Hva er infantilisering? (omsorgssvikt)

Å infantilisere betyr “å gjøre (mer) barnslig”. I en familiesitauasjon kan infantilisering av barnet ses på som en form for omsorgssvikt. Den voksne vil da tenke på barnet som mer hjelpeavhengig og umodent enn det er, og/eller behandle det slik at det blir det.

I praksis kan infantilisering komme til uttrykk ved at omsorgspersonen er overbeskyttende og nekter barnet å være med på aktiviteter sammen med jevnaldrende fordi det mener barnet ikke mestrer situasjonen eller er trygt nok. For eksempel kan omsorgspersonen følge barnet til skolen (fremfor å la det reise alene med bussen); hindre barnet å delta i idrett som kan medføre fare for skade (f.eks. svømming eller fotball); eller observere det unødvendig hyppig i lek og aktivitet.

Infantilisering kan også komme til uttrykk ved overinvolvering i barnet. Omsorgspersonen kan da fremstå som styrende og kan ta avgjørelser på barnets vegne. Dette trenger ikke skje på en streng eller ufin måte. Mange voksne som infantiliserer sine barn, er nesten overdrevent varme og gode i denne relasjonen. Det kan for eksempel handle om at omsorgspersonen insisterer på å bli med barnet til lege eller på sykehus, og overtar samtale og beslutninger på barnets vegne; eller at omsorgspersonen tar kontakt med barnets lærer unødvendig ofte.

Infantiliserende behandling av barnet kan for eksempel innebære at omsorgspersonen fortsetter å vaske og kle på barnet selv om det i henhold til sin alder burde ha ovartatt disse aktivitetene selv, eller legger seg sammen med barne for å trøste eller skape trygghet.

Infantilisering er en form for omsorgs-svikt ettersom det “bremser” barnets naturlige utvikling til å bli et selvstendig individ som tar vare på seg selv og mestrer nye oppgaver. Det kan legge en demper på barnets naturlige følelse og følelsesutvikling, samt hemme sosial aktivitet og utvikling. Andre kilder for sosial utvikling kan dermed bli begrenset.

Ofte handler det om at omsorgspersonen selv har et behov som vedkommende forsøker å få dekket, i dette tilfellet behovet for å ha et hjelpetrengende, uselvstendig og/eller umodent barn. Dette kan være knyttet til et behov for å være god og snill (eller for å bli oppfattet slik av andre og/eller seg selv), og infantiliserende ivaretakelse kan være den uttrykksmåten som den voksne føler han/hun kan (eller må) utøve dette på. Det er heller ikke uvanlig at infantiliseringen ledsages av andre handlinger som begrenser barnets selvstendige atferd (f.eks. beslutninger om klær og hvilke venner barnet skal være sammen med), samt overdreven angst for barnet. Angst kan imidlertid være en egen diagnose.

Konsekvensene for barnet kan på sikt være utrygghet og ambivalens i relasjoner, samt svingende og til tider overveldende følelser. Omsorgssvikt i form av infantilisering kan derfor være en disponerende faktor for psykiske vansker og lidelser senere i livet.
 

#psykiskhelse #psykiskelidelser #psykisksykdom #infantilisering #omsorgssvikt #infantilisere #omsorg #oppvekst #oppdragelse #barn #foreldre #omsorgsperson #trygghet #utrygghet #selvstendighet #psykiskevansker #depresjon #angst #tilknytning #tilknytningsvansker #relasjoner #relasjonsbygging #tillitirelasjoner #utryggerelasjoner

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg