det i hvert fall...  Borte for alltid. S snn gikk det med de papirene... ulike papirer om dissosiering, splitting av personligheten, traumestabiliserende gruppe, og den slags. Notatene mine gikk visst ogs dukken... Jaja, hva skal jeg vel med dem? N er jo ikke dette relevant for meg lenger! Jeg er frisk og helt normal! Ingen ting har skjedd! Ingenting kan skje! Jeg har det helt bra, som psykologen p DPSen sa! Dumme meg... Frst n har jeg innsett det! Yo!

Nr jeg blir stor, skal jeg opprette kyllingfarm p Mnen! Med frittflyvende hner! :))
 

#psykiskhelse #psykiatri #dps #helse #frisk #normal #psyk #cptsd #hrverk #ignorering #fortrenging #selvhjelp #modum #byebye #ark #papir #goodmorning #offentligpsykiatri #pasient #alene #likeglad #optimist #yo

Og s m fysioterapeuten ut av livet mitt...

cof

Jeg har virkelig hatt verdens beste psykomotoriske fysioterapeut. Hun har nok vrt min viktigste sttte i nesten ett r...

Og nesten ett r betyr at jeg uansett ikke kan g der srlig mye lenger... Men siden jeg allerede har gitt opp alt som heter psykiatri og gr for en ny linje der jeg later som ting aldri har skjedd, kan jeg ikke fortsette hos henne. Det blir som klore skorpen av et sr en gang i uka. Da vil det aldri gro...

Jeg har n - i motsetning til forrige prosjekt i vrest - klart koble ut de ulike kjipe tingene som har skjedd (i hvert fall til en viss grad). Nr jeg tenker at ingenting har skjedd, s har jeg heller ingenting vre trist for i nuet. S plutselig og endelig har jeg funnet mindfulness'ens "her og n"-hemmelighet. Fortiden eksisterer ikke - og plutselig ble ntiden helt grei igjen! Slik det fltes for tre-fire r siden (bortsett fra at jeg nok fler litt mindre).

Det er en hard mental velse dette her, men det funker. Det er vanskelig, men n har jeg virkelig ikke noe valg. Det er med tungt hjerte at jeg frivillig sier fra meg mennesker som har vrt gode mot meg, men det m til. Ellers vil sret aldri f gro... 

Man kan ikke st igjen med en fot p brygga og plassere den andre ombord i en bt som kjrer en helt annen retning. Da faller man i vannet. Og det vil jeg ogs gjre hvis jeg ikke tar dette fullt ut...

S neste uke skal jeg ringe og avslutte fysioterapeuten for godt, og det samme med psykiateren. Jeg kan ikke fortsette lete etter grums fra fortiden nr det egentlig er nyere ting som er problemet. S n eliminerer vi bde ny og gammel fortid og lar vre tenke p fremtiden. Og igjen str jeg med "her og n"! - Det blir en ny og spennende verden utforske....

#psykiskhelse #psykiater #psykomotorisk #fysioterapeut #ensom #cptsd #alene #egneben #depresjon #selvhjelp #superwomanisreal #giopp #ikkegiopp #mindfulness #herogn #fortid #fremtid #hp #flelsesls

Les mer i arkivet November 2018 Oktober 2018 September 2018
Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

31, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker trene, lre nye ting og vre sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man m gjre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primrt om fysisk og psykisk helse - basert p egne erfaringer bde som helsepersonell, som prrende og som pasient.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker