Hva er psykofarmaka?

Psykofarmaka er en betegnelse for de legemidlene som brukes ved psykiske lidelser.

Psyko- kommer fra det greske “psykhe”, som beskrev sjelen, sinnet, ånden, eller ‘det usynlige’ som fantes i den fysiske kroppen. Farmaka kommer fra det greske “farmakon” (flertall: “farmaka”), som nå viser til medikamenter.

Effekten fra psykofarmaka kommer gjennom direkte påvirkning på biokjemiske prosesser i sentralnervesystemet (hjernen). Det finnes teorier om hvorfor de virker for noen mennesker – og hvorfor de ikke virker for andre – men den fullstendige virkningsmekanismen er ikke kjent.

Psykofarmaka er laget for å påvirke kommunikasjonen mellom nervecellene: Når en nervecelle skal kommunisere med en annen, skjer det ved at den slipper ut visse signalstoffer (nevrotransmittere), som så binder seg til en reseptor på den neste nervecellen. Slik blir nevrotransmitteren enten et “klarsignal” til den neste nervecellen om at den skal sende signalet videre, eller den vil virke dempende på den neste nervecellen slik at den ikke så lett sender signaler videre.

Psykofarmaka påvirker balansen mellom nevrotransmittere og reseptorer. Det kan f.eks. skje ved at de forsterker effekten til nevrotransmitteren, eller ved at de hemmer nedbrytningen av nevrotransmittere slik at de kan virke lenger.

Det finnes ulike typer psykofarmaka – avhengig av hvilket psykisk problem de forsøker å løse. Noen medikamenter kan ha effekt på flere ulike problemer, men det er vanlig å snakke om følgende undergrupper:

 

1. Antidepressiva
Dette er medikamenter som brukes ved depresjon. Man vet ikke helt hvordan eller hvorfor disse fungerer, men teorien sier at det er for lite av to nevrotransmittere (noradrenalin og serotonin) i kommunikasjonsområdet mellom visse nerveceller i hjernen. De fleste antidepressiva som brukes, søker å rette opp dette ved å øke konsentrasjonen av noradrenalin eller serotonin her. Ut ifra virkemåten deles antidepressiva i ulike undergrupper:

  1. Trisykliske antidepressiva – Disse blokkerer reopptaket av både noradrenalin og serotonin i den første nervecellen (dvs. den nervecellen som skiller ut de signalstoffene som skal påvirke neste celle, vil etter en liten stund ta tilbake signalstoffene. Medikamentet hindrer cellen i å ta signalstoffene tilbake, slik at de får lenger tid til å påvirke den neste cellen).
  2. Selektive serotoninreopptakshemmere – Disse blokkerer kun reopptaket av serotonin (se ellers over for forklaring). Det er disse – best kjent som SSRI – som nå er mest brukt i Norge, bl.a. pga mindre bivirkninger. Det er også disse som har blitt kalt “lykkepiller”.
  3. Monoaminoksidasehemmere – Disse virker på et enzym (MAO), og hindrer at dette bryter ned noradrenaling og serotonin. Også dette øker mengden signalstoffer og dermed påvirkningen av neste celle.
  4. Atypiske antidepressiva – som da har andre virkningsmekanismer enn de overnevnte.

 

2. Anxiolytika
Anxiolytika brukes for å dempe uro og angst (eng. anxiety). Disse medikamentene har også generelt dempende og sederende (søvndyssende) effekt på sentralnervesystemet, noe man bør være oppmerksom på f.eks. hvis man skal kjøre bil. Det finnes ulike typer anxiolytika:

  1. Benzodiazepiner – Disse påvirker effekten av en nevrotransmitter som kalles GABA, og som virker ved å hemme impulsoverføringen i neste nervecelle. Benzodiazepiner forsterker bindingen av GABA til reseptoren i den neste nervecellen, slik at GABA får lenger påvirkningstid. Effekten er reduksjon av angst.
    Benzodiazepiner er avhengighetsskapende og gir derfor potensielt fare for misbruk.
  2. Antihistaminer – Antihistaminer brukes ved allergier, men hydroxyzine (Atarax) har også effekt mot angst. Effekten kan være like bra som ved benzodiazepiner, men bivirkningene er færre.
  3. Andre – Det finnes også andre medikamenter som kan ha effekt ved angst, slik som barbituater, opioider, antipsykotika og sypatolytica (f.eks. betablokkere, som påvirker hjertefrekvesen). I tillegg vil også antidepressiva kunne brukes, spesielt SSRI.

 

3. Hypnotika/sedativa
Dette er medikamenter som brukes ved søvnproblemer, et vanlig problem ved psykiske lidelser. Hvilket medikament man velger, vil avhenge av hva problemet er: Innsovningsvansker, dårlig søvnkvalitet eller for tidlig oppvåkning? Det er i prinsippet de samme medikamentene som brukes mot angst, som også brukes mot søvnproblemer ettersom disse også fremkaller trøtthet. Graden av trøtthet varierer imidlertid fra medikament til medikament. Derfor velger man gjerne de medikamentene som har langsomt innsettende effekt og lang varighet mot angst, og de som ahr rask effekt og kortere varighet ved søvnproblemer. I tillegg til de overnevnte grupper, finnes innsovningstabletter som Stilnoct (zolpidem) og Imovane (zopiklon).

 

4. Antipsykotika
Disse medikamentene brukes for å dempe psykotiske symptomer, og dermed øke evnen til å fungere i dagliglivet. Antipsykoika virker ved å blokkere virkningen av nevrotransmitteren dopamin. Noen medikamenter hemmer også serotoninreseptorer. Virkningen er antipsykotisk (mindre hallusinasjoner, vrangforestillinger og tenkningsforstyrrelser), uspesifikk sedativ (tretthet) og spesifikk hemmende (mindre hyperaktivitet, aggresjon og agitasjon). Basert på den dosen som må til for å få terapeutisk effekt, kan antipsykotika deles inn i:

  1. Lavdosepreparater
  2. Overgangspreparater
  3. Høydosepreparater

 

5. Stemningsstabiliserende midler
Dette er legemidler som har effekt mot humørsvingninger, f.eks. ved bipolar lidelse. Disse hjelper da både mot mani og depresjon.

 

6. Sentralstimulerende/psykostimulerende legemidler
Psykostimulantia stimulerer psykiske funksjoner og virker oppkvikkende, mens de demper trøtthet, aggresjon, sult og tørst. Disse medikamentene har vært mye brukt i behandlingen av ADHD.

 

Innlegget er basert på boken “Illustrert farmakologi”, bind 2 (red. Terje Simonsen m.fl.); samt artikler på nhi.no, snl.no og wikipedia. 

#psykiskhelse #psykofarmaka #legemidler #medikamenter #medisiner #psykiskelidelser #depresjon #antidepressiva #ssri #serotonin #noradrenalin #transmittere #nevrotransmittere #hjernen #angst #anxiolytika #behandling #benzodiazepiner #antihistaminer #betablokkere #hypnotika #sedativa #søvnproblemer #søvnløshet #søvn #sovetabletter #innsovningstabletter #antipsykotika #hallusinasjoner #psykose #psykisk #psykiatri #stemningsstabiliserende #bipolar #manisk #depressiv #maniskdepressiv #humørsvingninger #sentralstimulerende #psykostimulerende #adhd #trøtthet #bivirkninger #helsehjelp #dps #lege #pasient

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg