Her sitter jeg og kutter… (TW:selvskading)

Her sitter jeg og kutter og vet ikke min arme råd. Det er virkelig et ensomt vakum.

Der ute eksisterer en verden hvor mennesker er slemme mot andre. Og det er visst helt greit. Så lenge noen har det bra, kan de fortsette slik. For noen bryr seg ikke om andre.

Det er ingen som hjelper deg når du trenger hjelp. Likevel sier alle at hjelpen finnes.

Jeg tror det kan sammenliknes med julenissen. Noen tror på ham, andre tror ikke på ham. Det er særlig de uerfarne som tror. De som bare ser masken, nissemasken. De tror det er han som kommer med gode gaver, og at de vil få det de ønsker seg.

Bare vær snill og grei, så ordner livet seg! Ønsk deg noe flott, og det blir ditt! Takk, Julenissen!

De med mer erfaring skjønner at det ikke er slik det henger sammen. – Vil du ha noe, må du kjøpe det selv!

Samme hvor høyt de ønsker seg noe, kommer ikke nissen med det. Samme hvor snille de har vært, blir de stående alene. Det var en trivelig tanke… Men nissen finnes ikke. Han er avslørt.

Jeg føler jeg de siste årene har lært det samme om psykiatrien. Da jeg gikk på skolen (*sykepleierutdanningen) lærte vi at nissen finnes. Det vil si, vi lærte at mennesker har en fysisk helse og en psykisk helse. I tillegg snakket de om de sosiale og åndelige aspektene ved livet.

Å være menneske inkluderer alle deler. Og som sykepleiere måtte vi alltid huske å ha fokus på dem alle.

Dette var menneskene vi skulle møte. Dette var menneskene vi skulle hjelpe.

Etter å ha lært om det friske mennesket (det som hadde alle sine funksjoner i behold), fikk vi en grundig innføring i det syke mennesket. Hva som enn hadde gått galt, så stod grunnfjellet uendret: Det handlet fortsatt om mennesker.

Vi skulle ikke bare plastre sår, vaske rumper og dele ut piller. Vi skulle forholde oss til hele mennesket.

Jeg tror frøken (*foreleseren) snakket om “menneskeverd”. Tror det betydde at hele mennesket hadde verdi.

Har gamle fru Larsen brukket lårhalsen, er det ikke sikkert hun bare trenger hjelp til å kle på seg buksene og til å varme opp en pakke Fjordland risgrøt. Fru Larsen hadde også en psykisk side, en åndelig side og en sosial side som må ivaretas.

Enhver idealistisk sykepleier kan bli skuffet over det virkelige liv. Selvsagt er vi godt utrustet til å ivareta hele fru Larsen. Men rammene gir sjelden anledning. Så snart buksene er på plass, må vi løpe videre for å dryppe øynene til Hr Lie, tre støttestrømpene på fru Haukebø og putte Hr Ottesen i dusjen. Og alt må være ferdig før lunsj.

På skolen (*sykepleierutdanningen) lærte vi også å vise respekt for mennesker som var syke i den psykiske delen. Vi lærte om hvordan hjernen fungerer – og hvorfor vonde ting i verden kan gjøre vondt i livet i mange, mange år etterpå.

På skolen (*sykepleierutdanningen) lærte vi å vise omsorg. Vi lærte å vise forståelse. Vi lærte å vise at vi så hele mennesket.

Men enhver idealistisk sykepleier kan bli skuffet over det virkelige liv. Vi tror kanskje vi er med på noe stort og viktig, at vi er med på å redde verden. Men hvordan opplever verden det vi gjør?

Vi tror kanskje vi er med på noen flott og meningsfylt, at vi er med på å hjelpe mennesker. Men hvordan opplever mennesket det?

Enhver idealistisk sykepleier kan bli skuffet når hun selv får kjenne på det virkelige liv, livet som pasient.

Det er da man legger merke til de små detaljene. Det dype, irriterte sukket når pleieren ikke klarer å få deg ut av senga på egenhånd. De himlende øynene når du forsøker å fortelle om den vonde historien som ingen før har villet høre på. Det harde grepet rundt overarmen idet du strekker hånden ut for å få hjelp til å reise deg.

Det jeg lærte fra livet i psykiatrien, skremte meg. Her var jeg ikke lenger menneske. Jeg var pasient. Ikke noe annet. Det jeg sa, betød ingenting. Men de kunne si hva de ville til meg, også slemme ting – det betød heller ingenting.

Da jeg strakte ut hånden for å få hjelp til å reise meg, var det ingen som ville ta tak i den.

Så da ble jeg liggende.

Alene.

Julenissen er avslørt. Han finnes ikke.

Men fortsatt er det mange som tror på ham. Særlig de som ikke har egen erfaring med psykiatrien.

Det er ikke alle som liker å høre sannheten om nissen. Og det er heller ikke alle som liker å høre sannheten om psykiatrien.

I stedet får pasienten skylda. Slik som det slemme barnet. For det er jo bare de snille som får gave. Så hvis nissen ikke dukker opp, må det jo være din egen feil!

Slik er det også i psykiatrien. Får du ikke hjelp, er det din egen feil. Selv om terapeuten gjør feil. Selv om behandlingen er mangelfull.

– For det er jo bare de snille som får gave.

Så her sitter jeg og vet ikke helt hva jeg skal finne på. Rådvill er nok ordet jeg leter etter… 

Det er ingen å snakke med. Eller jo, jeg kan selvsagt ta en tur i kantina og snakke om været, om grønnsaksbuffeten eller om eksamen som nærmer seg. Jo, snakke kan jeg. – Men det hjelper liksom ikke…

Så da er det bare å finne frem kniven. Det er jo også en måte å snakke på:

“Jeg hater meg selv. Jeg hater verden. Jeg vil bort herifra. Eller… Jeg skulle egentlig bare ønske at ting kunne bli annerledes. Men det skjer ikke. Ikke når man først har forsøkt seg som psykiatrisk pasient én gang. For det har jeg i hvert fall lært, at i denne bransjen får man bare én sjanse. Og om de behandler deg feil så du blir verre, så er det helt greit. Det er ingen som hjelper deg med det. For det er jo bare de snille barne som får gave…”

#psykiskhelse #psykiatri #pasient #julenissen #psykiskhelsevern #dps #psykolog #psykiater #depresjon #ptsd #cptsd #selvskading #suicidal #selvmordstanker #hjelp #alene #ensom #sykepleier #sykepleie #helsevesen #tw

4 kommentarer
    1. 💗 klemmmmm til deg, vakre. Og så kjenner jeg at jeg er glad jeg bare er mørbanket.🙂 Jeg fallt i sta. Forslått, men ikke skadet. Og uansett er det som synes mye bedre å forholde seg til. Sender deg mange gode tanker.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg