Ensom - men ikke alene...


 

To mennesker kan bo i samme hus, spise ved samme bord og ligge i samme seng - likevel kan de føle seg ensomme. Dypt inne i skogen, i en liten hytte, kan en eldre mann ha bodd alene i flere tiår - uten at han noen gang har følt seg ensom.

Ironisk? Kanskje. Men det er stor forskjell på det å være alene og det å være ensom.

Én forskjell ligger i at det ene er synlig og målbart, mens det andre ikke er det: Vi kan se og telle at et menneske er alene. Å være ensom er derimot en subjektiv opplevelse, en følelse som ingen andre kan se og kanskje heller ikke gjette seg til.

Et menneske som er alene, kan godt føle seg ensomt. Men det trenger ikke være tilfellet. Noen mennesker trives best alene, ja, for noen oppleves sosialt samvær mer belastende enn positivt. Noen foretrekker å være alene, har det bra og klarer seg fint, uten at de har noe savn eller ønske om samvær med andre.

Å føle seg ensom har med andre ord ingenting med hvor mange mennesker man har rundt seg å gjøre. Det handler om et savn av ønsket kontakt med andre. Det sier seg imidlertid selv at sannsynligheten for å oppnå slik kontakt med andre, er større når man har mange mennesker i nærheten enn når man er alene. Men selv i en by med millioner av mennesker, på en skole eller arbeidsplass med hundrevis av andre som arbeider mot samme mål, eller i et hjem der man deler hverandres intime sider, kan man føle seg dypt ensom. Det er noe med den sosiale kontakten som mangler for at man skal føle seg hel...

Den tyske dikteren Christoph August Tiedge (1752 - 1841), da noe som illustrerer dette svært treffende:

"Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg."

Sitatet viser to aspekter ved ensomhet. Det ene handler om glede: "Delt glede er dobbel glede." Har du noen gang sett på en vakker solnedgang og ønsket at du hadde noen å dele den med? Soloppgangen er et klassisk eksempel, men det illustrerer hvordan vi gjerne ønsker å dele de ting som vi selv finner glede av. Har du noen gang blitt overfalt av en venn som i ren ekstase bobler over etter å fortelle deg en god nyhet? Eller kanskje du har boblet over selv?

Responsen på gledelige nyheter vi deler med andre, er som regel positiv. "Er det sant? Å så flott! Dette var gøy! Nå ble jeg glad!" Dette skaper "dobbel glede" i dobbel forstand: Det blir to (eller flere) personer som gleder seg over den gode nyheten (dobbelt så mange gleder seg), samtidig som den glede vi opprinnelig følte, blir forsterket (vår egen glede blir fordoblet). 

Denne mekanismen kan også illustreres gjennom hva som skjer hvis vi møter det motsatte: Hvis vår gledelige nyhet blir møtt med likegyldighet, latterliggjøring eller negative kommentarer, vil gleden reduseres. Det er vanskelig å holde fast ved en glede som blir møtt på denne måten. Det er derfor vi har fått begrepet "gledesdreper"...

Det andre aspektet ved ensomhet, illustreres i sitatet fra Tiedge som sorg: "Delt sorg er halv sorg." Å dele byrder av skuffelser, sorger, nederlag og andre smerter, gjør i de aller fleste tilfeller at byrden blir lettere. Det gjør det vonde lettere å bære. Tenk bare på hvor mye lettere det blir å flytte et bord når dere er to som bærer det - i motsetning til om du måtte bære det alene.

Igjen kan mekanismen illustreres gjennom det motsatte: Hvis vi blir møtt med likegyldighet, latterliggjøring eller negative kommentarer når vi forsøker å dele våre smertefulle erfaringer og byrder, vil byrden bli tyngre. Det er det vi kaller å "strø salt i såret", "helle bensin på bålet" og "legge stein til byrden"...

Så, hva er det egentlig ensomhet handler om?

Det handler ikke om antall mennesker man omgås (kvantitet), men om aspekter ved de relasjonene man faktisk har (kvalitet). Det handler om ikke å ha noen man kan dele sine gleder og sorger med. Jeg snakker ikke her først og fremst om fysisk ikke å ha noen man kan formidle informasjon til, men om måten denne informasjonen blir tatt imot på.

Derfor kan to mennesker ligge i samme seng og føle seg dypt ensomme, dypt ulykkelige - for følelsen av ensomhet, fører ofte med seg sorg og psykisk smerte. Det var nettopp det som ble illustrert av sitatet fra Tiedge: Når gleden ikke blir møtt, blir den redusert. Og når sorgen ikke blir møtt, blir den forsterket. Man går i minus på det positive (glede), og i overskudd på det negative (sorg).

Ensomhet kan være farlig og helseskadelig, i verste fall dødelig. Jeg vil ta med en siste illustrasjon, personlig denne gangen, for å vise hvorfor:

Jeg vokste opp som enebarn - jeg var vant til å være alene, særlig i feriene, men jeg lærte raskt å underholde meg selv. Jeg led aldri som enebarn - unntatt når foreldrene mine kranglet eller jeg følte at jeg måtte passe på dem så de ikke ble sinte eller triste. Jeg kunne ikke snakke med dem om hva jeg følte, og heller ikke med andre - at vi var en dysfunksjonell familie var en dyp hemmelighet. Tross gode venner, klassekamerater, slektninger, naboer, lærere, trenere og lagkamerater følte jeg meg ensom. Det var en byrde som med årene ble tyngre og tyngre. Hjemme gråt jeg; ute smilte jeg. Men aldri hadde jeg følt meg mer ensom enn da jeg ga opp alt og ikke så andre løsninger enn. Jeg gjorde et oppriktig forsøk, men mislyktes. Redd og forvirret ba jeg en venn om hjelp. Hun var hyggelig, og sendte meg videre til en annen bekjent, som etter et par dager fikk meg på DPS. Jeg følte meg som en "het potet" som ingen ville holde. Følelsen av å være uten verdi ble sterkere. Utenom de 10-15 minutter lange samtelene var jeg alene - og jeg følte meg bare enda mer ensom. Følelsen av verdiløshet, håpløshet og ensomhet ble videre forsterket da psykologen på DPSen ikke ville tro på at jeg hadde forsøkt å ta livet mitt, men kalte det selvskading. Hun virket mer opptatt av at jeg ikke hadde kjæreste. Men mitt problem var at jeg hadde mistet troen på livet, ikke at jeg var alene...

Sorg som ikke blir møtt, blir forsterket - uavhengig av hva slags relasjon det handler om: Ektefeller, venner, familie, kolleger, elev/lærer, pasient/behandler...

Ensomhet er et omfattende sosialt problem, et samfunnsproblem - som kanskje bare kan måles indirekte i form av fysiske og psykiske helseplager, sykemeldinger og for tidlig død. Det er likevel et problem som vi alle kan gjøre noe med. Vi må våge å bry oss om andre, våge å være til stede og komme i møte, våge å åpne opp.  Både for gleder og sorger...

#psykiskhelse #depresjon #ensomhet #alene #vennskap #venner #DPS #psykolog #psykiatri #hjelp #samfunn #selvmord #dysfunksjonellfamilie #psykisksyk #psykiskelidelser #vågåbrydeg #bryseg #glede #sorg

8 kommentarer

dandeliongina

07.05.2017 kl.15:50

Et tema jeg har skrevet opp på lista mi for fremtidige innlegg før jeg opprettet bloggen! Sammentreff? Tror vi mentalt er ganske like... (smilefjes) Godt skrevet og interessant lesing!

Ha en fin Søndag! <3

Sarah Nazeem

08.05.2017 kl.10:31

dandeliongina: Takk <3 - - - og alltid gøy med "artsfrender" ;)

Mette

07.05.2017 kl.17:20

Hei hei :)

Tusen takk for at du var innom meg så jeg oppdaget deg! Så innmari kjekt å følge/lese en blogg som har en meget god penn! Ha en fortsatt fin søndag :) Hilsen Mette <3

Sarah Nazeem

08.05.2017 kl.10:33

Mette: Takk for hyggelig kommentar :)) Og i like måte! Ha en fin uke! <3

beatitudinem

07.05.2017 kl.18:49

Bra skrevet:) Kom til å tenke på ett av favorittsitatene mine. 'Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap, men etter beslektede sjeler.'

-Marilyn French

Sarah Nazeem

08.05.2017 kl.10:34

beatitudinem: Sant, det var en god måte å si det på! Takk for hyggelig kommentar :)

IngriDog

13.05.2017 kl.09:10

Du er så flink til å skrive. Veldig interessant tema 💙

Sarah Nazeem

13.05.2017 kl.19:42

IngriDog: Takk <3
Synes det er viktige temaer...så da flyr fingrene over tastaturet... ;)

Skriv en ny kommentar

Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

30, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker å trene, lære nye ting og være sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man må gjøre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primært om fysisk og psykisk helse - basert på egne erfaringer både som helsepersonell, som pårørende og som pasient.

Kategorier

Arkiv

hits