Jeg trodde faren min skulle drepe meg...

Det er en dramatisk overskrift, men det er helt sant. Jeg tror jeg var 12 r eller der omkring. Det er den eneste gangen i mitt liv at jeg har vrt reellt paranoid.

Jeg satt p rommet mitt og holdt p med noe. Jeg husker ikke hva. Jeg husker bare at jeg var totalt uinteressert da faren min plutselig kom inn og sa at vi skulle se p "Ondskapens hotel". Jeg var ikke srlig begeistret for skrekkfilmer i utgangspunktet, og der og da hadde jeg ikke lyst til se p TV i det hele tatt.

Jeg oppfattet ogs at moren min var skeptisk til forslaget. Likevel var det noe i normene, den uuttalte kommunikasjonen og spillereglene, som tilsa at "jo, det skulle vi". Hva jeg og min mor mente om saken, var egentlig irrelevant.

Det var en ekkel film. Jeg mislikte hele seansen. Jack Nicholson skal ha credit for vre flink til spille skummel, slem og gal. Men utover det har jeg ikke noe positivt si om filmen. Men skremt ble jeg. Ikke merkbart, men hodet mitt hadde tydeligvis ikke godt av den begivenheten.

Da jeg skulle legge meg noen timer senere, fant jeg frem en tykk stokk jeg hadde liggende i klesskapet. Jeg smg den under dyna og holdt den tett inntil meg da moren min kom inn og sa god natt. Jeg smilte s pent jeg kunne og lot som ingenting. Men inni meg var jeg overbevist om at faren min kom til drepe meg. Stokken var det eneste jeg hadde forsvare meg med.

Det skjedde ingenting den natten. Min stakkars far satt nok resten av kvelden foran TVn, uvitende om hva jeg flte og trodde, og han gjorde ingen flue fortred den natta.

Men flelsen var grusom. Jeg trodde p det. Jeg var forberedt p  sl ls p min egen far med en trestokk. Fordi jeg var sikker p at han ville forske drepe meg...

Jeg konkluderte siden med at "Ondskapens hotel" ikke er egnet for barn og unge, og at det trolig var den som hadde gjort meg paranoid. Temaet lignet jo litt... Om det ogs var andre mekanismer involvert, er jeg ikke sikker p. Men jeg var p den tiden litt redd for faren min, siden han s ofte kunne bli sint og rasende, selv for smting. N er han en rolig og hyggelig mann, jeg liker ham. S alt kan forandre seg. Men den gang da var det veldig skremmende...
 

Fedre skal trste, ikke skremme.... Er det ikke s?
 

#psykiskhelse #paranoid #livredd #drap #mord #far #oppvekst #ondskapenshotel #skrekkfilm #paranoia #selvforsvar #sinne #redd #mistenksom #omsorgssvikt #pappa #barn #barndom #minner

6 kommentarer

James Madison

23.10.2017 kl.19:36

<3

Fint hre at faren din har blitt bedre igjen. Han hadde nok sitt slite med ... det skal allikevel, selvflgelig, aldri g utover barn. Har du konfrontert ham med dette i senere tid? Har han bedt om unnskyldning for sin vremte? Vet han hva han gjorde med deg mentalt?

Er kanskje ikke alle kamper som er verdt ta opp, hvis det n er en begravet sak fra begge parter ...

Sarah Nazeem

24.10.2017 kl.10:25

James Madison: Han er ikke en snn snakke-med-om-flelser-og-vanskelige-ting person... men kanskje det ville vrt en god ting... Vil faktsik tenke p det! :)

Ei_heks

23.10.2017 kl.20:32

*sender lille-Sarah en stor trsteklemmmmmm* <3

Sarah Nazeem

24.10.2017 kl.10:25

Ei_heks: stor takk fra det lille harehjertet <3

James Madison

24.10.2017 kl.10:49

Jeg er bare redd for at det skal ende drlig. Kanskje han kommer i forsvarsposisjon, og nekter for at det har skjedd? Eller nekter for hvor negativt det kan ha vrt for deg? Hvordan skal du g videre da? Hmmm.

Sarah Nazeem

24.10.2017 kl.15:34

James Madison: Kanskje... Fr ville det vrt umulig snakke om noe som helst, han ville bare blitt sint. Men n er det annerledes, veldig annerledes... Jeg fr tenke nye p det, men likevel vil jeg ikke gi slipp p tanken som en muligens god id enn... Kanskje han bare blir stille, og sier ingenting..... s blir jeg gende som et stort sprsmlstegn og lure.........

Skriv en ny kommentar

Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

30, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker trene, lre nye ting og vre sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man m gjre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primrt om fysisk og psykisk helse - basert p egne erfaringer bde som helsepersonell, som prrende og som pasient.

Kategorier

Arkiv

hits