Nullvisjon mot selvmord – et fint begrep eller en god mulighet?

Jeg synes det er utrolig bra at Stortinget nå vil vedta en handlingsplan mot selvmord. “Nullvisjon” har bidratt til tiltak som har redusert antall døde i trafikken. Kan en tilsvarende “nullvisjon” redusere antall selvmord og selvmordsforsøk her i landet?

Noen vil kanskje si at en “nullvisjon” er vanskelig, ja, kanskje umulig. Men er det bare et flott begrep de bruker, de politikerne som ønsker en “nullvisjon” mot selvmord?

Jeg synes ikke det! Jeg tror det er en kjempegod idé – ikke minst fordi det er så stort forbedringspotensiale i psykiatrien.

Ett godt tiltak som nå er igang, er å få psykisk helse inn i skolen. Jeg har stor tro på at det vil gjøre elevene bedre utrustet til å takle vanskeligheter og psykiske utfordringer. Ikke minst håper og tror jeg at en del psykiske vansker og lidelser knyttet til f.eks. misnøye med utseende, karakterer eller egen popularitet kan bli redusert – noe som vil kunne frigjøre ressurser til de som har opplevd alvorlige traumer, som vold, misbruk, mobbing etc.

Dernest er det stort forbedringspotensiale i kulturen i offentlig psykiatri. De trenger nok flere folk og flere ressurser, samt mer kunnskap og tid for å ivareta flere pasietner på en bedre måte. Men det er jammen mye som kan gjøres annerledes og bedre med de ressurser som per nå er tilgjengelige. Ikke minst når det gjelder å redusere krenkelser mot pasientene – som ikke akkurat gjør dem bedre.

Vil du avvise en pasients bønn om hjelp? Kanskje er du nødt til det, men gjør det i hvert fall på en mest mulig smertefri måte – uten ufine kommentarer, harde ord, flakkende blikk osv.

Politikerne bør legge til rette for et miljø der personalet ikke blir så opptatt av at det skal se ut som de gjør en fin jobb på papiret, men der det er rom for å innrømme feil, gjøre korrigeringer og rette opp skade de har gjort – uten at de taper anseelse eller føler seg mislykket. Det handler om en mentalitetsendring, og denne må også innebære økt respekt for pasienten som menneske.

Og ikke minst – de må begynne å snakke med pasienter som trenger hjelp! Ikke bare sende dem ut igjen – alene – etter et selvordsforsøk. En utredning 6-8 uker senere hjelper sjelden i en akutt krise. Men å snakke med noen, kan faktisk hjelpe. Det er slik psykiatrisk personell trøster hverandre – med å snakke sammen, lytte empatisk og komme med gode og konstruktive kommentarer. Mennesker som er “pasienter” fungerer som regel på samme måte og har de samme behovene.

Jeg kunne skrevet mer, men velger her å vise til et innlegg jeg hadde på NRK Ytring for litt siden, om Pasientene ingen vil hjelpe. Les den gjerne, del den gjerne – og engasjer deg gjerne for å påvirke politikere og helsepersonell til å gå inn for en “nullvisjon” i kampen mot selvmord!

#psykiskhelse #selvmord #selvmordsforebygging #nullvisjon #helse #helsevesen #dps #psykiater #psykolog #psykiatri #stortinget #handlingsplan #handlingsplanmotselvmord #sucidal #forebygging #pasient #hjelp #depresjon #cptsd #bpd #respekt #menneskeverd #stolthet #ydmykhet

4 kommentarer
    1. Det er jo så klart urealistisk, men det setter alvorligheten på spissen som er bra. Jeg tror null selvmord er et godt meme og et mål som vi kommer til å høre lenge. Litt synd at litt mye av fokuset er på psykiske klinikker. Det er mye som går galt før pasienten kommer dit. Skulle ønske boken min ferdig akkurat nå, det hadde passet bra :/ men det er nok lenge igjen.
      God natt. hilsen Jon Kakapo <3

    2. @Sarah_Nazeem Jeg skriver om mobbing, utfordringer og mange selvmord, i min egen oppvekst som udiagnosert autist. Jeg ble diagnosert med dette i senere alder. Som mobbeoffer ble jeg kjent med mange andre mobbeoffer og jeg tror det har sammenheng med at så mange jeg kjenner tok selvmord. Jeg ønsker å sette mer lys på mobbing og hvordan det fører til mer lidelse enn det som vises på overflaten.
      Jeg begynte boken for at jeg skal klare å sortere minner, forstå hva som skjedde, kunne takle tvangstanker og flashbacks bedre. Det er viktig for meg, at dette slutter å skje med andre. Det er derfor jeg har lyst å publisere.

    3. Jon Kakapo: Utrolig viktig og bra at du gjør det! Lykke til med den videre skrivingen! Håper det blir en bok mange vil lese – kanskje også (en vakker dag) pensum på utdanningen til dem som skal jobbe med barn og unge 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg