hits

Jeg går på solenergi - gjør du?

Jeg merker at det gjør utrolig stor forskjell at sola nå skinner fra skyfri himmel og at vi kan kjenne den varmer når vi beveger oss ute. Jeg føler at jeg får mye mer energi!

Solenergi er definitivt noe å satse på! Og litt fuglesang virker som litt friskt krydder til!

Etter siste tur innom medisinsk overvåking på Ullevål, har det også gått mye bedre. Daglige utfordringer, selvsagt, men jeg føler at den siste turen nesten gjorde meg godt. Primært fordi alle menneskene jeg møtte var vennlige og fordomsfrie. Det gjorde meg rolig. Og da ble det ikke et nytt stykke krise som ble lagt til det gamle, slik at alt ble mye verre. Men det ble et lite tillitsboost til verden og menneskene i den.

Så i dag klarer jeg faktisk å glede meg over sola! Og forsøker å være mest mulig ute ;-)

God helg til dere! :-D

#psykiskhelse #sol #solenergi #vår #glad #rolig #cptsd #goderfaring #depresjon #fuglesant

Ikke alle føtter går forbi...

Det vil alltid være noen som bare går forbi
Når du ligger der på asfalten
Alene
Naken
Ødelagt

Du vil alltid se mange føtter passere upåvirket
Selv om du ber om hjelp
Roper
Hvisker
Gråter

Det vil alltid være noen som har ligget der før
Men som har reist seg igjen
Ser deg
Hører
Stopper

Det vil alltid være overraskelser på veien
For ikke alle føtter går forbi

 

#dikt #medmenneske #omsorg #vennskap #hjelp #brydeg #vågåbrydeg

Samtale med psykiater :D

Nå har jeg fått snakket med psykiateren som utredet meg i høst, og jeg er veldig takknemlig for at han forbarmet seg over meg.

Det virker litt ironisk nå at politikere og andre gir uttrykk for å være sjokkert over de høye selvmordstallene blant folk som har vært innom psykiatrien. Men med tanke på hvor lite hjelpsom den offentlige psykiatrien faktisk er, så synes jeg ikke det er rart. Jeg har riktignok fått "motgift" på medisinsk avdeling et par ganger, men psykiatrien har ikke gjort noe for å hjelpe meg, verken der og da eller på sikt. "Sjokkerende statistikk?" - Kanskje... men ikke overraskende...

I mørket blir små lys ekstra kraftige. Så det betyr mye at psykiateren ville møte meg, selv om dette egentlig ikke er en tjeneste de tilbyr. Jeg føler meg heldig, tross alt.

Tiden - 45 min - går riktignok fort, og det er ikke mye man får snakket om. Men en del av effekten ligger nok i at man vet man ikke er alene lenger. Det hjelper faktisk kjempemye.

Jeg var redd for å snakke med ham, men gjør det fordi jeg vet at noe må gjøres. Han anbefalte meg å snakke med EP'ene mine. Spørre hva de vil når de melder seg. Avviser jeg dem, vil de bare rope høyere. Og så må jeg forsøke å finne på ting jeg kan gjøre så jeg ikke skader meg selv. Da har jeg litt å jobbe med i helgen...


#psykiskhelse #psykiater #cptsd #dissosiasjon #sekundærdissosiasjon #hjelp #suicidal #selvmordsforebygging #selvmordstanker #selvskading #ep #anp #hjelptilselvhjelp

Nullvisjon mot selvmord - et fint begrep eller en god mulighet?

Jeg synes det er utrolig bra at Stortinget nå vil vedta en handlingsplan mot selvmord. "Nullvisjon" har bidratt til tiltak som har redusert antall døde i trafikken. Kan en tilsvarende "nullvisjon" redusere antall selvmord og selvmordsforsøk her i landet?

Noen vil kanskje si at en "nullvisjon" er vanskelig, ja, kanskje umulig. Men er det bare et flott begrep de bruker, de politikerne som ønsker en "nullvisjon" mot selvmord?

Jeg synes ikke det! Jeg tror det er en kjempegod idé - ikke minst fordi det er så stort forbedringspotensiale i psykiatrien.

Ett godt tiltak som nå er igang, er å få psykisk helse inn i skolen. Jeg har stor tro på at det vil gjøre elevene bedre utrustet til å takle vanskeligheter og psykiske utfordringer. Ikke minst håper og tror jeg at en del psykiske vansker og lidelser knyttet til f.eks. misnøye med utseende, karakterer eller egen popularitet kan bli redusert - noe som vil kunne frigjøre ressurser til de som har opplevd alvorlige traumer, som vold, misbruk, mobbing etc.

Dernest er det stort forbedringspotensiale i kulturen i offentlig psykiatri. De trenger nok flere folk og flere ressurser, samt mer kunnskap og tid for å ivareta flere pasietner på en bedre måte. Men det er jammen mye som kan gjøres annerledes og bedre med de ressurser som per nå er tilgjengelige. Ikke minst når det gjelder å redusere krenkelser mot pasientene - som ikke akkurat gjør dem bedre.

Vil du avvise en pasients bønn om hjelp? Kanskje er du nødt til det, men gjør det i hvert fall på en mest mulig smertefri måte - uten ufine kommentarer, harde ord, flakkende blikk osv.

Politikerne bør legge til rette for et miljø der personalet ikke blir så opptatt av at det skal se ut som de gjør en fin jobb på papiret, men der det er rom for å innrømme feil, gjøre korrigeringer og rette opp skade de har gjort - uten at de taper anseelse eller føler seg mislykket. Det handler om en mentalitetsendring, og denne må også innebære økt respekt for pasienten som menneske.

Og ikke minst - de må begynne å snakke med pasienter som trenger hjelp! Ikke bare sende dem ut igjen - alene - etter et selvordsforsøk. En utredning 6-8 uker senere hjelper sjelden i en akutt krise. Men å snakke med noen, kan faktisk hjelpe. Det er slik psykiatrisk personell trøster hverandre - med å snakke sammen, lytte empatisk og komme med gode og konstruktive kommentarer. Mennesker som er "pasienter" fungerer som regel på samme måte og har de samme behovene.

Jeg kunne skrevet mer, men velger her å vise til et innlegg jeg hadde på NRK Ytring for litt siden, om Pasientene ingen vil hjelpe. Les den gjerne, del den gjerne - og engasjer deg gjerne for å påvirke politikere og helsepersonell til å gå inn for en "nullvisjon" i kampen mot selvmord!


#psykiskhelse #selvmord #selvmordsforebygging #nullvisjon #helse #helsevesen #dps #psykiater #psykolog #psykiatri #stortinget #handlingsplan #handlingsplanmotselvmord #sucidal #forebygging #pasient #hjelp #depresjon #cptsd #bpd #respekt #menneskeverd #stolthet #ydmykhet

Det er utrolig slitsomt å klage på urettferdig behandling...

Det er utrolig slitsomt å skrive klagebrev og den slags. Man slåss på en måte mot vindmøller.... Skikkelig motvind og man føler ofte at man blir stående på stedet hvil...

Mange gir opp. Og det skjønner jeg veldig godt. Særlig hvis man er fysisk/psykisk syk, så er det nesten håpløst å skulle ta tak i slike urettferdigheter.

Nå prøver jeg å presse meg gjennom mitt N'te brev til DPS. Puh, det føles som å løpe maraton... i hvert fall for hjernecellene mine.

Så hvorfor gjør jeg det?

Jeg har et sterkt inderlig ønske om at de kan rette opp igjen noe av det de har gjort ugreit i mitt liv. De folka vil nok aldri si "unnskyld" eller "jeg gjorde visst en feil" - jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe dem til å forstå at det ikke er farlig å innrømme feil. Det ville uansett føltes litt bedre om i hvert fall noe ble rettet opp, slik som feilene i journalen min. Det er tross alt livshistorien min de har forfalsket...

Jeg kommer nok aldri til å ha noe å gjøre med DPSen igjen. Sånn sett kunne jeg lukke øynene og fokusere på livet videre...

MEN....

Jeg synes likevel ikke at dette er greit. Jeg var (er) en snartur innom psykiatrien, og det jeg har sett har ikke imponert meg. Det er IKKE greit at autorisert helsepersonell behandler pasienter på den måten mange gjør i offentlig psykiatri.

Det finnes så mange tragiske historier om krenkelser og slikt - og hvis ingen klager, vil heller ikke noe bli gjort for å endre praksis. Så da er det bare å bite tenna sammen og trykke videre på tastaturet...

"Det skal nok bli brev ut av deg også en dag, skal du se..."
 


#psykiskhelse #psykiatri #offentligpsykiatri #dps #psykolog #psykiater #klage #pasientklage #journal #feil #pasient #urettferdig #krenkelse #cptsd #ptsd #depresjon #suicidal #farlig #farlighelsehjelp #helsehjelp #helsevesen #ikkegreit #nemlig

Kjærlighet som brytes? Trist...

Fikk nettopp høre at et vennepar har gått fra hverandre. Rart... I mine øyne var de et perfekt par. Begge er snille, morsomme, omtenksomme og flinke. Jeg har alltid tenkt at de var heldige som hadde hverandre.

Og så plutselig var de ikke mer...

Jeg håper jeg kan være venner med begge for det. Jeg har i hvert fall ingen planer om å ta side. Ikke i dette tilfellet. Jeg har hatt venne/bekjentepar før som har splittet opp, og jeg tar gjerne side der jeg mener det er rett. Men her er det ingen skurk. Bare to gode mennesker... Håper jeg ikke må velge mellom dem!


#kjærlighet #forhold #par #splitting #skilsmisse #separasjon #trist #venner

Bra NRK! - Fokus på selvmord og psykiatri

Jeg trodde nesten ikke mine egne ører i morgest. På radioen snakket NRK om selvmord blant mennesker som allerede er i kontakt med psykiatrien. Dette er et kjempestort problem - og NRK fortjener full ros for å sette fokus på det! Da tar man sitt samfunnsansvar på alvor! Takk, NRK!

