Mitt liv som Sarah - DEL 3: En fange i en gammel kropp


 

T-banen suste inn p perrongen og kastet en skygge over meg der jeg satt og filosoferte over livets sm og store sprsml. Motvillig reiste jeg meg og stilte meg opp tlmodig bak andre som ventet p g inn nr drene pnet seg. De fleste s ut til vre studenter. Unge, lovende mennesker med et spennende liv foran seg. Hpet jeg.

Jeg tittet kjapt p et utvalg ansikter. Nytrale uttrykk. Glatt hud. Velstelt hr. De fleste hrte p musikk eller tittet ned p mobilen. "God morgen, folkens," mumlet jeg demonstrativt, samtidig lettet over at ingen hrte meg. Jeg tittet kjapt over ansiktene igjen idet vi gikk p. Mon tro om de alle hadde hatt en like god dag som meg s langt? Tross tidenes innsats, var jeg likevel sent ute. "Goooood mooooorgen....."

Jeg dumpet ned p et sete og lente hodet mot vinduet i et hp om kanskje f sove litt til. Rett overfor meg satt en eldre mann. Rynkene p klrne avslrte at han var atskillig tynnere enn man frst kunne f inntrykk av. Hret var grtt og stritt. Ansiktet smalt og fullt av rynker og skjeggbuster. Blikket virket noe bedrvet. "God morgen til deg ogs," mumlet jeg, sikker p at han ikke la merke til det.

P ryggen hadde han en gammel ryggsekk. Et par plastposer stakk ut fra sidelommene. I hnden holdt han en lang pinne. Det var festet noen mrkebrune og grnne strikker i den ene enden, som tydeligvis representerte toppen. Idet t-banen kjrte inn p neste stasjon, reiste han seg med skjelvedne knr. Holdt seg knugende fast til setet der han nettopp hadde sittet, og stttet seg til den selvlagede stokken.

Jeg merket at jeg intuitivt spente alle muskler jeg hadde i kroppen. Rettet meg opp og plasserte armene diskret foran meg, slik at jeg var klar til ta ham imot dersom han plutselig skulle komme farende over meg. Overraskende nok klarte han stabbe seg uskadet ut p perrongen. Det ble han stende noen sekunder som om han forskte rette opp den krumbyde ryggen og rikke sekken bedre p plass.

Jeg stirret p ham til drene ble lukket og vi kjrte videre. Jeg s p de unge guttene som satt et par meter unna. For 50 r siden, kanskje mer, hadde den gamle mannen vrt som en av dem. De var unge. De var pene. Noen av dem hadde merkbart veltrente kropper. En gang hadde han vrt en av dem.

Jeg kjente et vemodig ubehag i brystet. "ynene er som to glugger vi titter ut av," hadde en av lrerne sagt da jeg studerte sykepleie. "Kroppen eldes, men inni er vi de samme hele tiden." Jeg flte jo det samme selv. Selvsagt hadde jeg lrt mye siden jeg var barn og tenring... Men jeg var fortsatt meg.

Jeg s ut av vinduet p hus, stener og busker som fk forbi. Hvem var jeg egentlig? Det siste ret hadde vrt noks spesielt. Fra vre sykepleier, hadde jeg blitt pasient. S ble jeg student. Igjen.

Jeg tenkte p den gamle mannen. Hvem var han egentlig? S langt hadde jeg bare klart plassere ham i kategorien "gammel mann". Kanskje hrte han ogs hjemme i undergruppen "skrpelig gammel mann". Men hvem var han? Hva hadde han gjort i livet? Livshistorien hans? Hvem var det som tittet ut fra de gluggene?

Det var noe med menneskets verdi. Hvem har egentlig verdi? Og hvem fler at de har verdi?

