Fastlegen = en automat...

Jeg har innsett at jeg betrakter fastleger som en automat. Ikke fordi jeg mener de er kalde, harde og snakker stakkato som en tidlig 80-tallsrobot...

Neida! Fastleger er i hyeste grad mennesker! De ogs. Slik som pasientene.

Det er mange mter tenke p fastleger p. Noen tror de er gode hjelpere som kan lse alle verdens problemer...

Andre er mer tilbakeholdende og vil ikke mase...

Min mor tilhrer den frste kategorien. Min far tilhrer den siste. Dersom holdningen til fastleger er genetisk betinget, skulle jeg tro jeg reflekterer litt fra hver av dem.

Jeg vet at pasienter av mamma-gen-typen av og til kan vre slitsomme for fastleger. Men jeg tror ikke de mener det ondt. De trenger bare hjelp. Og de tror fastlegen er rette personen for jobben.

Ogs pasienter av pappa-gen-typen kan by p utfordringer. Det er ikke alltid lett f pumpet slike pasienter for informasjon. Men i sum, s er det nok pappa-gen-typen som oppleves mest behagelig for fastlegen. Og kanskje er det faktisk fastlegens velvre det hele handler om...

Ved nrmere ettertanke tror jeg at min genetiske holdning til fastleger ikke henger sammen med mine foreldres genvarianter, men heller skyldes en mutasjon... Antakelig er det pappa-genet som har mutert, for mamma-genet har jeg lite av...

Da jeg var barn og tenring var fastlegen bare noe som var der. Jeg tenkte like lite over ham som jeg gjorde med naboens postkasse. Det var bare noe som VAR der, liksom. Ble jeg syk, hendte det at foreldrene mine tok meg med til fastlegen. Det var like naturlig som putte smstein eller vte blader i naboens postkasse hvis jeg syntes han hadde laga for mye brk om natta...

Jeg husker en indisk fastlege jeg hadde en gang. Han var ganske morsom. Han syntes det var kjempeflott at jeg var veganer, men mente jeg godt kunne drikke litt melk - siden kuene er hellige...

Jeg har skiftet fastlege noen ganger siden da. Ikke p grunn av kuene, men mer fordi jeg ville gjre livet mer behagelig for meg selv etter at jeg flyttet. Jo nrmere fastlegen er, jo bedre (det m vre mamma-genet som slr inn).

Jeg ser imidlertid ikke p fastlegen som en som nsker hjelpe meg. Selvsagt er jeg klar over at det er det han er til for, og jeg tror han er klar over det selv ogs. Men jeg ble tidlig overbevist om at vi m klare oss selv i denne verden, og etter at jeg ble sykepleier, inkluderte jeg ogs 'eget liv og helse' i dette feltet.

Det er selvsagt hyggelig med en hyggelig fastlege. Men jeg valgte en som - etter beskrivelsen - hadde et godt tilbud med blodprver. Det passet meg utmerket. De tar seg av den biokjemiske analysen; resten ordner jeg selv.

Jeg tror fastlegen er med p den ordningen. Han innleder alltid med sprre om hva han kan gjre for meg i dag. S er det opp til meg putte bestillingen i automaten:

"En 100% sykemelding, takk!"

"En blodprve av X og Y, takk! Forresten, du kan legge til Z ogs!"

Jeg har ingen problemer med forst at fastlegen ikke kan gjette seg til hva fremmede folk nsker idet de kommer travende inn p kontoret hans. Men slik er automater ogs! Jeg har enn ikke mtt en automat som vet hva jeg vil ha fr jeg har trykket inn bestillingen...

Mitt syn p fastleger som automater handler ikke om at jeg tenker p dem som automater. Men til forskjell fra mamma-genet og pappa-genet, forholder jeg meg til dem som om de var en automat. Jeg tror ikke, som mamma-genet, at de er der for meg, for ta vare p meg. Men jeg bruker dem - som om de var en automat - slik at jeg kan ta vare p meg selv.

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har kommet til legen og sagt: "Doktor, jeg fler meg snn-og-snn... Hva tror du det kan vre?"

Jeg tror mamma-genet kan finne p snt. Og mamma-genet gir seg nok heller ikke fr fastlegen har funnet en lsning og svaret er p plass.

Pappa-genet er ikke ndvendigvis enklere her heller. Det er ikke lett for fastleger stille en diagnose nr pasienten ikke sier noe.

Automat-genet, derimot, er mye lettere forholde seg til. Det bare putter p en bestilling - og kan fastlegen gyve ls p oppgaven. Det krever betydelig mindre tid enn mamma-genet (som vil forsikre seg om at alle detaljer er blitt oppfattet, og det gjerne bde to og tre ganger) eller pappa-genet (som informasjonen m hales, lirkes og lures ut av).

Det er en vinn-vinn-situasjon, der bde fastlegen og pasienten fr det de vil og skilles lykkelig ad som venner.

Selvsagt skulle jeg noen ganger nske at mamma-genet hadde rett... Det ville vrt en fin verden! Men i det praktiske liv og den virkelige verden er det automat-genet som nok fungerer best! - - - - Eller kanskje jeg bare vil bevise at jeg er selvstendig, sterk og tar ansvar for meg selv...


#fastlege #lege #avhengighet #selvstendighet #hjelpdegselv #helse #tavarepdegselv #blodprver #tillit #offentlighelsehjelp #helsevesen #sykdom #doktor #sykemelding #pasient

5 kommentarer

Ei_heks

01.09.2017 kl.18:56

Mange av legene =

"Men jeg bruker dem - som om de var en automat - slik at jeg kan ta vare p meg selv."

Genialt uttrykt!

Heldigvis er ikke fastlegen min det. Derfor reiser jeg et stykke for beholde henne.

Hper du har en fin dag, Sarah! Klemmmmmm

Sarah Nazeem

01.09.2017 kl.19:44

Ei_heks: Humane fastleger er best! ;)
Klem tilbake <3

Ei_heks

01.09.2017 kl.19:52

Nettopp! <3

Victoria Grtting

02.09.2017 kl.20:22

Nr fastlegen min hadde ferie og jeg mtte til vikaren sa jeg faktisk '' hva med vre litt menneske?'' hun var s fl og ekkel.

Heldigvis er min utrolig snill, kjempet mye for meg og hadde faktisk nummeret hennes for ta kontakt under store smerter! Helt urolig lege!

Sarah Nazeem

02.09.2017 kl.21:33

Victoria Grtting: Tft at du turte si det til henne :) - - - og veldig bra at hun bare var vikar! ;) Skulle nske alle fastleger var som hun du har; DET ville gjort verden til et bedre sted :)

Skriv en ny kommentar

Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

30, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker trene, lre nye ting og vre sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man m gjre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primrt om fysisk og psykisk helse - basert p egne erfaringer bde som helsepersonell, som prrende og som pasient.

Kategorier

Arkiv

hits