Please, ikke overlat suicidale pasienter til seg selv!

(TW) Jeg stakk av fra sykehuset i går etter legesamtalen, som jeg skrev i forrige blogginnlegg. Ble jo helt trigget av at psykiateren snakket om DPSen – kanskje aller mest at hun tok det opp som om det var den største selvfølge at de nå egentlig skulle ha tatt kontakt med dem, så de kunne hjelpe meg akkurat nå… Meeen… det vil du vel ikke? Det er jo for så vidt sant, jeg kan ikke møte dem for da får jeg noia. Men selv om jeg ville, så vil ikke de ha noe med meg å gjøre. De nekta å hjelpe meg da jeg var på sykehuset etter selvmordsforsøk i august i fjor, så da ble jeg jo gående alene… Ok, jeg ble utredet på Modum… Og han brukte ekstra tid for å stabilisere meg samtidig… Men jeg tror faktisk det hadde hjulpet å få snakke med noen – om det som var vanskelig og vondt her og nå, ikke bare det som fant sted da jeg var liten…

Jeg ble riktignok henvist til en annen DPS på fritt sykehusvalg. Etter et par måneder fikk jeg time. Men det eneste hun gjorde var å utsette oppstarten et par uker… Så fikk jeg ta en blodprøve (heldigvis – for den viste at jeg ikke tålte medisinene den gamle DPSen hadde satt meg på), og så fikk jeg komme tilbake for å få vite dette svaret.

Jeg tror psykiatrien og samfunnet generelt (jf. NAV etc) hadde spart mye penger på å bruke 1-2 timer til å snakke med folk som har forsøkt å begå selvmord. Det er ganske skummelt. Det har gjerne årsaker også. Men når man nesten mister livet i tillegg, så blir det ikke akkurat bedre. Så går tiden og problemet blir forsteinet som et traumatisk minne – – – og så skjer det igjen.

Heller ikke i går fikk jeg snakke med noen. Jo, jeg måtte fortelle hva som hadde skjedd – sikkert 4-5 ganger. Men det blir i grunn bare en “gjenopplevelse”, ikke så mye til hjelp. Verken på kort eller lang sikt.

De to legene foreslo ulike løsninger i går. Men siden jeg fikk panikk og ville ut, bort og vekk derifra ASAP, så ble det jo ikke til noe som helst oppfølging heller. Jeg sa fra at jeg ville dra, og legen kom og sa farvel. Og det var det.

Skulle ønske hun hadde tatt opp forslagene igjen, for i morgest var det på’n igjen. Same shit, hvor jeg ikke har kontroll… En annerledes måte enn før. Ringte etter hvert legevakta og hadde REN FLAKS som fikk snakke med en veldig flink og alright dame. Etter 30-40 min. kobla jeg inn igjen og klarte å fungere. Men dette var veldig nære igjen… 

Så hvis noen psykiatere, psykologer, sykepleiere eller medisinske leger sånn tilfeeeeeldigvis skulle lese bloggen min – – – dette er til dere:

Please, ikke la suicidale pasienter bare reise! Det er en grunn til at de havner hos dere. Ikke forvent at de klarer å tenke på alt eller ha oversikt over alt dere har oversikt over. De klarer kanskje ikke en gang ta vare på seg selv – selv om de sminker seg, vasker seg og spiser suppe. Du kan ikke ta ansvaret for deres valg og handlinger – men du står i en unik posisjon til å påvirke utfallet! Og – jeg har selv jobbet flere år som sykepleier – man vet aldri hvilken side man havner på. En dag kan det også være deg eller yndlingskollegaen din.

Please, ikke overlat suicidale pasienter til seg selv!

Husk at de faktisk sloss mot en tiger!

#psykiskhelse #psykiatri #offentligpsykiatri #psykiater #psykolog #dps #uus #suicidal #selvmordsforsøk #selvmordstanker #selvmord #forebygging #selvmordsforebygging #støtte #nydalen #sykepleier #omsorg #helse #pasient #depresjon #ptsd #cptsd #angst #sekundærdissosiasjon #dissosiasjon #suicid #helsevern #hjelp #oppfølging #ikkegiopp

10 kommentarer

Siste innlegg