Foreldre kan skade sine barn ved å manipulere dem ubevisst

Mange foreldre manipulerer eller hjernevasker sine barn for å få deres lojalitet, sympati, oppmerksomhet eller kjærlighet. Litt og en gang i blant er “vanlig”, i hvert fall hvis den voksne går inn for å bedre seg dersom han/hun blir gjort oppmerksom på atferden sin. Dersom det blir mye og gjennomgående, er det derimot et uttrykk for patologi, og det kan være veldig skadelig for barnet. Dette regnes derfor om omsorgssvikt.

Foreldre kan i noen tilfeller bruke barna for å tilfredsstille sitt eget behov for å være omsorgsfull og snill – eller å bli oppfattet som det. Dette kalles infantilisering. I alvorlige tilfeller kan det skade barnets emosjonelle og sosiale utvikling.

Foreldre kan også bruke barnet til å trøste seg, og gi barnet større ansvar og oppgaver enn alder og modningsnivå skulle tilsi. Slikt kalles rolleforvirring eller parentifisering, og kan også bidra til å gi barnet psykiske vansker og lidelser senere i livet.

En annen form for manipulering av barnet skjer når den ene forelderen bevisst eller ubevisst forsøker å få barnet på sin side, gjerne kombinert med et ønske om å ødelegge den andre forelderen (slik som i skilsmissesaker). Dette fenomenet har også fått et navn – foreldrefiendtliggjøring. Mange foreldre gjør slik uten å være klar over det. I liten porsjon vil de fleste barn komme vel gjennom det, men i mer alvorlige tilfeller kan både barnet og relasjonen til de voksne (samt andre) ta skade.

Et eksempel: Mor forteller stadig barnet om fars dårlige sider, samt maler på med overdrivelser og plasserer skylden for uoverensstemmelser utelukkende på far. Barnet begynner å hate far og trekker seg unna, uten at det egentlig er helt klar over hvorfor det har så mye imot far. Far mister kontakten med barnet og blir knust.

Jeg har skrevet om foreldrefiendliggjøring i tre innlegg – det er et vanlig fenomen, men likevel noe mange ikke er klar over. 
Vil du vite mer om hva foreldrefiendtlighetssyndrom er? Les her.
Vil du vite mer konkret hva foreldrefiendtliggjøring innebærer, kan du lese her.
Vil du vite mer om de ulike typene foreldrefiendtliggjøring? Les her.
 

#psykiskhelse #parentalalienation #fremmedgjøring #foreldrefiendtliggjøring #foreldrefiendtlighet #foreldrefiendtlighetsyndrom #barn #skilsmisse #omsorgssvikt #manipulasjon #psykisk #psykiskevansker #psykiskelidelser #utvikling #oppvekst #foreldre #parental #alienation #rolleforvirring #parentifisering #infantilisering

3 typer foreldrefiendtliggjøring (Parental Alienation)

Foreldrefiendtliggjøring innebærer at den ene forelderen manipulerer barnet til fiendskap mot den andre (målforelderen). Du kan lese mer om dette her, samt se en oversikt over hvilke komponenter dette innebærer her. Dette innlegget handler om ulike former for foreldrefiendliggjøring. Ettersom denne typen manipulasjon er vanligere blant kvinner enn menn, vil dette innlegget eksemplifisere den manipulerende forelderen som mor og målforelderen som far.

Det er vanlig å tenke at det finnes tre typer fremmedgjørere, dvs. tre måter mor manipulerer barnet til fiendskap mot far:

1. Naive fremmedgjørere
Dette er en mild form for fremmedgjøring. Mor er her ikke aktivt imot barnets samvær med far, men kan fra tid til annen gjøre eller si noe som bidrar til å fremmedgjøre barnet fra far. Dette er for øvrig noe alle foreldre kan gjøre (spesielt etter en skilsmisse), og de fleste er villige til å forandre seg dersom de blir gjort oppmerksomme på det. I dette tilfellet vil barnet sjelden ta skade av hva det ser og hører, men akseptere at foreldrene til tider er uenige og krangler. Mor ønsker her egentlig å ivareta barnets beste. Mor anerkjenner at barnet bør tilbringe tid sammen med far, og respekterer eventuelle ordninger for delt omsorg. Mor er villig til å samarbeide med far, til å dele ansvar og informasjon om barnet, og til å la far ta del i barnets aktiviteter.

Eksempel: “Pappa har mer penger enn meg – si til ham at han kan kjøpe nye sko til deg.”

2. Aktive fremmedgjørere
Mor er her gjerne såret, frustrert  eller bitter. Hun kan derfor miste kontrollen og kjefte på far foran barnet – men vil ikke innrømme skyld når hun har roet seg igjen. Hun vil kanskje innse at hun tok feil og forsøke å rette det opp igjen. Viljen til å samarbeide med far er imidlertid dårlig. Mor ønsker likevel barnets beste og ønsker at det skal ha en sunn relasjon til far, men når følelsene blir for overveldet klarer hun ikke la være å rakke ned på far og dermed fremmedgjøre ham overfor barnet. Det typiske mønsteret er altså impulsive, ukontrollerte følelsesutbrudd med fiendtliggjøring og deretter forsøk på å bøte på skaden overfor barnet (f.eks. ved å gi trøst). Mor er her oppmerksom på barnets følelser og behov. I ung alder kan barnet bli forvirret av denne formen for fremmedgjøring, mens det som eldre kan holde fast ved sine egne oppfatnigner av foreldrene (eventuelt i det skjulte).

Eksempel: “Hvorfor har du ikke gitt meg pengene du skylder meg? … Jeg har da rett til å snakke med deg selv om barna er her? … Du er bestandig så håpløst egoistisk og tenker aldri på oss…”

3. Besatte fremmedgjørere
Dette er en alvorlig form for fremmedgjøring. Mor har her et mål: Å få barnet på sin side og ødelegge barnets relasjon til far – sammen med barnet. Denne prosessen tar tid og starter gjerne før skilsmissen er ferdig. Barnet, særlig i ung alder, klarer ikke å se hva som skjer. I dette tilfellet er mor er mor sint og bitter mot far, kanskje av god grunn, eller hun kan føle seg sviktet av ham. Opprinnelig årsak til konflikten kan f.eks. være så alvorlig som vold, seksuelt misbruk, utroskap eller økonomisk svindel. Etter som relasjonen til far fortsetter, blir mors følelser sterkere. Å se far eller snakke til ham, kan trigge intenst hat. Mor tror hun jobber for en god sak; hun vil for en hver pris beskytte barnet. Hun er besatt av å ødelegge barnets forhold til far, og hun klarer å manipulere barnet til å føle det samme om far som hun selv gjør. Barnet tar etter mor, men er ofte ikke i stand til å forklare hvorfor det hater eller ser ned på far. Mor søker ofte støtte fra familiemedlemmer eller venner som føler seg som tilsvarende “offer” for ektefelle eller systemet. Hun føler at hennes sak er rettferdig og vil ikke bli overbevist om at hun tar feil.

Kilder: Parental Alienation Documentary og Three Types of Parental Alienators.

#psykiskhelse #foreldrefindtliggjøring #fremmedgjøring #oppvekst #omsorgssvikt #psykisk #manipulasjon #mor #far #omsorg #skilsmisse #separasjon #fiendtliggjøring #barn #foreldre #manipulere

Mann drukner – tenåringer filmer og mobber mens det skjer (B.M.M.)

Det er noe av det SYKESTE jeg har sett! Hva feiler det egentlig verden? Jeg vet ikke hva annet jeg kan si – det er bare helt sykt!

Dette er for øvrig tøffe saker, så hvis du reagerer på slikt (jf. overskriften), bør du ikke lese videre.

I juli i år gikk tobarnsfaren Jamel Dunn ut i en innsjø i Florida for å ta sitt eget liv. Jamel var funksjonshemmet og kunne ikke svømme. Ute i vannet angret han – slik mange gjør som forsøker å ta livet sitt i en overveldelse av sorg og håpløshet.

Jamel ropte om hjelp. Det fikk han ikke. I stedet fikk han høre hvordan en gruppe tenåringer som stod i nærheten spottet ham og lo av ham. De ropte bl.a. at de ikke ville hjelpe ham, kalte ham stygge ord og klandret ham for å ha rotet seg bort i denne situasjonen på egenhånd. Samtidig filmet en av dem Jamels kamp med mobilen. Vi kan høre hvordan Jamel roper av fortvilelse og se hvordan han kjemper i vannet. Vi kan høre hvordan de mobber og ler. Og det slutter heller ikke når han har druknet.

Jamel kunne vært i live dersom tenåringene hadde brukt mobilen til å ringe 911 i stedet for å filme den utrolig tragiske begivenheten de stod og så på. Hva kaller man en slik forbrytelse?

Florida har ingen lover som straffer slike “indirekte drap” med fengsel. Tenåringene fikk riktignok en bot på $1000, men likevel…

Opptaket deres ligger tilgjengelig online – men det er sterk kost, så ikke se på det hvis du ikke orker slike ting!!!!

Det viktigste vi likevel kan lære, er at dette skjer oftere enn vi tror. Dette eksempelet er veldig tydelig – men i mange tilfeller skjer det indirekte. Vi som er mer priviligerte enn mange andre i denne verden, lukker ofte øynene for andre mennesker ulykke, nød og behov. Tenåringenes handling er ekstrem, men vi trenger likevel alle å tenke gjennom hvordan vi prioriterer tid og penger, og hvordan vi behandler andre mennesker. Vi har kanskje mulighet til å redde noen som vil omkomme dersom vi ikke gjør noe… Det er den virkelig store leksen i dette!
 

#galskap #mord #indirektedrap #indirektemord #mobbing #selvmord #ondskap #hard #galverden #bryseg #bistand #bloggingmotmobbing #egoisme #vågåbrydeg

Hve innebærer foreldrefiendtliggjøring i praksis? (Parental Alienation)

I et dårlig fungerende ekteskap kan mor eller far manipulere barnet til å bli fiendtlig innstilt til motparten. Dette kalles foreldrefiendtliggjøring (Parental Alienation). Barnet blir da fremmedgjort (alienated) overfor den såkalte målforelderen, dvs. den forelderen som rammes av den andres manipulasjon av barnet. Du kan lese mer om fenomenet her. Det er viktig å huske at denne prosessen kan være både bevisst og ubevisst.

Dette innlegget ser nærmere på 8 komponenter som foreldrefiendtliggjøring kan sies å involvere. Både mor og far kan inneha begge roller, men ettersom det er mest vanlig at mor manipulerer barnet til fiendskap mot far, vil det i det følgende vises til mor som den fremmedgjørende forelderen (dvs. den forelderen som manipulerer) og far som målforelderen:

1. Sammen med mor bidrar barnet aktivt i en kampansje for å rakke ned på far
Sunne foreldre setter barnets behov først, selv i vanskelige situasjoner som skilsmisse og separasjon. Ved foreldrefiendtliggjøring vil mor over tid bygge opp hat og negative oppfatninger hos barnet overfor far. Barnet tar derfor mor sin side og blir med på å motarbeide far, f.eks. ved å nekte samvær med ham.

2. Grunnene til å avvise far er ofte vage, ubarmhjertige og absurde
Barnet har problemer med å begrunne sin fiendtlighet overfor far. På spørsmål vil det kanskje vise til bagatellmessige forhold, slik som at “Far tok meg med på en tur jeg ikke hadde lyst til å dra på”, eller “Han sa jeg måtte bære ut søpla.” Fiendligheten er altså ikke proporsjonell med begrunnelsene.

3. Barnets (og mors) fiendskap mot far mangler den ambivalens man normalt finner i menneskelige relasjoner
Ofte vil ikke barnet anerkjenne noen positive sider ved far. Samtidig kan det ikke se noen negative sider ved mor. Med unntak av situasjoner der det forekommer fysisk/psykisk mishandling, er det unormalt at et barn ikke kan fordra noen sider ved en av sine foreldre. Barnet har altså en sort/hvitt-oppfatning av sine foreldre, der det kun har gode minner fra mor (den gode forelderen) og dårlige minner fra far (den onde forelderen).

4. Det fremstår som barnets egen beslutning å avvise målforelderen
Dette kan, etter en skilsmisse, komme til uttrykk ved at mor sier hun gjerne vil at barnet også skal besøke far, men at barne selv ikke ønsker det – og at det derfor ikke er riktig å presse barnet til noe det ikke vil. Den egentlige årsaken til at barnet ikke vil besøke far, kan imidlertid være at det ikke vil gå imot mors vilje.

5. Barnet støtter mor automatisk, nærmest som en refleks
Barnet er følgelig ofte ikke i stand til å besvare spørsmål om hvorfor de ikke vil besøke far eller hvorfor de hater ham. Barnet skjønner altså ikke selv hva som foregår, men det støtter seg til mor, som barnet tror er den som beskytter det.

6. Barnet er likegyldig overfor fars følelser
Mor er perfekt og kan ikke gjøre noe galt. Far, derimot, kan ikke gjøre noe rett. Alt han finner på av gode ting (f.eks. gaver eller støtte), blir oversett. Barnet føler ikke takknemlighet og bryr seg ikke om at far blir såret. Etter skilsmisse kan barnet f.eks. hevde at far ikke fortjener å treffe det – uten at det klarer å oppgi noen grunn til dette.

7. Tilstedeværelse av lånte scenarier
Barnets respons reflekterer ofte ord og handlinger det har “lært” fra mor. Barn er flinke til å imitere voksne og adoptere deres syn som sine egne. Barnet kan derfor begrunne sine holdninger og handlinger overfor far med fraser det egentlig ikke forstår hva betyr.

8. Barnets forakt utvikler seg til å inkludere fars familie og venner
Barnet blir fremmedgjort overfor besteforeldre, tanter, onkler og andre slektninger, noe som kan føre til at også kontakten med dem blir brutt.

Avhengig av hvor mange komponenter som er involvert, kan foreldrefiendtligheten deles inn i ulike grader:
MILD – ved 1-3 komponenter
MODERAT – ved 3-5 komponenter
ALVORLIG – ved 6-8 komponenter

Kilde: Parental Alienation Documentary.

#psykiskhelse #foreldrefindtliggjøring #fremmedgjøring #oppvekst #omsorgssvikt #psykisk #manipulasjon #mor #far #omsorg #skilsmisse #separasjon #fiendtliggjøring #barn #foreldre #manipulere

B.M.M. – Når du sier det, så tror jeg på deg – (dikt mot mobbing)

Fortell meg at jeg kan klare det
Og jeg tror på deg
Det er vanskelig
Men da gir jeg ikke opp

Fortell meg at du har tro på meg
Og jeg tror på deg
Det er vanskelig
Men da får jeg likevel håp

Fortell meg at du er glad i meg
Og jeg tror på deg
Det er vanskelig
Men jeg trenger å vite det

Fortell meg at jeg er verd noe
Og jeg tror på deg
Det er vanskelig
Men du vet jeg kan føle det

Du kan si det med ord; Du kan si det med kroppen
Du kan si det med leppene; Du kan si det med hendene

Når du sier det
Så tror jeg på deg
Det gjør at jeg klarer
Livet

*

Fortell meg at jeg ikke kan klarer det
Og jeg tror på deg
Det er ikke vanskelig
Jeg har allerede gitt opp

Fortell meg at du ikke har tro på meg
Og jeg tror på deg
Det er ikke vanskelig
Jeg har allerede mistet håpet

Fortell meg at du hater meg
Og jeg tror på deg
Det er ikke vanskelig
Jeg har visst det lenge

Fortell meg at jeg ikke er verd noe
Og jeg tror på deg
Det er ikke vanskelig
For du vet jeg kan føle det

Du kan si det med ord; Du kan si det med kroppen
Du kan si det med leppene; Du kan si det med hendene

Når du sier det
Så tror jeg på deg
Det gjør at jeg gir opp
Livet

 

Dette innlegget er en del av kampanjen BLOGGING MOT MOBBING. Denne kampanjen ble startet av bloggeren Ei_heks, og du kan lese om den her. I hele november skriver engasjerte bloggere innlegg mot mobbing og legger ut linken til innlegget sitt her. Bli gjerne med, du også!
 

#bloggingmotmobbing #stoppmobbing #mobbing #kampanje #brydeg #verdi #selvbilde #ikkegiopp #vennskap #godnok #utenfor #depresjon #ensomhet #ensom #selvtillit #youcanmakeadifference #vågåbrydeg

BLOGGING MOT MOBBING – – – “Greit å bli banket opp”

Det er helt greit å bli banket opp på åpen gate så lenge det står en gruppe vennligsinnede mennesker i nærheten som har sympati med deg …

Med jevne mellomrom blir jeg eksponert for korte filmer på sosiale medier som forsøker å ha fokus på hvor få som bryr seg når noen utsettes for vold, blir mobbet eller trenger hjelp. Noen ganger har den moralske leksjonen vært hvor fantastisk det er når noen går mot strømmen og griper inn. Jeg har av og til lurt på hvorfor så mange ikke bryr seg? Behovet for inngripende hjelp kan da ikke være så vanskelig å forstå?

En amerikaner fortalte en gang om en dame som ble banket i hjel i New York mens en stor folkemengde sto og så på. Amerikaneren mente at lært passivitet fra timevis med tv-titting daglig kunne forklare at ingen grep inn. Virker ikke usannsynlig i mine ører, men …

For litt siden ble jeg utsatt for diskriminering på arbeidsplassen. (Det er ikke noe jeg finner på. Jeg fikk faktisk beklagelse fra øverste leder. Omsider …) Det var mange som var snille og sa de sympatiserte med meg. Men de gjorde det aldri offentlig. Jeg tror de var redde.

En venn av meg ble mobbet i grunnskolen. Vi var selvsagt snille mot ham. Forsøkte å få ham til å forstå at de eldre guttene var teite, at han egentlig ikke trengte å bry seg om dem. Men vi støttet ham bare i det skjulte. Vi var redde for at bøllene også skulle begynne å plage oss.

Det er helt greit å bli banket opp på åpen gate så lenge det står en gruppe vennligsinnede mennesker i nærheten som har sympati med deg. Å bli banket opp uten slik sympati, må være den mest miserable situasjon man kan tenke seg. Min venn klarte seg gjennom skoletida, og jeg vet at vennskapet vårt betydde mye for ham. For min egen del så jeg på støtten fra gode kolleger som uunnværlig for å overleve en konflikt med mennesker hvis maktposisjon gjorde dem mye sterkere enn meg. Den sympatiske vennlighet er mer verd enn gull. Så bare bank meg opp, jeg har det jeg trenger!

Eller – har jeg det?

Amerikaneren fortalte en annen historie. Om den er sann, vet jeg ikke. Men jeg likte den. En mann hadde havnet fastklemt under et stort kjøretøy. Tilskuerne samlet seg raskt og stirret medlidende på den livredde stakkaren som ikke var i stand til å bevege seg en centimeter. Plutselig la en dresskledd mann seg ned på den sølte bakken og ålte seg inn under kjøretøyet, helt til han kom ved siden av mannen. Han la hånda på skuldra hans og sa rolig: «Ikke vær redd! Jeg blir her sammen med deg til de får deg løs!»

Stakkars mannen i dress! Den dressen var sikkert dyr! Men noe var tydeligvis av større verdi for ham enn hans eget velvære og rykte den dagen …

Den som blir banket opp trenger all den sympati han kan få – men det hjelper ikke nødvendigvis mot smertene. Det han trenger, er at noen bryr seg. Åpenlyst. Han trenger at noen tør stå der og ta slagene sammen med ham. Først da er det greit å bli banket opp på åpen gate.

Kort sagt: Våg å bry deg!
 

(Opprinnelig publisert i Dagbladet 20. mai 2016)

#bloggingmotmobbing #mobbing #arbeidskonflikt #blindvold #sympati #hjelp #bryseg #vold #diskriminering #konflikt #depresjon #angst #apati #psykiskhelse #mot #vennskap #utenforskap #ekskludering #gjørnoe