De vonde historiene

Jeg var ikke svak - jeg var et barn!

Jeg misliker veldig at moren min kaller meg "sensitiv" og "sårbar". - Jeg var liksom et "sårbart barn" fordi jeg fortsatt husker at hun ved et par anledninger beskrev meg som "slik som faren m...

Jeg ble en levende skillevegg mellom godt og ondt...

Foreldrene mine hørte definitivt ikke sammen. Det var et under at de hadde funnet hverandre. Og et enda større under at de hadde funnet hverandre flere ganger. Så kom jeg inn i bildet. For dem var ...

Jeg trodde faren min skulle drepe meg...

Det er en dramatisk overskrift, men det er helt sant. Jeg tror jeg var 12 år eller der omkring. Det er den eneste gangen i mitt liv at jeg har vært reellt paranoid. Jeg satt på rommet mitt og...

Er det barnets skyld når foreldre slår eller sparker?

Jeg hadde glemt hele episoden. Først da jeg hadde praksis i hjemmesykepleien og noen av de ansatte diskuterte foreldrevold mot barn i bydelen, kom det plutselig tilbake til meg. Det var virkelig so...

Vil dette aldri ta slutt?

Jeg åpner øynene. Det er fortsatt mørkt ute. Jeg trenger ikke stå opp ennå. Jeg kan sove lenger. Men jeg klarer ikke. Jeg blir liggende og tenke. Igjen. Det er som en trapp - en tanke fører til en ...

"I dag hoppet jeg nesten i elva..."

Jeg tror jeg var 16 eller 17 år. Det må ha vært tidlig høsten eller litt utpå våren; jeg husker jeg satt på verandaen i ullgenser og gjorde lekser. Så kom moren min hjem. Jeg husker ikke så mange d...
Sarah Nazeem

Sarah Nazeem

30, Oslo

Sykepleier og sosiologistudent. Elsker å trene, lære nye ting og være sammen med venner. Hater urettferdighet i et hvert format, men mener dette ikke er nok - man må gjøre noe. "Urettferdighet eksisterer fordi vi tillater det!" Blogger primært om fysisk og psykisk helse - basert på egne erfaringer både som helsepersonell, som pårørende og som pasient.

Kategorier

Arkiv

hits