Kategorier. Jeg husker selv hvor stor kontrast det var hoppe fra "sykepleier" til "pasient". Det var to ulike roller. To ulike identiteter. To ulike merkelapper som gjorde at jeg ble mtt med ulike forventninger og behandlet forskjellig. Den ene var aktiv, sterk og respektfull. Den andre var svak og hjelpetrengende. Men de var meg begge to.

Jeg prustet demostrativt og flte behov for finne p noe for oppholde tankene. Jeg rotet litt i sekken til jeg fikk tak i mobilen. Det s ut til fungere bra for de unge, lovende som satt rundt meg. Kanskje det ogs ville fungere for meg.

"God morgen..."

-----------------------------------------------------------------------

"Mitt liv som Sarah" er en fortelling fordelt p flere blogginnlegg basert p mine egne erfaringer, lett krydret med en hver skribents kunstneriske friheter.

Du kan lese videre i DEL 4 ("Drene lukkes") her.

Tidligere innlegg:

DEL 1 - "Morgenens kamper og speilbildets glis"

DEL 2 - "Hp og liv spirer frem fra det dde"

-----------------------------------------------------------------------

#mittlivsomsarah #sarah #hverdagsliv #depresjon #psykiskhelse #utfordringer #livetsutfordringer #snnerlivet #psykiskhelse #drmmeland #kamp #minkamp #mittliv #fortelling #natur #selvbilde #ensomhet #vennskap #student #sykepleier #utfordringer #vr #hp

10 kommentarer

James Madison

01.06.2017 kl.14:20

Du skriver bra, har lest interessert i fljetongen til n. Er spent p hva konklusjonen blir.

Kanskje litt bekymringsverdig at du gr rundt og mumler for deg selv i offentligheten, da? :P

Sarah Nazeem

01.06.2017 kl.15:44

James Madison: Takk :)
Og hehe, morsom kommentar ift mumlingen... Her om dagen mistet jeg en sokk bak senga: "Nei! Ikke gjr snn!" sa jeg til den. Hehe, vet ikke hva som er vrst? ;))

Ei_heks

01.06.2017 kl.14:37

S herlig skrevet. Reflektert og med en undertone av humor.

Ha en super ettermiddag og kveld! :)

Sarah Nazeem

01.06.2017 kl.15:45

Ei_heks: Takk for hyggelig kommentar :) God ettermiddag og kveld til deg ogs!

James Madison

01.06.2017 kl.19:59

Haha, snn er jeg ogs. Besjeler gjenstandene rundt meg nr de "ikke oppfrer seg". Jeg nyer meg som regel med veie med pekefingeren mot gjenstanden, da.

Sarah Nazeem

02.06.2017 kl.13:14

James Madison: :)
- Kanskje bare jeg som har behov for sette ord p de vanskelige flelsene? ;))

S

02.06.2017 kl.15:14

Lyden av t-banen rullet inn over oss p perrongen; jeg la merke til alle menneskene som var opptatt med sitt. Hretelefoner, hender som holdt hverandre, spaserstokker og der blant dem alle satt en jente som s ut til bare stirre ut i luften. Hun lot dem g p frst med en fornemmelse av at hun lot dem g foran fordi han hadde gode tanker for dem. Det var i hvert fall min gode tro om henne. Selv s stampet jeg sigaretten p bakken og hastet meg inn fr drene skulle lukkes.

Jeg hadde hastet meg inn som alle andre p vognen; de nytrale ansiktene var der, menneskene var menneskene som jeg hadde sett dem s mange gang fr. Det var intet nytt med dem, men kanskje var det bare mine egne yne som s p dem p samme vis. Jeg kan fornemme alle som en; jeg liker ikke at de er for nrme ? de slitert meg ut med bare vre for nrme, s jeg lar dem f sitte. Jenta som hadde tidligere sitti i sin egen verden var ogs der. Hun virket tankefull men hennes uttrykk var vanskelig tyde; s glemte jeg henne igjen ? hun er bare der, akkurat som de. Jeg er her. Hun dumpet ned p et sete.

Jeg stod fortsatt der fortsatt, ledige seter men sette seg ned ville vre et nederlag for meg. Jeg str alltid der, skuene over ? ser p dem, helt til de mter blikket mitt. Blikkene flges av en flelse, flelsen brer med seg en historie; det er ubekvemt men samtidig bekvemt. Det er derfor jeg str, alltid et ben i fantasien, et ben i virkeligheten ? klar til dra, klar til st fast p jorden.

Jeg krysset armene; jeg beskyttet meg selv fordi n skjedde det noe. Det var neste stopp og en gammel mann med et par plastposer stikkende utav sidelommene og en pinne til sttte seg p. Det var en mann med lysende yne. Det var ild i dem, han var vakekr i ynene men hans kropp var fordrvet. Livet hadde besudlet hans kropp og han hadde mtt mye motgang, han var sliten i kropp og sjel men ynene hans var lysende. Det var en gld som fortsatt brant siden hans yngre dager ? det var den gnistren som fikk han til leve, den dag i dag.

Hans yne fortalte en helt annen historie enn de eldre menn hadde mtt fr p de lugubre barene jeg beskte r til r; de hadde et slags stort tap og fortapt liv i seg. Denne mannen var skrpelig men han hadde gtt igjennom skjrsilden med sitt harde liv, men idet minste s satt hanh nok ikke lenger der p de barene. Jeg er ogs forbi de dagene. Hans yne var mine, mine yne var hans ? vi hadde sett ting som mange ville vrt foruten. Den eneste forskjellen mellom oss var vr alder.

Jenta som jeg hadde tidligere sett p perrongen satt rett ovenfor han, hun s spennt ut; var hun redd for han? Kroppsprket hennes plutselig vekket meg fra min egen dagdrmming; hvem var disse to. Jeg kunne kun se hennes bakhode der hun satt foran mannen med de brennende ynene og da mannen reiste seg for g fulgte hun ham med ynene. Hun s ikke at jeg s p henne; hun var tatt av den gamle mannen som hun empatisk fulgte, men det var en nistirring av inensitet som jeg spesielt la merke til. Men s slo jeg fra meg tanken om henne og bare lot hun forsvinne til bli en i mengden igjen; hun s ikke jeg eksisterte og jeg lot ikke hun eksistere tenkte jeg for meg selv.

T-banen rullet videre, jeg klamret meg til den gule stangen og flte meg fri, det er noe med det bare reise og rulle fra sted til sted; her er jeg, her kan jeg se og vre hvem som helst. Jeg er mannen, jeg er kvinnen, jeg er alt her inn p vognen. Hus, stener og busker fk forbi.

Mitt siste r hadde vrt spesielt, mine r er alltid spesielle men det er smerte i hvert r som kommer; det er intet nytt og man drmmer om en bedre hverdag. Jeg vil st nok en dag p perrongen, kanskje allerede i morgen se to nye fjes.

Akkurat fr jeg gikk av p stoppestedet mitt s jeg hun fisket frem sin mobiltelefon. Hun ble ikke lenger seg selv, hun ble dem.

Sarah Nazeem

02.06.2017 kl.21:37

S: :)
Veldig interessant se seg selv i sin egen historie utenifra i en annens historie :)
Takk for lesningen!

S

03.06.2017 kl.13:39

by all means, stories ignites me sometimes to reflect n write around another persons writing plus your own thoughts n words including mental activities is not always just unique it is a shared collwctive phenomenom for those who has passed through similar activities - there is an inner world n wounds that comes so I thought the best way to see you; was to see you in terms of words. Good luck with your life pilgrim

Sarah Nazeem

03.06.2017 kl.15:07

S: thanx :)

Skriv en ny kommentar

Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

30, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker trene, lre nye ting og vre sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man m gjre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primrt om fysisk og psykisk helse - basert p egne erfaringer bde som helsepersonell, som prrende og som pasient.

Kategorier

Arkiv

hits