Psykomotorisk fysioterapi - Hva gjør vi i timene?

Det er interessant å se hva som faktisk skjer med kroppen. Jeg må innrømme at jeg aldri hadde trodd dette var mulig!

Jeg har nå hatt et par timer hos psykomotorisk fysioterapeut. Hun er heldigvis et hyggelig og tillitsvekkende mennesket - og det er viktig i den typen relasjoner. Her jobber vi både med kropp og psyke, og relasjonen er - som i all annen behandling som involverer det psykiske - veldig viktig.

Første time var bare snakking. De andre timene har vi startet med å snakke. Deretter har vi gjort øvelser som handler om å få kontakt med kroppen. Det har vært mye fokus på føttene - det er selve fundamentet. Det er ikke poeng i å starte opp med å behandle f.eks. muskelspenninger i skuldrene hvis man ikke har et fast fundament å stå på.

Mye handler om at jeg selv skal kjenne etter og bli bevisst på min egen kropp. Fokuset for slik behandling vil naturlig nok variere. For min del handler det om at jeg i stor grad kobler ut følelser. Etter de siste par årenes turbulenser, har jeg i større grad også koblet ut følelsen i kroppen. Jeg kan kjenne overfladisk berøring, men vevet under føles helt dødt. "Dead meat", bokstavelig talt.

Jeg står midt på gulvet. Foran meg ligger en "pinnsvinball". Denne skal jeg tråkke på med den ene foten. Flere ganger. Så skal jeg stå med bena ved siden av hverandre.

"Hva kjenner du nå?" spør hun.

Det var i begynnelsen litt vanskelig å svare. Men jeg merket at benet var blitt mer levende. Det var nesten som om jeg følte at jeg hadde en fot!

Så ar det det andre benet sin tur. Og så gjorde vi et par andre øvelser som innebar fokus på å bruke benet, føle underlaget og få kontakt med bena (gjennom berøring og forsiktige slag på lår, legger og føtter).

Da jeg gikk derifra i går, følte jeg for første gang på lenge at jeg kunne kjenne føttene mine når jeg gikk! Det var en underlig følelse. Litt godt, men også litt skummelt. Jeg begynner uansett å få troen på psykomotorisk fysioterapi, at det virkelig kan ha noe for seg.


#psykiskhelse #psykomotorisk #psykomotoriskfysioterapi #fysioterapi #terapi #behandling #pasient #kropp #følelser #føtter #kjenneetter #psykosomatisk

 

10 kommentarer

eiheks

09.11.2017 kl.12:57

Så bra! Jeg synes det var superspennende og kunne godt gått til psykomotorisk trening fast.

Masse optimistiske klemmmmmmmer til deg.

Sarah Nazeem

09.11.2017 kl.13:57

eiheks: :))

James Madison

09.11.2017 kl.13:25

Jeg gjør noe tilsvarende, jeg "ruller pinne" med føttene. Har startet å gjøre det relativt ofte nå, hjemme også liksom. Hjelper for å roe meg ned.

Sarah Nazeem

09.11.2017 kl.13:58

James Madison: Kanskje jeg skal finne meg en pinne og prøve hjemme jeg også :)

James Madison

09.11.2017 kl.15:47

Hehe, ja! Tror det faktisk er lettere å finne en ball, de har sånne på TGR vet jeg. Jeg har ikke funnet pinne, så jeg bruker en sånn kjerne i en aluminiumsrull. :P Psykofysion (vi må finne på noen forkortelse, kan ikke skrive "psykomotorisk fysioterapeut" hver gang disse skal refereres til) bruker et avsagd kosteskaft.

Sarah Nazeem

09.11.2017 kl.19:02

James Madison: Ah, her må man bare være kreativ, altså. Hm... kanskje jeg kan ta en blyant??

James Madison

09.11.2017 kl.20:20

Blyant er da litt væl tynn? :'D Det viktige er vel at det er noe som gir mye stimuli under føttene, men jeg er ikke så flink til å komme på hva dette kan være ...

Sarah Nazeem

10.11.2017 kl.11:48

James Madison: Hehe, ok, jeg bomma nok litt der.... Kanskje jeg skal buffe et pinnsvin? ;))

09.11.2017 kl.23:33

Så utrolig flott. Det unner jeg deg virkelig.

Sarah Nazeem

10.11.2017 kl.11:49

Anonym: Takk! <3

Skriv en ny kommentar

Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

30, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker å trene, lære nye ting og være sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man må gjøre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primært om fysisk og psykisk helse - basert på egne erfaringer både som helsepersonell, som pårørende og som pasient.

Kategorier

Arkiv

hits