hits

Er selvmordsforsøk et "rop om hjelp"? (TW)

I Psykologiforeningens informasjonsvideo om selvmordsforsøk og selvmord, med tilhørende tekst, blir det hevdet at de fleste selvmordsforsøk er et "rop om hjelp".

Selvmordsforsøk er en handling som ikke ender med døden, men der en person med vilje tar en overdose medikamenter eller skader seg på annen måte (WHO/EURO). Personen kan både ha et ønske om å dø og et ønske om å få hjelp.

Det er ganske vanlig at begge disse ønskene er til stede samtidig. Selvmordsforsøk er ofte et rop om hjelp (...).

Mange selvmordsforsøkere kan fortelle at de har prøvd å få andre til å skjønne at de har det vanskelig, men at de ikke er blitt tatt på alvor. Til slutt blir de helt oppgitte, og gjør et selvmordsforsøk.

Ved nærmere samtale vil de fleste selvmordsforsøkere fortelle at ønsket om å få hjelp er sterkere enn impulsen til å gi opp (...).

Kanskje det er derfor psykologer og psykiatere ikke tar selvmordsforsøk så alvorlig. De tenker at det bare er et forsøk fra personen på å få litt oppmerksomhet om problematikken, siden ingenting annet fungerer. Man må bare rope høyere og høyere, og håpe at man blir hørt. Da skjønner jeg at psykologer og psykiatere velger å overse pasientene - for de må jo oppdra pasientene til å forstå at de ikke kan ta slike virkemidler i bruk for å bli sett. På samme måte som man må ignorere en fireåring som legger seg ned foran kassa på Rema 1000 og hylskriker i håp om å få en sjokolade...

Dessverre er dette helt sant. Blant helsepersonell finnes en uskreven regel som heter at man ikke skal la pasienter få "belønning" gjennom upassende atferd. Det ble jeg selv fortalt, da jeg var student i psykiatripraksis. Da handlet det ikke om selvmordsatferd, men om selvskading. Vi fikk streng beskjed på å overse det. I stedet kunne vi gå på tur og diskutere fotball, måker og Paradise Beach... (vi kunne snakke om alt som er viktig, med andre ord).

Første gang jeg hørte noen kalle et selvmordsforsøk for et "rop om hjelp", tenkte jeg lite over det. Jeg tror faktsik ikke jeg skjønte hva som lå i det. Man trenger jo hjelp, så why not?

Etter at jeg selv forsøkte å ta livet mitt for ca 2 år siden, har jeg fått et annet syn på det. Jeg liker ikke uttrykket, enkelt og greit. Selvsagt er det riktig å bruke det hvis noen virkelig bruker selvmordsatferd / gjennomfører et selvmordsforsøk i den hensikt å bli sett og hørt - og få hjelp. Men å si at det for det er slik det er for "de fleste", kan likevel være uheldig.

Jeg tror nok også at de fleste, kanskje alle, som gir opp livet OGSÅ har et ønske om hjelp. I hvert fall, dersom de fikk velge, ville de nok takket ja til hjelp. Men når det ikke er mer å håpe på, så blir hele diskusjonen litt meningsløs...

Det skjer kanskje over 6000 selvmordsforsøk årlig (de fleste overlever heldigvis). Hvis man tenker at "de fleste" av disse gjennomførte forsøket som et "rop om hjelp" - en handling med hensikt å bli sett og hørt - så kan man tenke at dette gjelder minst 3001. Det etterlater i så fall 2999 andre som teoretisk sett kanskje ikke gjorde det for å bli sett og hørt, men som bare ikke orker mer. Og det er ganske mange.

Hvis helsepersonell går rundt og tenker at "de fleste" vil bare bli sett og hørt, vil det kunne påvirke deres holdning til folk de møter som har forsøkt å ta livet sitt. Og dessverre vil da mange helsepersonell, i hvert fall i psykiatrien, gå inn i en oppdragelsesmodus der de vil forsøke å formidle til pasienten at slik atferd ikke lønner seg. Og da er man sjelden særlig trivelig... Hvis pasienten allerede føler at livet er for vondt å leve, vil slikt bare gjøre vondt verre. Det vil heller ikke hjelpe en millimeter hvis helseperonellet velger å bare overse pasienten.

Jeg synes hele uttrykket bare burde avskaffes fra selvmordsdebatten - slik at det ikke hindrer noen som trenger hjelp, i å få det.


#psykiskhelse #psykolog #psykiater #psykologi #psykologiforeningen #selvmord #selvmordsforebygging #selvmordsatferd #selvmordsforsøk #suicidal #forebygging #pasient #hjelp #beomhjelp

2 kommentarer

James Madison

13.04.2018 kl.10:15

Et selvmordforsøk er et forsøk på å begå selvmord - å terminere sitt eget liv. Først og fremst, uansett. Det kan godt være at enkelte som forsøker å ta sitt eget liv. Men går det så langt som å forsøke å terminere sitt eget liv, så er det allikevel av mindre betydning. Fokuset burde av medmennesker allikevel være "hvorfor har du det så fælt at du forsøker å begå selvmord?" og ikke "hvorfor er du så oppmerksomhetssyk?"

Sarah Nazeem

13.04.2018 kl.15:51

James Madison: Enig!

Skriv en ny kommentar

Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

30, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker å trene, lære nye ting og være sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man må gjøre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primært om fysisk og psykisk helse - basert på egne erfaringer både som helsepersonell, som pårørende og som pasient.

Kategorier

Arkiv