Det er ikke rart at dette vekker oppsikt. Det er ikke bare "et par" eller "noen få" som tar livet sitt mens de er i hjelpeapparatets omsorg. Nei, det skjer mange - altfor mange! Og det verste av alt - etter min egen erfaring med psykiatrien de to siste årene så skjønner jeg også hvorfor det kan skje, igjen og igjen.

La meg ta med et lite sitat fra artikkelen "Vanvittig høye selvmordstall" publisert på nrk.no i går kveld:

"NRK har fått tilgang til den første nasjonale oversikten som viser hvor mange pasienter i psykisk helsevern som faktisk tar sitt eget liv.

I årene fra 2008 til 2015 døde 1910 pasienter i psykisk helsevern i selvmord. Det tilsvarer mer enn en pasient annenhver dag. Disse pasientene var enten under behandling eller hadde avsluttet behandlingen i løpet av det siste året de levde."

Som helsepersonell vet jeg selv at det ikke er lett å avgjøre hva en person vil gjøre i neste øyeblikk. Som pasient vet jeg at det heller ikke er lett for en selv å vite hva man vil gjøre...

Men som pasient har jeg også fått lære hvor vanskelige det er å bli hørt - ikke minst fra DPS'er (noen av de som står som førstelinje for å ta seg av problemet) - når man forsøker å si at dette går faktisk ikke lenger.

Jeg forsøkte selv å forklare min psykolog at jeg ble verre - noe som var sant i forhold til at jeg mistet kontrollen og gjorde mer alvorlige selvmordsforsøk. "Neida, det tror ikke jeg," sa hun - og i journalen skrev hun: "Pasienten er blitt bedre."

Forskeren som intervjues i artikkelen er inne på det samme:

"? At disse pasientene har hatt kontakt med psykisk helsevern betyr kanskje at ikke alle har fått tilstrekkelig hjelp, undrer forskeren."

Det er skummelt å ha ansvar for suicidale pasienter. Det er uforutsigbart. Ingen kan ta på seg det hele og fulle ansvar for andres liv og valg. Men! Det er dessverre en stor dose med faglig arroganse og fordommer blant en del psykologer og psykiatere, som gjør at de som trenger hjelp, ikke får den hjelpen de trenger. Debatten kan derfor ikke bare avrundes med å vise til hvor "uforutsigbart" dette er.

Nei, si heller: "Dette er svært uforutsigbart. MEN det er likevel mer vi kan gjøre. Og vi kan starte med den måten vi møter pasienter på..."

Psykologer og psykiatere kan nok pynte på journalen og slippe unna det rettslige ansvaret. Men det etiske ansvaret hviler fortsatt på dem som gjør en dårlig jobb.

------------------------------------------------------------------------------------

Har du tanker om selvmord, ta kontakt med noen! Om ikke du vil snakke med venner eller familie, kan du her finne ulike hjelpetelefoner du kan bruke! Husk: Det er viktig å snakke om det!

------------------------------------------------------------------------------------


#psykiskhelse #forebygging #suicidal #selvmord #selvmordsforebygging #selvmordstall #suicid #depresjon #cptsd #bpd #ansvar #psykiskhelsehjelp #dps #psykiatri #psykiatrisk #deprimert #nrk #fokus #pasient #hjelp

I dag ringte jeg psykiateren, og...........

Endelig en god nyhet! :-D

Det heter jo at "nøden lærer naken kvinne å spinne". - Når man ikke har NOE, så må man finne en måte å klare seg på likevel. Det finnes løsninger! Men ofte vil det ikke være noen som hjelper deg med å finne dem, utenom NØDEN selv.

Man kan imidlertid ikke løse alle problemer helt på egenhånd. Da må man være ekstra kreative. Men jeg tenker - den nakne kvinnen klarer jo ikke spinne uten tein heller! Ergo - det er ingen skam å ta i bruk eksterne "hjelpemidler".

Sååå.....

I dag ringte jeg psykiateren som utredet meg i høst. Kan innrømme at jeg har ringt ham et par ganger før også. Men nå ble vi i hvert fall enige om at jeg kan få komme og snakke med ham :-D

Så det var en god nyhet! Og forhåpentligvis kan jeg kanskje lære meg å spinne litt, jeg også... ;-))

Jeg har i hvert fall ikke lyst på flere turer til Ullevål, ikke som pasient i hvert fall!


#psykiskhelse #cptsd #dissosiasjon #selvmordsforsøk #selvmordsforebygging #depresjon #selvskading #psykiater #hjelp #pasient #traume #traumeterapi #traumebehandling #godnyhet #hjelptilselvhjelp

To selvmordsforsøk på åtte dager (TW)

To selvmordsforsøk på åtte dager. To turer til medisisnsk overvåking. To våkenetter med uro og anger. To øyne fulle av tårer.

Jeg mente det jo ikke, ikke egentlig. Tenk om noe ville skje, noe skikkelig ubehagelig med kroppen. Noe som gjorde at livet ble enda verre å leve?

To hender som ikke vet hva annet de kan klamre seg fast i enn en pute. To armer fulle av sår. To øyne fulle av tårer.

Hvorfor ble det plutselig så vanskelig? Så alt føles håpløst. Så alt føles meningsløst. Så alt føles trøstesløst.

To leger som kommer inn, setter seg ned og sier de ikke vet hva de skal tilby meg. To ører som forsøker å få med seg det de sier. To øyne som stirrer ut i luften.

Jeg er glad for at blodprøvene er fine. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre nå. Men jeg orker ikke en natt til uten å pusse tennene. Uten å sove.

To grunner til å reise hjem. To foreldre som jeg ikke vil såre. To følelser som krangler med hverandre.

Jeg vil. Jeg vil ikke. Jeg vil. Jeg vil ikke. Jeg vil... Jeg er bare ikke sikker på hva...
 

#psykiskhelse #suicidal #selvmordsforsøk #selvmordstanker #livet #døden #vilikkedø #cptsd #depresjon #sekundærdissosiasjon #dissosiasjon

I'm alive!!!!!!!

Jeg tar det ikke som en selvfølge lenger. Men nå er jeg i hvert fall veldig takknemlig!

I går kveld var det ikke særlig moro, men..........

I'm still breathing
I'm still breathing
I'm still breathing
I'm still breathing
I'm alive (You took it all, but I'm still breathing)
(You took it all, but I'm still breathing)
I'm alive (You took it all, but I'm still breathing)
(You took it all, but I'm still breathing)
I'm alive (You took it all, but I'm still breathing)
(You took it all, but I'm still breathing)
I'm alive

Nå takker jeg både Gud og de menneskene jeg møtte i går/natt/dag - bare gode hele veien, og det var utrolig fint! Til og med den gamle damen jeg delte rom med i natt, som snorket så jeg ikke fikk sove, var kjempeskjønn! Og sola skinner! Yeah! Vi tar det som en seier, det også!

 

#psykiskhelse #psykisk #cptsd #sekundærdissosiasjon #dissosiasjon #suicidal #selvmordsforsøk #overlever #forebygging #helsehjelp #pasient #ullevål #takknemlig

Ouch, I have done it again....

Gråter meg i hjel... Jeg gjorde det jo ikke med vilje..... :((((


#psykiskhelse #hjelp #trist #mentedetikke #sekundærdissosiasjon #cptsd

Og så ble fastlegen glad...

Jeg måtte til fastlegen igjen. Jeg måtte ha en ny attest igjen.

"Hvor lenge skal du holde på med dette?" spurte han igjen.

Kan ikke si at jeg liker det spørsmålet. Det er jo han som er lege - han som burde vite litt om diagnoser og prognoser og slikt. Første gang ble jeg bare overrasket. Andre gang svarte jeg med tøff-sykepleier-gliset: "Til det går over!" Tredje gang hadde jeg mest lyst til å be ham være stille - det er greit at han ikke kommer med konstruktive innspill, men han trenger da ikke psyke meg ut.

I dag bestemte jeg meg for at jeg like godt kunne spille mitt ess.

"Dette er siste gangen jeg trenger en sånn attest," forklarte jeg.

"Åh?" svarte han og lyste opp. "Ja, da så..."

Og glemt var hele spørsmålet om hvor lenge jeg skulle holde på sånn.........

Så, her er stalltipset: Vil du gjøre noen glad i dag, for eksempel fastlegen din? - Gi ham et hint om at du ikke kommer tilbake på en stund - og du vil snart se ham stråle som en sol ;))


#psykiskhelse #fastlege #attest #sykemelding #lege #diagnose #cptsd #prognose #glede #hverdagsglede #weeee

Bloggtoppen igjen, visst

Tenk - 116 plass på selveste bloggtoppen! Dette er nesten like morsomt som å løpe fortere enn guttene i klassen på 60 metern! Artig at det skjer, men likevel ikke av særlig stor betydning ;p

Men det er gøy å forevige det for det - man må ta vare på livets vakre øyeblikk, må man ikke? ;))


#blogg #carpediem #blogging #tenkpositivt #bloggtoppen #plusslista

Trening redder liv! (I hvert fall mitt...)

Fysisk aktivitet handler ikke bare om å forebygge overvekt og livsstilssykdommer. Det gir en mulighet for mestring - og ikke minst, det booster hjernen med endorfiner! Jeg tror ikke jeg hadde overlevd hvis ikke jeg hadde trent så mye som jeg gjør!

Jeg overtrener ikke, altså. Men jeg trener 6 dager i uka. Ulike styrkeøvelser hver gang. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har følt meg vrak og ødelagt når jeg har dratt dit, eller hvor mange ganger jeg har fått "angst" for at jeg ikke skal klare. Men det går. Hvet gang.

Og jeg har fått trent opp viljestyrken min også på denne måten!

I dag var en grusom dag. Jeg skulle skrive en oppgave. Det gikk i sykluser på 10 min skriving, 20 min grining, 5 min selvkading, og så tilbake til skrivingen igjen. - Så den oppgava har bokstavelig blitt til gjennom blod, svette og tårer!

Og gjett hva? Nå er jeg fornøyd!

Ikke fordi jeg klarte å skrive den. Men fordi jeg nettopp har trent og har fått hodet fullt av endorfiner som gjør det mulig for meg å glede meg over det! Det klarte jeg ikke for et par timer siden, selv om oppgaven var ferdig printa...

Så - mitt største råd til deg hvis du har det tøft eller sliter psykisk: Ikke dropp treninga! Du må kanskje tvinge deg selv i begynnelsen, men si til deg selv at du elsker det, så vil du oppleve akkurat det etter litt. Du vil få bedre fysisk helse, og - ikke minst - du vil få det mye bedre psykisk.

But just because it burns
Doesn't mean you're gonna die
You've gotta get up and try, and try, and try
Gotta get up and try, and try, and try
You gotta get up and try, and try, and try


#psykiskhelse #trening #endorfiner #psykisk #smerte #selvskading #trene #student #oppgave #pause #psykisksmerte #hjelptilselvhjelp #selvhjelp #hjelp #cptsd #depresjon #suicidal #glede #ikkegiopp

Er selvmordsforsøk et "rop om hjelp"? (TW)

I Psykologiforeningens informasjonsvideo om selvmordsforsøk og selvmord, med tilhørende tekst, blir det hevdet at de fleste selvmordsforsøk er et "rop om hjelp".

Selvmordsforsøk er en handling som ikke ender med døden, men der en person med vilje tar en overdose medikamenter eller skader seg på annen måte (WHO/EURO). Personen kan både ha et ønske om å dø og et ønske om å få hjelp.

Det er ganske vanlig at begge disse ønskene er til stede samtidig. Selvmordsforsøk er ofte et rop om hjelp (...).

Mange selvmordsforsøkere kan fortelle at de har prøvd å få andre til å skjønne at de har det vanskelig, men at de ikke er blitt tatt på alvor. Til slutt blir de helt oppgitte, og gjør et selvmordsforsøk.

Ved nærmere samtale vil de fleste selvmordsforsøkere fortelle at ønsket om å få hjelp er sterkere enn impulsen til å gi opp (...).

Kanskje det er derfor psykologer og psykiatere ikke tar selvmordsforsøk så alvorlig. De tenker at det bare er et forsøk fra personen på å få litt oppmerksomhet om problematikken, siden ingenting annet fungerer. Man må bare rope høyere og høyere, og håpe at man blir hørt. Da skjønner jeg at psykologer og psykiatere velger å overse pasientene - for de må jo oppdra pasientene til å forstå at de ikke kan ta slike virkemidler i bruk for å bli sett. På samme måte som man må ignorere en fireåring som legger seg ned foran kassa på Rema 1000 og hylskriker i håp om å få en sjokolade...

Dessverre er dette helt sant. Blant helsepersonell finnes en uskreven regel som heter at man ikke skal la pasienter få "belønning" gjennom upassende atferd. Det ble jeg selv fortalt, da jeg var student i psykiatripraksis. Da handlet det ikke om selvmordsatferd, men om selvskading. Vi fikk streng beskjed på å overse det. I stedet kunne vi gå på tur og diskutere fotball, måker og Paradise Beach... (vi kunne snakke om alt som er viktig, med andre ord).

Første gang jeg hørte noen kalle et selvmordsforsøk for et "rop om hjelp", tenkte jeg lite over det. Jeg tror faktsik ikke jeg skjønte hva som lå i det. Man trenger jo hjelp, så why not?

Etter at jeg selv forsøkte å ta livet mitt for ca 2 år siden, har jeg fått et annet syn på det. Jeg liker ikke uttrykket, enkelt og greit. Selvsagt er det riktig å bruke det hvis noen virkelig bruker selvmordsatferd / gjennomfører et selvmordsforsøk i den hensikt å bli sett og hørt - og få hjelp. Men å si at det for det er slik det er for "de fleste", kan likevel være uheldig.

Jeg tror nok også at de fleste, kanskje alle, som gir opp livet OGSÅ har et ønske om hjelp. I hvert fall, dersom de fikk velge, ville de nok takket ja til hjelp. Men når det ikke er mer å håpe på, så blir hele diskusjonen litt meningsløs...

Det skjer kanskje over 6000 selvmordsforsøk årlig (de fleste overlever heldigvis). Hvis man tenker at "de fleste" av disse gjennomførte forsøket som et "rop om hjelp" - en handling med hensikt å bli sett og hørt - så kan man tenke at dette gjelder minst 3001. Det etterlater i så fall 2999 andre som teoretisk sett kanskje ikke gjorde det for å bli sett og hørt, men som bare ikke orker mer. Og det er ganske mange.

Hvis helsepersonell går rundt og tenker at "de fleste" vil bare bli sett og hørt, vil det kunne påvirke deres holdning til folk de møter som har forsøkt å ta livet sitt. Og dessverre vil da mange helsepersonell, i hvert fall i psykiatrien, gå inn i en oppdragelsesmodus der de vil forsøke å formidle til pasienten at slik atferd ikke lønner seg. Og da er man sjelden særlig trivelig... Hvis pasienten allerede føler at livet er for vondt å leve, vil slikt bare gjøre vondt verre. Det vil heller ikke hjelpe en millimeter hvis helseperonellet velger å bare overse pasienten.

Jeg synes hele uttrykket bare burde avskaffes fra selvmordsdebatten - slik at det ikke hindrer noen som trenger hjelp, i å få det.


#psykiskhelse #psykolog #psykiater #psykologi #psykologiforeningen #selvmord #selvmordsforebygging #selvmordsatferd #selvmordsforsøk #suicidal #forebygging #pasient #hjelp #beomhjelp

Tenk om jeg slår til noen?

Jeg går nedover Bogstadveien. Det er folksomt her nå på ettermiddagen. Bilsomt også.

Himmelen er blå. Sola skinner. Det er nesten for varmt å ha jakka igjen.

En snill mann har nettopp stukket til meg siste utgave av Klassekampen.

Jeg har rullet den sammen, men vil ikke putte den i veska. Jeg vil bare holde den i hånda. Med et godt, fast trykk.

Jeg kjenner en forunderlig trang til å slå noen i hodet med den...


#psykiskhelse #avis #klassekampen #bogstadveien #oslo #cptsd #ptsd #vårstemning

Kjære min uriktige journal! Du er heldigere enn meg...

Kjære min uriktige journal,

Du aner ikke hvor mye jeg hater deg. Du vil kanskje forsvare deg med at du bare eksisterer for min skyld, for at jeg skal få best mulig helsehjelp. Men vet du hva? Du har blitt mitt livs største forbannelse! Du har aldri hjulpet meg med noe som helst. Det eneste du har gjort, er å ødelegge livet mitt og ta fra meg muligheten til helsehjelp.

Du vil kanskje forsvare deg med at du er født slik, du kan ikke hjelpe for at du er som du er. Det må jeg nok gi deg rett i. Det reelle ansvaret ligger hos psykiater L. og psykolog K., de to behandlerne jeg møtte på DPSen der du ble unnfanget.

Du tror kanskje du inneholder ting jeg har sagt? Men det gjør du ikke. Psykiater L. tok lite av det jeg sa alvorlig - selv ikke utsagn om at jeg ikke orket leve mer. Hun virket upåvirket og knisete. Og jeg turte ikke protestere mot henne - jeg har jo jobbet i helsevesenet, og jeg vet godt hvordan man ser på pasienter som protesterer: Crap! Men så visste jeg ikke hvor mye rart hun hadde skrevet eller hvilke konsekvenser det ville få...

Det var psykiater L. som fikk deg til å si at jeg bare skadet meg selv og lot som jeg ville ta livet mitt fordi hun skulle slutte, ja, jeg var visst sååå redd for å miste henne. Sorry, mate, men du lyver om meg! Jeg syntes tiden hos psykiater L. var meningsløs. Jeg likte henne ikke en aang. Vi kom aldri inn på den krisen jeg ikke hadde klart å håndtere, men hun bare holdt på med skjemaer og gravde i fortiden min etter vonde ting. Og vondt var det. Men overhodet ikke hjelpsomt. Hun grafset det opp til overflaten, men noe mer gjorde hun ikke med det.

Psykolog K. trodde på løgnene dine, og fortsatte på samme måte. Hun nektet å høre på det jeg sa, for du påstod jo noe annet. Hun vrengte på det jeg sa slik at det passet med din fortelling. Slik at det så ut som det var min. Jeg visste ikke hva hun hadde fått deg til å si, men jeg merket at hun var på jordet. Og nå begynte jeg å protestere - og fikk merke at jeg møtt ble akkurat slik jeg hadde forestilt meg: som crap!

Jeg selvskadet første gang da jeg var 23 år - men ifølge deg har jeg drevet med selvskading og selvmordsatferd for å få oppmerksomhet siden jeg var 16. - Ja, for psykolog K. måtte jo endre livshistorien min for å få meg til å passe inn i en varig personlighetsforstyrrelse (som jeg for øvrig aldri har hatt symptomer på).

Jeg har fullført flere studier uten problemer og har jobbet over 100% i en del år; nå er første gang jeg ikke klarer å gjøre noe - men ifølge deg ble jeg bedre de ca 4 månedene jeg var hos psykolog K. - Ja, for jeg var jo egentlig bare slik jeg hadde vært siden tenårene, ifølge psykolog K. - - - (så det viktigste for psykolog K. var visst ikke at jeg skulle få hjelp, men at det på papiret skulle se ut som om hun hadde gjort en god jobb...)

Jeg har alltid vært klar over hva som har vært vondt i livet, og jeg vet hvorfor jeg ikke fungerer nå - men ifølge deg har jeg dårlig evne til å mentalisere (dvs. forstå meg selv og andre). - Ja, for psykolog K. måtte jo konkludere med at jeg totalt manglet selvinnsikt siden hennes historie ikke stemte med mitt liv...

Kjære drittjournal! Det er din skyld at ingen hjalp meg på Ullevål da jeg forsøkte å ta livet mitt for 1/2 år siden. Jeg snakket litt med en psykiater, og all tiden gikk med til å forklare at du løy. Men leger har større tillit til slike som deg enn til slike som meg. Du hvisket til henne at det var best å ikke gi meg hjelp. Så da ble det slik.

Du gjorde livet mitt til dritt i flere måneder etterpå. Jeg er overbevist om at hvis det ikke hadde vært for løgnene dine, så ville jeg ikke ha havnet der nå igjen. Men selv om jeg nå har fått en ny journal som sier noe helt annet, så hjelper det ingenting. Det er fortsatt du som ligger inne i deres system - og det er du som roper høyest. De hører fortsatt på deg, selv om jeg nok en gang forsøkte å si at du lyver. Men vet du hva? Vet du hvordan helsepersonell ser på pasienter som protesterer? Crap!...

Kjære drittjournal! Jeg skulle ønske du kunne forsvinne fra jordens overflate. Du ville gjort meg større nytte om du kun hadde inneholdt et dikt av Henrik Wergeland! Det ville vært like meningsløst som det som står der nå, men det ville ikke skadet meg like mye.

Du er heldig. Du har noen som forsvarer deg, noen som ikke vil tillate at noe skjer med deg. DPSen passer nemlig godt på deg. Ingen får røre deg - ikke en gang jeg. Så jeg blir ubeskrivelig sjalu - for det er ingen som hjelper meg eller passer på meg, og DPSen har bare gjort meg vondt.

Kjære drittjournal. Hvis jeg skulle beskrive deg med ett ord, vet du hvilket jeg ville velge? - CRAP!

Uvennlig hilsen fra
Sarah


#psykiskhelse #journal #feil #uriktigjournal #psykiatri #dps #offentligpsykiatri #galskap #helsehjelp #pasient #nydalen #frustrasjon #suicidal #suicid #selvmord #selvmordsforebygging #selvmordsforsøk #selvskading #forebygging #cptsd #ptsd #depresjon #dissosiasjon #ullevål #medisinsk #overvåking #intox #hjelp #helsevesen #hvorforkandeikkebarerettedetoppigjen

Hvordan overleve enda en dag?

Det er morgen. Sola skinner. Fuglene synger.

"Hvordan skal jeg klare å overleve enda en dag?" spør jeg inn i speilet.

Speilbildet stirrer tilbake med tomt blikk. Legger hodet på skakke og svarer: "Ved å bestemme deg for det."


#psykiskhelse #cptsd #sekundærdissosiasjon #suicidal #selvmordsforsøk #depresjon #alene #speilbildet #ikkegiopp

Hvordan unngå å havne på Ullevål igjen?

"Hvordan skal du unngå å havne på Ullevål igjen?" spurte hun. En studierådgiver. Den andre personen i verden som vet om at jeg var der før helga. Ja, foruten dem som har sett det på bloggen min, da.

Et godt spørsmål. Hvordan skal jeg unngå å havne på Ullevål igjen?

- På samme måte som jeg unngår å bli våt når det regner, antar jeg. - Jeg løper mellom regndråpene!


#psykiskhelse #psykiatri #pasient #ullevål #selvmordsforsøk #suicidal #selvmordsforebygging #selvmord #hjelp #selvskading #cptsd #ptsd #sekundærdissosiasjon #vanskelig #selvhjelp

Foto lånt fra DN.no, Lise Åserud / NTB

10 former for psykisk manipulasjon

De fleste av oss har nok møtt noen som manipulerer oss psykisk. Men det er ikke alltid vi er klar over det. Det er også det som er selve definisjonen av manipulasjon - det handler om "å påvirke andre ved midler som de ikke har oversikt over og derfor ikke kan verge seg mot" (Store norske leksikon).

Psykologisk eller emosjonell manipulasjon handler om å lede andres tanker og følelser i en bestemt retning - til ens egen fordel - uten at de merker det. Sagt enkelt og greit handler det om å få vilja si. Et klassisk eksempel er fireåringen som legger seg ned på gulvet i butikken fordi han har lyst på sjokolade - i dette tilfellet simuleres gråt, sorg og lidelse. De fleste, om ikke alle foreldre gjennomskuer nok raskt taktikken, men noen gir likevel etter for å få slutt på spetakkelet. I så fall vil barnet lære seg at metoden funker, og sannsynligheten er stor for at han vil gjøre bruk av den igjen.

Voksne er gjerne litt mer sofistikerte i sine måter å manipulere andre på. Noen kan riktignok ta til tårene for å vekke medlidenhet hos andre, men det er sjelden man ser noen i slips og dress legge seg ned på gulvet, slå med nevene og vræle med åpen munn.

Har følger en oversikt over 10 former for psykisk/emosjonell manipulasjon. Kategoriene er hentet fra videoen "10 Types of Emotional Manipulation", og eksemplene er ment å gjøre gjenkjenning lettere:

  1. Offerollen - Noen ender alltid opp som "offeret" i vanskelige situasjoner og ulike relasjoner.
    Eksempel: Cecilie jobber som overlege. Hun oppleves som streng og har ofte irritasjonsutbrudd mot sykepleierne. Hun har imidlertid god relasjon til sykepleier Amanda, og hun støtter Amanda i en vanskelig tid. Likevel klarer hun ikke legge bort sin vane med irritasjonsutbrudd, og ved en anledning utløser kjeftingen hennes en personlig krise for Amanda. Når Cecilie litt senere blir gjort oppmerksom på det, sier hun spontant: "Men jeg blir lei meg jeg også! Det er ikke bare du som har patent på å være lei deg." Neste gang hun møter Amanda, forteller Cecilie uoppfordret om sin vanskelige barndom og om faren som tok livet sitt da hun var 15 år. Hva skjedde: Cecilie flyttet fokus raskt bort fra den aktuelle situasjonen der hun krenket Amanda, og i stedet ble hun "offeret", som fortjener medlidenhet, og som Amanda derfor ikke kan bli sint på eller skuffet over.
     
  2. Overlegenhet - Noen klarer stadig ved hjelp av utsagn (kritikk), mimikk, kroppsspråk og statussymboler å formidle at de er SÅ mye bedre enn deg.
    Eksempel: Erik har fått ny jakke. Vennejengen roser ham. Det tar ikke lang tid før Kim tilfeldigvis nevner at han kjøpte jakka si på en eksklusiv butikk. Han viser den frem, peker og begynner å forklare detaljer ved den. Han forteller litt lattermild om den gamle jakka si, den som for øvrig ikke er så ulike Erik sin, som han var gått lei av fordi den var så dårlig kvalitet. Skikkelig lureri. Hva skjedde: Det positive fokuset på Erik blir raskt oppslukt av fokuset på Kim og hans jakke, samtidig som Kim reduserer verdien av Eriks jakke.
     
  3. Avhengighet - Noen fremstiller seg selv som svake og hjelpeløse, og styrer hele relasjonen ved å sende ut subtile budskap som "Du må ikke svikte meg!".
    Eksempel: Eva ønsker ikke at datteren Siv på 20 år skal flytte ut av hjemmet. Hun forsøker å gjøre det hyggelig for henne med små gaver og god mat. Samtidig går hun ofte rundt med en trist mine og sukker tungt: "Du er det viktigste i livet mitt! Den største gleden jeg har. Jeg håper du blir boende her litt til! Det lønner seg jo økonomisk også, ikke sant?" Siv nikker. Hva skjedde: Mor sender et subtilt budskap til sin datter om at hun vil ødelegge livet hennes hvis hun flytter ut. Hun appelerer til datterens samvittighet og medlidenhet, og datteren blir boende; hun kan jo ikke svikte sin snille mor.
     
  4. Trekantkonstruktsjon - Noen splitter familier og venner ved å forsøke å få andre på sin side, f.eks. ved baksnakking og kritikk.
    Eksempel: Lise, Sandra og Eline er ofte sammen. Lise fremstår alltid som blid og hyggelig. Men når hun er alene med Sandra, pleier hun å fortelle negative ting om Eline på en fortrolig måte. Og når hun er alene med Sandra, forteller Lise negative ting om Eline. Hva skjedde: Lise vinner de andres tillit ved å betro seg til dem, samtidig som hun svekker deres tillit til hverandre. Hun får dem på sin side og kan styre showet.
     
  5. Stormkast - Noen har plutselige sinneutbrudd og raserianfall som skremmer andre til å tie stille.
    Eksempel: Tilbake på sykehuset med Cecilie og Amanda (se punkt 1). Amanda ønsker å ta opp med Cecilie at hun ble dypt såret ved en bestemt anledning. Cecilie blir tydelig irritert og med høy, krass stemme ber hun Amanda ta seg sammen og spør hva i huleste hun holder på med. Hva skjedde: Amanda blir skremt av raseriutbruddet til Cecilie, som dessuten står over henne i sykehushierarkiet. Selve saken blir ikke diskutert med et ord, og Amanda tør verken ta opp denne eller liknende episoder senere. Cecilie slipper å forholde seg til det hun har gjort som krenket Amanda.
     
  6. Overføring - Noen tror de selv er perfekte og at de aldri tar eller gjør feil - det er det alltid andre som gjør.
    Eksempel: Far, mor og Magrethe reiser på ferie til Tjekkia. Sett bort fra den vanlige familiekranglingen, er turen relativt fin. Far går med videokameraet i hånda og ser etter spennende motiver. "Pass deg!" roper plutselig Magrethe. Far snur seg brått mot henne og legger ikke merke til at han går rett på en lyktestolpe. Han bruker et par sekunder på å hente seg inn før han begynner å kjefte på Magrethe. Hva skjedde: Far vil ikke ta ansvar for situasjonen han havnet i, selv om han fullt ut var skyld i den selv. I stedet legger han skylden på Magrethe, som ropte på ham slik at han snudde seg. Magrethe føler så det er hennes skyld.
     
  7. Misforståelse med vilje - Noen vrir og vrenger på det som blir sagt og fremstiller med vilje andre på en negativ måte.
    Eksempel: Sofie har en krangel med lederen for avdelingen. "Det er vanskelig for meg å jobbe her når det er slik," forklarer hun. Et halvt år senere søker Sofie fast jobb på avdelingen, men blir forbigått av en person med langt lavere ansiennitet. Sofie spør da lederen om hvorfor, og får til svar: "Du ville jo ikke jobbe her, sa du." Hva skjedde: Forbigåelsen av Sofia var urettferdig, men lederen bruker et utsagn hun kom med for flere måneder siden for å unnskylde sin handlingsmåte. Utsagnet er tatt helt ut av sin kontekst (tid og sted), men lederen vrir det dit hen at det er Sofia selv som ikke ønsket å jobbe der (selv om hun nå hadde søkt på stillingen).
     
  8. Flørting - Noen bruker flørting til å få viljen sin og til å vinne tilhengere.
    Eksempel: Mette har en stor vennekrets. Hun deler ofte ut komplimenter, og blir beundret av mange for sin optimisme og sitt gode humør. Kine er en av dem som liker å være sammen med Mette. Hun hjelper henne stadig dersom det er noe. Men når Kine blir syk og trenger hjelp, er Mette fraværende med unntak av noen hyggelige sms. Hva skjedde: Det viktigste for Mette er å være omgitt av mennesker som gir henne oppmerksomhet og bryr seg om henne. Hun er imidlertid ikke så opptatt av hva de føler eller trenger. Det blir først synlig når situasjonen krever noe ekstra av henne.
     
  9. Knyttneven - Noen bruker trusler for å få viljen sin.
    Eksempel: David er i vikariat. Han tar på et personalmøte opp kritikkverdige forhold ved avdelingen. Etterpå blir han kalt inn på lederens kontor. Der får han beskjed om at slikt ikke skal snakkes om i offentlige fora og at han skal la saken ligge. Han får videre vite at det kan bli vanskelig med en eventuell fast ansettelse hvis han ikke innretter seg. David snakker ikke mer om saken. Hva skjedde: Lederen tar kontroll over Davids handlinger ved hjelp av frykt og sanksjonsmuligheter han besitter i kraft av sin lederstilling - selve saksproblematikken blir ikke berørt.
     
  10. Kombinasjoner - Noen bruker flere av de omtalte teknikkene og velger den som passer dem best for anledningen.

NB! Det er viktig å ikke ubetinget tolke andres utsagn og handlinger i retning av manipulasjon, selv om de kan minne om eksemplene over. Noen misforstår faktisk uten baktanker (jf. #7), noen er genuint opptatt av å gi andre komplimenter selv om de ikke er så flinke til å følge opp med praktisk hjelp (jf. #8), og noen kan ha et oppriktig ønske om å forklare hvorfor de handlet som de gjorde (jf. #1). Det er viktig å møte andre med åpenhet og velvilje - og så kan man heller se etter gjentakelser og mønstre. Manipulasjon handler om å "lure andre" til å få vilja si - noe man kan gjøre både bevisst og ubevisst.For vår egen del er det viktigste å forstå hva som skjer - "Ble jeg fintet ut uten at jeg merket det?" - og hva dette gjør med oss. Går det ut over helse og livskvalitet, kan det være lurt å bryte relasjonen.
 
 

Jeg mistet hestetimen...

Det kjipeste med det som skjedde i forrige uke, var at det gjorde at jeg mistet hestetimen. :-(

Selvsagt bør jeg var glad for at jeg fikk stoppet det og at jeg ikke fikk noen fysiske skader. Men sett bort fra akkurat det, så gjorde den lange ventetiden på legene til at jeg mistet den siste muligheten jeg hadde til å ri. Og ridingen har vært det mest positive innslaget den siste måneden...

"Ikke gråt over spilt melk," heter det. Jeg forsøker å si til meg selv: "Ikke gråt over tapt hest..." Kan hende det hjelper - jeg gråter i hvert fall ikke.

Men det er kjipt. Og jeg får slike rare tanker... Jeg har hatt litt lyst til å banke opp Ullevål, jeg må innrømme det (kanskje ikke så mye pga hesten som for at de ikke hjalp meg for 1/2 år siden). Men jeg klarte å stoppe meg selv (og det kostet meg faktisk mye - men vil noen takke meg for det? Nope...) Men en annen rar tanke, er: "Neste gang stikker jeg av mye før!" Jeg har til og med sett for meg ulike scenarier der jeg kobler meg fra iv-pumpa og sniker meg ubemerket ut på morrakvisten...

Tanken er riktignok litt underholdende... men så slo det meg hvor bisarr den er. Jeg skal jo ikke tilbake dit!

Jeg tror jeg må slutte å tenke på det og heller lete etter et nytt hestetilbud...


#psykiskhelse #hest #terapiriding #suicidal #selvmordsforsøk #sykehus #pasient #depresjon #negativekonsekvenser #ristilegenbak #losthorse

Please, ikke overlat suicidale pasienter til seg selv!

(TW) Jeg stakk av fra sykehuset i går etter legesamtalen, som jeg skrev i forrige blogginnlegg. Ble jo helt trigget av at psykiateren snakket om DPSen - kanskje aller mest at hun tok det opp som om det var den største selvfølge at de nå egentlig skulle ha tatt kontakt med dem, så de kunne hjelpe meg akkurat nå... Meeen... det vil du vel ikke? Det er jo for så vidt sant, jeg kan ikke møte dem for da får jeg noia. Men selv om jeg ville, så vil ikke de ha noe med meg å gjøre. De nekta å hjelpe meg da jeg var på sykehuset etter selvmordsforsøk i august i fjor, så da ble jeg jo gående alene... Ok, jeg ble utredet på Modum... Og han brukte ekstra tid for å stabilisere meg samtidig... Men jeg tror faktisk det hadde hjulpet å få snakke med noen - om det som var vanskelig og vondt her og nå, ikke bare det som fant sted da jeg var liten...

Jeg ble riktignok henvist til en annen DPS på fritt sykehusvalg. Etter et par måneder fikk jeg time. Men det eneste hun gjorde var å utsette oppstarten et par uker... Så fikk jeg ta en blodprøve (heldigvis - for den viste at jeg ikke tålte medisinene den gamle DPSen hadde satt meg på), og så fikk jeg komme tilbake for å få vite dette svaret.

Jeg tror psykiatrien og samfunnet generelt (jf. NAV etc) hadde spart mye penger på å bruke 1-2 timer til å snakke med folk som har forsøkt å begå selvmord. Det er ganske skummelt. Det har gjerne årsaker også. Men når man nesten mister livet i tillegg, så blir det ikke akkurat bedre. Så går tiden og problemet blir forsteinet som et traumatisk minne - - - og så skjer det igjen.

Heller ikke i går fikk jeg snakke med noen. Jo, jeg måtte fortelle hva som hadde skjedd - sikkert 4-5 ganger. Men det blir i grunn bare en "gjenopplevelse", ikke så mye til hjelp. Verken på kort eller lang sikt.

De to legene foreslo ulike løsninger i går. Men siden jeg fikk panikk og ville ut, bort og vekk derifra ASAP, så ble det jo ikke til noe som helst oppfølging heller. Jeg sa fra at jeg ville dra, og legen kom og sa farvel. Og det var det.

Skulle ønske hun hadde tatt opp forslagene igjen, for i morgest var det på'n igjen. Same shit, hvor jeg ikke har kontroll... En annerledes måte enn før. Ringte etter hvert legevakta og hadde REN FLAKS som fikk snakke med en veldig flink og alright dame. Etter 30-40 min. kobla jeg inn igjen og klarte å fungere. Men dette var veldig nære igjen... 

Så hvis noen psykiatere, psykologer, sykepleiere eller medisinske leger sånn tilfeeeeeldigvis skulle lese bloggen min - - - dette er til dere:

Please, ikke la suicidale pasienter bare reise! Det er en grunn til at de havner hos dere. Ikke forvent at de klarer å tenke på alt eller ha oversikt over alt dere har oversikt over. De klarer kanskje ikke en gang ta vare på seg selv - selv om de sminker seg, vasker seg og spiser suppe. Du kan ikke ta ansvaret for deres valg og handlinger - men du står i en unik posisjon til å påvirke utfallet! Og - jeg har selv jobbet flere år som sykepleier - man vet aldri hvilken side man havner på. En dag kan det også være deg eller yndlingskollegaen din.

Please, ikke overlat suicidale pasienter til seg selv!

Husk at de faktisk sloss mot en tiger!


#psykiskhelse #psykiatri #offentligpsykiatri #psykiater #psykolog #dps #uus #suicidal #selvmordsforsøk #selvmordstanker #selvmord #forebygging #selvmordsforebygging #støtte #nydalen #sykepleier #omsorg #helse #pasient #depresjon #ptsd #cptsd #angst #sekundærdissosiasjon #dissosiasjon #suicid #helsevern #hjelp #oppfølging #ikkegiopp

Legevakta og medisinsk observasjonspost... Men det var en "god" opplevelse

(TW) Ting går ikke alltid som planlagt. Jeg legger verdens beste planer for å få orden i sakene (også kalt livet)... Satser alt jeg har og vel så det... og så skjer det noe utenfor min kontroll som gjør at alt går skeis likevel.

Tror ikke at jeg under normale omstendigheter ville reagert slik på en slik ting... Men nå har jeg vært overeksponert lenge, og jeg klarer ikke senke meg selv igjen. Jeg tar bare sats på nytt og hopper høyere... og høyere... og høyere.... Helt til jeg skaller hodet i taket!

BANG!

I går smalt det visst skikkelig. Jeg skal ikke gå i detaljer, men jeg fikk en ny tour de legevakta. På grunn av noen negative erfaringer der tidligere i forbindelse med selvmordsforsøk, har jeg fått helt fobi for legevakta. Jeg kan godt dra dit med lungebetennelse... Men sliter jeg psykisk, er det ett av de siste stedene jeg vil (Nordpolen og Sahara scorer høyere).

Derfor ville jeg ikke dra dit - før det var for sent. Nei, jeg er ikke død - men jeg hadde puttet noe i munnen som ikke burde tatt veien dit. Jeg klarte virkelig ikke å gjenvinne kontrollen, ei heller med telefonsamtaler til SAA, kirkens SOS eller mora mi (uten å si hva det gjaldt).

Jeg var livredd da dama fra Giftinformasjonssentralen ba meg dra dit for å ta en kontrollblodprøve, for å være på den sikre siden. Jeg ville IKKE til legevakta igjen! Men det var en gledelig overraskelse at ALLE jeg møtte var veldig hyggelige. Venting ble det (og jeg forsøkte å sove sammenkrøket på en krakkstol uten armlener...slå den!). Men det gikk bra. Så ble jeg overført til sykehuset. Og ALLE jeg møtte i mottakelsen og på overvåkingsposten var veldig hyggelige. Særlig damene som serverte mat! Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne...

Og det gikk veldig bra med meg, altså. Fysisk nesten uten en skramme (men mange nålehull, da...)

Det eneste kjipe var da jeg snakket med psykiateren og legen. Jeg var forvirret og trøtt (for lite søvn ble det - det meste fant sted om natten). Jeg var blitt fortalt at jeg måtte vente på legen. Og plutselig dukket det opp to av dem, så det tok litt tid før jeg skjønte hvem jeg snakket med. Da psykiateren nevnte DPSen (og sa at egentlig skulle de følge meg opp nå, men det vil de jo ikke...), trigget det masse negative minner og følelser. Så siste delen av oppholdet lå jeg sikkert 1/2 time i senga og hylgråt før jeg fant ut at jeg ville stikke av. Det fikk jeg lov til (ja, jeg var heldigvis snill nok til å spørre om lov).

I ettertid skjønner jeg ikke hva som skjedde. Hvorfor puttet jeg egentlig de greiene i munnen? Jo, jeg er fullt klar over det - men jeg skjønner det ikke. Men det er vel noe av det jeg skal lære meg å bli klok på og leve med.

Men, for ikke å miste anledningen til å si TAKK til noen som har hjulpet meg:
TUSEN TAKK DERE JEG MØTTE VED SAA, LEGEVAKTA OG UUS!

God erfaring - Dårlig erfaring: 1-3

#psykiskhelse #psykisk #selvmordsforsøk #depresjon #angst #cptsd #ptsd #sekundærdissosiasjon #dissosiasjon #emosjonell #kontroll #legevakta #uus #saa #helsehjelp #pasient #overleve #takknemlig #takk

(#7) Ikke noe annet betyr noe

Tenåring.

Julaften... Julaften... Julaften...

Vi spiser sammen. Så åpner vi gaver.

En gang spenning - ikke nå lenger. En gang iver - ikke nå lenger. En gang glede - ikke nå lenger.

Haugen av pakker som ligger under treet blir mindre. Jeg tar imot.

De er pakket inn med mammakjærlighet og pappakjærlighet.

Jeg tar imot. Men det betyr ikke noe - ikke nå lenger.

Det eneste jeg ønsker meg, er at de kan være glade i hverandre.

Og at noen kan være glad i meg.

Ikke noe annet betyr noe.


#oppvekst #minner #barndom #julaften #familie #dysfunksjonell #ekteskap #tenåring #lei #hykleri #familielek #psykisk #mittliv #storyofmylife

Hvordan få time på DPS? Og hva gjør du hvis du får avslag?

Hvis du sliter psykisk, kan det være muligheter for å få hjelp ved et DPS, et Distriktpsykiatrisk senter. DPS er en del av spesialisthelsetjenesten og tilbyr tjenester som utredning, polikliniske behandling og innleggelse. Du kan lese mer om hva et DPS er her.

Hvis du er under 18 år, er det BUP, Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, som står for tilbudet. Når man fyller 18, vil man vanligvis overføres til et DPS.

Hvordan få time på DPS?
For å få hjelp fra et DPS, trenger du henvisning fra fastlegen eller andre med henvisningsrett (f.eks. lege på sykehus/legevakt eller psykolog).

Er du i en akutt krisesituasjon som ikke kan vente på fastlegebesøk, bør du kontakte legevakta eller tilsvarende tjenester (f.eks. Sosial og Ambulant Akuttjeneste i Oslo). Disse vil også kunne henvise videre til DPS dersom det er indikert. Ved DPS finnes også akutteam, som man kan kontakte ved øyeblikkelig behov for hjelp uten henvisning fra lege. Disse kan tilby vurdering av helsetilstanden og akuttbehandling (støtte og veiledning), samt henvise videre ved behov (f.eks. til poliklinisk oppfølging eller innleggelse). Obs: Det er imidlertid ikke sikkert at ventetiden på behandling blir mindre om man selv tar kontakt denne veien enn om man blir henvist vanlig via fastlegen.

Hva skjer hvis du får avslag?
Dessverre kan det mange steder være vanskelig å få hjelp fra DPS. Selv om fastlegen mener hjelpen er viktig og riktig, vil DPSet selv gjøre en vurdering - og ofte kan det være at fastlegen skal ta seg av problemet eller henvis til andre deler av helsevesenet. Det er derfor viktig å tenke at alt håp ikke er ute selv om du blir avvist fra en DPS.

Det finnes flere muligheter:

  1. Dere kan klage til Fylkesmannen ("anke"). I dette tilfellet handler det om en rettighetsklage. Selv om Fylkesmannen er klageinstans, skal klagen sendes til den insitusjonen som beluttet at du ikke skulle få helsehjelp, dvs. det aktuelle DPSet. Det er viktig at du husker på fristen: Vanligvis 4 uker etter at du ble informert om vedtaket. I klagen kan du argumentere for hvorfor vedtaket er feil. DPSet får nå en mulighet til å endre vedtaket sitt. Hvis de fortsatt er uenig med dere, skal de sende klagen videre til Fylkesmannen, som så vil behandle klagen. Vedtaket fra Fylkesmannen er endelig, dvs. alle parter må godta det.

    Sannsynligheten for medhold er dessverre ikke stor, men det er alltid verd et forsøk. Husk at det bare er du selv, dine foresatte eller noen du har gitt fullmakt som har lov til å klage på avslag på helsetjenester. Fastlegen har imidlertid plikt til å hjelpe deg, og du kan også få hjelp fra Pasient- og brukerombudet (gratis).
     
  2. Kanskje kan problemet løses hos fastlegen. Noen fastleger er dyktige, mens andre har (eller tar) liten tid til å snakke med pasienter om psykiske problemer. Fastlegen er uansett en viktig samarbeidspartner, ikke minst fordi han eller hun er den som skal skrive sykemeldinger, gjøre vurderinger på vegne av NAV eller henvise til andre hjelpere. Fastlegen kan også hjelpe til med kartlegging av ressurser, gi råd, vise til selvhjelpsmateriale osv.

    Det er ikke uvanlig at fastlegen skriver ut medikamenter mot ulike problemstillinger ved psykiske lidelser, f.eks. søvnproblemer, angst, nedstemthet, osv. Du bør ikke starte eller slutte med medikamenter uten samråd med fastlegen. Det er imidlertid også lurt å være oppmerksom på hvilke medisiner du blir satt på og rapportere eventuelle bivirkninger. Det blir skrevet ut mye antidepressiva (SSRI), men ikke alle har en gentype som gjør at man tåler dette - og det kan være lurt å ta det opp dersom fastlegen vurdere å sette deg på SSRI (se f.eks. "Antidepressiva - bra for noen, livsfarlig for andre".)
     
  3. Fastlegen kan også henvise til avtalespesialister, dvs. psykologer og psykiatere som får økonomisk støtte fra det offentlige slik at det blir billigere for deg. Her vil du kun betale egenandel, og du vil etter hvert få frikort (egenandelstak 1). Dessverre har avtalespesialister ganske lang venteliste, og det kan være kronglete å skulle sende henvisningspapirene til en person for kanskje å få dem i retur etter noen uker med beskjed om at du ikke blir tatt inn - og så begynne hele prosessen på nytt. Henvisningen må nemlig sendes som brev. - Mitt personlige tips: Ta heller en kopi av henvisningen og send til flere samtidig.

    Når man sliter psykisk, kan det ofte føles tungt å få en henvisning fra fastlegen sammen med beskjed om at man selv må finne seg en behandler. Dessverre er det slik systemet fungerer. Hvis du opplever dette uoverkommelig, bør du spørre noen venner eller andre om de kan hjelpe deg. Er det vanskelig, bør du ta det opp med fastlegen. Hjelpen er ikke fullført før du er kommet hele veien, og fastlegen bør kunne sette fantasien i sving for å finne en måte å hjelpe deg også med dette problemet.

    Her finner du en oversikt over avtalespesialister i hele Norge.
     
  4. Også kommunehelsetjenesten tilbyr oppfølging ved psykiske lidelser, f.eks. i form av samtaler med psykiatrisk sykepleier. Her vil nok tilbudet variere fra kommune til kommune. Dette er uansett noe du kan søke om selv, men også fastlegen din kan søke (men det er ikke sikkert han/hun tenker på dette eller tar initiativ til det selv). Du/dere fyller ut eget skjema og sender til kommunen, som så har ansvar for å finne et passende tilbud. I tillegg til individuelle samtaler, kan et slikt tilbud innebære hjelp til å finne gode aktiviteter og lage struktur i hverdagen, ulike dagtilbud, gruppetilbud (f.eks. turgruppe eller mestringsgruppe) og støtte. Du kan f.eks. lese om tilbudet i Oslo her. Besøk din kommunes nettside for å finne ut hvilke tilbud den har til deg.

    Noen kommuner har også et tilbud kalt rask psykisk helsehjelp, som er et lavterskeltilbud for alle over 18 år med angstplager, mild/moderat depresjon og søvnvansker. Heller ikke her trenger du henvisning fra fastlegen, men du kan ta kontakt direkte med kommunen. Målet er at alle skal få tilbud innen 1-2 uker (noe som forøvrig er mye kortere enn ventetiden på en DPS). Du finner en oversikt over hvilke kommuner og bydeler som tilbyr denne tjenesten her.
     
  5. En annen mulighet er å oppsøke psykolog eller psykiater uten avtale. Da betaler du mer, men ventetiden er atskillig kortere. En annen fordel er at behandlere uten avtale ofte er mer imøtekommende, serviceinnstilte, vennlige og oppdaterte - - - når man ikke er garantert at pasienter kommer (slik avtalepsykologer og offentlige ansatte er), må man nemlig gjøre en innsats for å holde bedriften i gang og sikre seg et godt rykte. Slikt kommer alltid pasienten til gode. Det kan derfor være verd å gjøre en slik investering og heller droppe en ferie - hvilken glede har man av å ligge på en vakker strand når livet samtidig føles mørkt, ensomt og meningsløst?
      

Fritt behandlingsvalg - hva vil det si her?
I Norge har pasienter fritt behandlingsvalg, dvs. at du kan velge hvor du vil ha behandling og dermed redusere ventetiden. Hvis du er over 18 år, kan du på denne siden finne en oversikt over ulike psykiske problemstillinger (lidelser). Velg så den som synes mest relevant for deg (om du ikke vet, kan du velge den du tror - du forsegler ingen dører i denne prosessen). Du velger deretter hvilken helseregion og fylke du ønsker å motta behandling, og får så opp en oversikt over de ulike tilbudene som finnes der. Du kan så sammenlikne hvor lang ventetid de ulike stedene har på utredning, gruppebehandling og innleggelse. For eksempel: Her vil du se at Nydalen DPS i Oslo har 18 uker ventetid på utredning ved angstproblematikk, mens Søndre Oslo bare har halvparten (9 uker). Så, hvem vil du ha? Valget er ditt, valget er fritt.

Det er slett ikke sikkert at det DPSet du sokner til, er det som gir det beste tilbudet, faglig sett. Har du mulighet (og krefter til det), bør du prøve å undersøke litt - eventuelt få andre til å gjøre det for deg. Et hvert DPS har nok sine fornøyde og sine misfornøyde pasienter. Men noen DPS er det nok lurt å skygge unna. Jeg kjenner best til Oslo, og vil si at DPSene på vestkanten synes å være de som har dårligst rykte - i hvert fall ville jeg selv holdt meg langt unna Nydalen DPS, som er den jeg har hørt mest negative skrekkhistorier om.

Selv om du skulle ha negativ erfaring med en DPS, er det likevel mulig å søke seg til en annen DPS. Igjen er det fastlegen, eller andre med henvisningsrett, som sender henvisning. Retten er på din side, og du er ikke den eneste som søker en ny DPS. Det er likevel lurt å ha i bakhodet at sannsynligheten vil være større for at du blir avvist enn om du blir henvist for første gang. Selv om den første DPSen har gjort feil, blir det på papiret anerkjent som behandling/utredning - og enkelte andre DPSer mener du da har fått din del av paien. Men husk - du kan fortsatt klage til Fylkesmannen (se over).

Det er imidlertid viktig å være klar over at fritt behandlingsvalg ikke gjelder akuttbehandling/øyeblikkelig hjelp. Slik er det også i somatikken, men det kan være ekstra kjedelig i psykiatrien: Hvis du får behandling ved en annen DPS enn den du sokner til, og så opplever en akutt krise/forverring, blir du nødt til å kontakte den DPSen som dekker ditt bosted. Dette kan selvsagt fungere greit, men dersom du skiftet DPS på grunn av dårlig erfaring med din lokale DPS, kan det by på visse utfordringer. I verste fall risikerer du å stå uten akuttilbud. Situasjonen er imidlertid ikke håpløs - du kan fortsatt kontakte legevakta, Sosial og Ambulent Akutteam eller kommunehelsetjenesten. Uansett hvor du ender opp i behandling, er det lurt å lage en "kriseplan" slik at du på forhånd vet hvem du skal kontakte dersom det skulle bli behov for det.

Hvis du er under 18 år, finner du oversikten over behandlingsvalgene her.

 

#psykiskhelse #psykiatri #offentlig #offentligpsykiatri #helsetilbud #helsetjenesten #DPS #distriktpsykiatrisk #senter #distriktpsykiatrisksenter #kommunehelsetjenesten #psykiater #psykolog #drifttilskudd #egenandel #egenandelstak #psykiatrisksykepleier #psykiatrisk #dagtilbud #øyeblikkelighjelp #akutteam #nydalen #depresjon #angst #traume #utredning #fobi #sykemelding #forebygging #nydalendps #fylkesmannen #klage #avvisning #henvisning #fastlege #henvisningsrett #klagetilfylkesmannen #avtalespesialist #norge #bup #helsehjelp #pasient #hvordan #hvem #hva

Mobbing er like skadelig som vold

En person som blir slått av pappa når han blir skikkelig sint - la oss si 2-3 ganger i måneden - vil nok få stor forståelse for senere problemer. Men en person som har blitt mobbet, møtes med lang mindre empati og forståelse. Hvorfor i all verden er det slik?

En ting er sikkert - det burde ikke være slik!

? Noe av det mest traumatiske ved å bli mobbet er at ingen ser ut til å bry seg, sier professor Christina Salmivalli ved Turku universitet i Finland.

Det er dessverre alt for ofte at heller ikke vold i hjemmet blir tatt på alvor. Likevel har mobbing lenge blitt båret over med - det er jo bare barn. De leker, de lekeslåss, de slåss, de gråter... Det hører til.  - - - Gjør det egentlig det?

Alle som vet at et barn blir banket opp hjemme, har et ansvar for å hjelpe til. Det har man også når noen blir mobbet.

? Vi vet at empati ikke er nok i arbeidet mot mobbing. Selv om elever har medfølelse med dem som blir mobbet, støtter de ikke dem som blir mobbet, fordi de er redde for hva som kan skje med dem selv. De er bekymret for sin egen status i miljøet. Vi støtter bystanders ved å si til dem at de ikke må være superhelter og gå fysisk inn i konflikter. Men de kan smile og være hyggelige i hverdagen mot dem som har det vanskelig. Det har faktisk effekt.

Les mer i artikkelen Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold.

#mobbing #psykisk #psykiskhelse #mobber #mobbeoffer #tilskuere #gjørnoe #vågåbrydeg

Med tanke på alt som kunne gått galt, har ikke påsken vært så ille likevel

Da er ferien over, og alle brukne ankler må begynne å verke igjen; alle kroniske sår må begynne å stelles igjen; og alle vonde rygger må vende tilbake fra påskefjellet...

Selvsagt var dette bare tull. Smerte tar ikke ferie. En vond rygg eller en nedslitt hofte gjør like vondt i påskeferien som ellers i året.

Psykisk smerte tar heller ikke ferie.

Men det gjør gjerne venner, familie, naboer og fritidstilbud. Det høres kanskje ikke så lovende ut. Ikke så hyggelig heller.

Der noen henter krefter til å ta fatt på hverdagen med ny giv, ender andre opp med å føle seg utslitt. Riktignok kan man kanskje puste lettet ut når påskeferien er over, men er det noe tidspunkt man virkelig har behov for litt fri, så må det være nå.

Det kan være lett å gråte over spilt melk eller å sammenlikne seg med andre. Men alle skygger har en tendens til å bli mørkere jo mer lys de blir sammenliknet med. Idet jeg står og ser ut av vinduet og gleder meg til å reise hjem, hjem til hverdagen, slår det meg hvor mye jeg faktisk har å være takknemlig for at IKKE gikk galt denne påsken:

  • Jeg har ikke brukket noe, og alle tennene sitter fortsatt på plass.
     
  • Huset har ikke brent ned.
     
  • Jeg har fortsatt penger i banken.
     
  • Ingen har banket meg opp, verken ute på gata eller hjemme på soverommet.
     
  • Ingen i slekta har dødd.
     
  • Jeg har ikke hatt omgangssyken.
     
  • Det har ikke vært en eneste nabokrangel.
     
  • Verken kjøleskapet, komfyren eller TVn har streiket.
     
  • Jeg har ikke blitt hacket, og jeg har ikke fått en eneste virus på laptop'en.
     
  • Det har ikke vært strømbrudd.
     
  • Verken varmtvannet eller kaldtvannet har forsvunnet.
     
  • Jeg har ikke fått brannskader, hjernerystelse eller herpes.
     
  • Jeg har ikke mistet synet, hørselen eller luktesansen.
     
  • Alle lemmene mine er på plass.
     
  • Jeg har ikke blitt ranet eller overfalt.
     
  • Ikke foreldrene mine heller.
     
  • Jeg har ikke måttet gå sulten til sengs eller løpe naken rundt i snøen.
     
  • Ingen har hengt meg ut på sosiale medier.
     
  • Ingen har spredt nakenbilder av meg.
     
  • Jeg har ikke fått lus.
     
  • Det finnes ikke en loppe i senga.
     
  • Norge er fortsatt et demokrati.

Så.... Når jeg nå tenker etter, så kan jeg ikke annet enn å konkludere med at denne påsken slett ikke har vært så verst.


#påskeferie #psykisk #psykiskhelse #påske #ferie #smerte #kronisk #fysisk #psykisksmerte #psykiskelidelser #depresjon #angst #cptsd #ptsd #ensom #ensomhet #alene #traume #minner #flashbacks #uro #hvile #alwayslookatthebrightside #tenkpositivt #yo

Tre fine minner fra påskeegget

Når dagen kjennes litt vanskelig igjen, er det på tide å verpe litt mer påskeegg. Selve påsken er jo snart over, så noe må jeg forsøke å få ut av den. Ingen skitur, ingen hytte, ingen marsipanegg, ikke en gang en skarve appelsin. Men jeg kan love at jeg har spist mye nacho-chips ;p

Ok, da skal jeg prøve å verpe ut tre fine minner fra påskeegget mitt - håper de kan spre litt lys og varme i sjelen og at isen vil smelte også der:

1. Telttur på plena
Hvor lovlig det egentlig var, vet jeg ikke. Men det var innmari morsomt å campe på plena utanfor blokka sammen med vennene mine. Gøy var det også da nabo'n (som for øvrig var pappan til en annen klassekamerat) hoiet fra verandaen i bare nattskjorta for å få oss til å være stille. Eller da moren min snek seg ut i teltet for å ta bildet av meg og 3 venninner - og vi hylte som skrekkslagne griser. Neste morgen var det alltid frokost i gresset, igjen en festelig gest fra moren min (men desto mer trivelig). Ja, hva skal man egentlig med hytte ved havet når man kan telte bak en 9 etg høy blokk? ;))

2. Sangkonkurransen til 17. mai
Barneskolen hadde stadig konkurranser. I forbindelse med 17. mai da jeg var 10 år (tror jeg), var det sangkonkurranse. Vi skulle lage og fremføre egen 17. mai-sang. Premien var å fremføre for hele skolen på selveste nasjonaldagen. Jeg og min bestevenninne vant konkurransen i klassen idet vi danket ut den eneste andre deltakeren (min andre bestevenninne.... som de neste ukene ikke var så god venn med oss lenger). Vi kom aldri lenger enn finalen, og jeg føler ikke at jeg egentlig gikk glipp av noe ved ikke å få stå på den scenen. Men det som var hyggelig, var at vi var så nervøse i finalen - at vi holdt hverandre i hånda og sang mens vi svingte armene frem og tilbake. Det var noe med samholdet som var hyggelig :)

3. Speidern 17. mai
Når vi først er inne på 17. mai, så var det egentlig en dag jeg likte. Jeg var speider fra jeg var 8-11, og hver 17.mai morgen gikk vi rundt bak et korps med pensjonister og heiste flagg der det var mulig å heise flagg. Alle gikk i flaggborg, og det var en slags magisk følelse med det. Etterpå gled vi umerket inn i klassemiljøet og gikk i barnetoget. Så var det gjerne konkurranser og leker.... og resten av dagen var gørr kjedelig, nesten ensom - i hvert fall for meg som bare hadde foreldrene mine å henge med. De andre barna hadde gjerne slektninger og søsken, og alle hadde mange planer. Sånn sett var 17. mai både lys og mørke, men den lyse biten var stor nok til at jeg satte pris på dagen :)

#minner #oppvekst #barndom #psykisk #psykiskhelse #tenkpositivt #fokuserpåpositiveting #cptsd #ptsd #depresjon #angst #tiltak #foreldre #takknemlig #påske #påskeegg

Fem gode minner fra påskeegget

Jeg skrev at jeg skulle hakke frem noen gode minner fra veggene - slik hakkespetten gjør. Så da er det bare å gå igang. Jeg tror det ville vært litt lettere om jeg faktisk var hakkespett, for det kjennes litt som å dunke hodet i noe. Og så blir jeg like gal som Woody Woodpecker og løper rundt med et "Hahahaahaaaahaaaaa! Hahahaahaaaahaaaaa!"

Jeg tror jeg må finne et annet (og litt mer humant) bilde - og siden det er påske, kan jeg like godt ty til påskeegget. Da jeg var liten, fikk jeg egg med godteri. Særlig Nonstop. I dag skal jeg gi meg selv et egg med gode minner. Det er sunnere, både for kropp og sinn, og dessuten mye mer spennende.

Så her er fem gode minner jeg har plukket opp fra påskeegget i dag:

1. Barnebursdager
Foreldrene mine gjorde en hederlig innsats hver gang jeg fylte år. Det var kanskje litt i overkant, men jeg gir dem full kredit for å arrangert en festelig begivenhet for meg og vennene mine. Ikke bare stod de for maten (tja, en 8-åring er kanskje ikke så god til å bake bløtekake uansett), men de var ivrig engasjert underveis. Jeg husker faren min best med videokameraet. Mens moren min var høyt og lavt, serverte alle de hyperaktive gjestene mine og arrangerte morsomme leker, som f.eks. adjektiv-fortelling-leken. Jeg fikk alltid fine gaver også. Jeg ble riktignok en antimaterialist da jeg ble stor, men det er fullt mulig å være takknemlig for det.

2. Tusenfryd
Å være enebarn VAR kjedelig, men det var likevel sporty av mine foreldre å ta meg med til Tusenfryd. Jeg tror jeg var alene i de fleste karusellene (med unntak av den tradisjonelle med hester og vogner som snurrer saaaaaakte rundt). Men det var gøy likevel, og de skal ha full kredit for tålmodigheten på sidelinja.

3. Aktiviteter
Jeg er evig takknemlig for at foreldrene mine lot meg delta på så mange aktiviteter da jeg var liten. Jeg fikk spille piano og fiolin, fotball, håndball og tennis. Det var ørten svømmekurs, tenåringsgruppe og diverse håndtarbeidsgreier (keramikk,akvarell, gips, sying). Ja, så var det speidern, da. Vi var på leir og møttes jevnlig. Jeg fikk være mye ute og delta på relativt nyttige ting. Slikt kommer godt med, både i hverdagen og på sikt.

4. Dyr
Jeg fikk mange bamser (og de var gode venner!), men det kan ikke måle seg med levende dyr. Jeg er SÅ takknemlig for at jeg fikk gleden av å eie en bolle med gullfisk og et marsvin i bur. Det er ikke sikkert marsvinet syntes det samme, men jeg hadde i hvert fall mye glede av det.

5. Ferier
Jeg fikk riktignok litt noia av feriene våre etter hvert, det var så mye krangling at det ble mer slit enn glede. Men det betyr ikke at jeg ikke kan glede meg over alt de fant på. De forsøkte i hvert fall, de skal de ha. Og da jeg var liten, tok de også hensyn til meg - jeg mener, hvilken glede skulle foreldrene mine ellers hatt av å besøke Legoland eller Ålborg zoo? Da jeg var barn, var det ikke så mye press med fantastiske feriereisemål heller. Danmark var perfekt. Siden fikk jeg besøke andre steder i Europa, primært øst. Selv om det ble mye tid i buss og hotel, ble jeg i hvert fall litt geografisk beriket.


#minner #oppvekst #barndom #psykisk #psykiskhelse #tenkpositivt #fokuserpåpositiveting #cptsd #ptsd #depresjon #angst #tiltak #foreldre #takknemlig #påske #påskeegg

Når "hjem" skremmer meg..

Jeg pleier å grue meg til å dra til foreldrene mine - selv om jeg vet at det ikke er noe å grue seg til. Nå. Men det føles som om noe ubehagelig og nesten litt skremmende sitter i veggene. Nå kan jeg forstå det som en del av CPTSD, der jeg forsøker å unngå det som er forbundet med vonde og/eller vanskelige ting fra fortiden.

Jeg liker generelt ikke å dra "hjem", verken til meg selv eller til foreldrene mine. Jeg blir hyperaktivert - full av adrenalin og desperasjon - når det nærmer seg helg og helligdager. Det var jo da jeg måtte være hjemme. Vi måtte leke 'familieleken', selv om det ikke var noe hyggelig.

De siste års ukontrollerte selvskading når jeg var hjemme alene, har gjort meg enda mer redd for å være hjemme. Hver dag blir et prosjekt: Jeg vil komme meg ut så fort som mulig. Som regel drar jeg på biblioteket og pumper hodet fullt av musikk, uten at jeg klarer gjør særlig mye mer konstruktivt. Jeg tror beaten gir meg adrenalinkick. "Rise and shine! Up and go!"

Når jeg er hos foreldrene mine, orker jeg ikke stå opp. Jo, jeg kan spise frokost. Men så legger jeg meg igjen, rett og slett i villrede om hva jeg skal gjøre. Det er ingen motivasjon til å stå opp. Jeg føler meg utrygg, og det meste føles kjipt og meningsløst. Jeg er trøtt og vil gjerne å sove, men ender som regel med å se filmer for å døyve tankene. I 13-tida står jeg imidlertid opp. Da klarer jeg det meste. I hvert fall å sitte litt foran pc'n og gå en tur med en av foreldrene mine (de splitter seg gjerne opp, og det er greiere synes jeg også).

Så nå har jeg kartlagt det mønsteret. Og jeg må prøve å finne på noe for å bryte med det. Kanskje jeg skal forsøke å lete litt etter de gode minnene som finnes i veggene. For de er der de også. Jeg må bare lete dem frem, litt sånn som en hakkespett jakter på insekter bak tykke lag med bark! Så det må bli påskeferiens prosjekt! Forsøke å avlære "skrekken for hjemme"... i hvert fall å ta et skritt...


#psykiskhelse #minner #cptsd #ptsd #sekundærdissosiasjon #depresjon #angst #psykisk #flashbacks #oppvekst #omsorgssvikt #vanskelig #voksen #ikkegiopp #påske #barndom #fortid #nåtid #fremtid #selvhjelp

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

30, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker å trene, lære nye ting og være sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man må gjøre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primært om fysisk og psykisk helse - basert på egne erfaringer både som helsepersonell, som pårørende og som pasient.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker