Det hjelper ikke å si “beklager”…

Å innrømme feil er kanskje noe av det vanskeligste mange kan gjøre. Jeg husker godt hvordan flere av mine sykepleierkolleger forsøkte å dekke over sine feil: Pasienter som ikke hadde fått medisinene de skulle ha, eller som hadde fått feil medisiner – “Hysj, ikke si noe!!! Å, bare ikke legen finner det ut!”…

Jeg skjønte aldri den greia. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg selv dumpet ut med setningen: “Oi, det var min skyld!” på previsitten eller visitten dersom det ble oppdaget en feil – og jeg så at jeg var skyld i den. Det var jo ikke gøy – jeg hadde ikke mer lyst til å gjøre feil enn de andre. Men det ville jo ikke hjelpe pasienten hvis jeg skjulte det, særlig ikke hvis han/hun også fikk komplikasjoner.
(Det skjedde heldigvis sjelden.)

Nei, det er ikke lett å si “unnskyld” eller “beklager”.

Andre ganger kan det virke nesten for lett. Som om ordene er magiske: Hvis man bare uttaler dem, blir alt greit igjen.

Man skal selvsagt ha credit for å innrømme feil, eller i det minste beklage. Men dersom man har påført et annet menneske en mer alvorlig skade, bør man ikke også forsøke å gjøre det godt igjen?

Hvis jeg mobber, trakasserer og karakterdreper noen slik at de forsøker å ta livet sitt eller blir psykisk syke – kan jeg bare si “Beklager!” og så sette på meg et pent glis og tro at alt er bra igjen? Bør jeg ikke også innrømme løgnene mine (konkret), rette opp igjen det jeg har ødelagt, og korrigere mine feil også overfor andre som er involvert?

For hva hjelper det egentlig å si “beklager”?

Kanskje kan det gi ‘overgriperen’ god samvittighet, og kanskje kan det gjøre det lettere for ham/henne å avvise ‘offeret’ og dets vedvarende problemer som svakheter ved ‘offeret’ selv. “La oss legge dette bak oss! … La oss gå videre! … Det er på høy tid å gå videre nå!”

Det blir noe grunnleggende galt når ordet “beklager” ikke lenger fungerer som uttrykk for at man er genuint lei seg for noe man har gjort galt, men i stedet blir en legetimering for det man har gjort: Det var ikke så farlig likevel, man har jo sagt unnskyld.

Hadde det bare vært like enkelt når man forbrøt seg mot samfunnet som når man gjør det mot enkeltpersoner! Jeg kjører på rødt lys eller parkerer der jeg ikke har lov – men jeg sier “Beklager!”, bør da ikke politiet slette boten? Jeg jukser med skatten eller lar være å betale for varene i butikken – men jeg sier “Beklager!”, bør de da ikke ettergi meg gjelden? Jeg smugler noe ulovlig inn i landet – men jeg sier “Beklager!”, bør jeg ikke da få beholde det?

Det kan være vanskelig å innrømme feil, men lett å si beklager – i hvert fall når man er oppdaget og ikke lenger kan bortforklare sine feil. Men ordet er ikke magisk. Et menneske har blitt ødelagt. Du vet du er skyld i det. Men du bryr deg ikke. Da hjelper det ikke å late som. Det hjelper ikke å si “beklager”.

#beklage #innrømmefeil #unnskyld #psykiskhelse #mobbing #trakassering #karakterdrap #arbeidskonflikt #lover #overgrep #overgriper #gjøregodtigjen #angre

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg