Et sted, kanskje ikke så langt unna… (Nyttårsaften er så mye forskjellig for forskjellige mennesker…)

Et sted, kanskje ikke så langt unna, sitter en liten gutt på gulvet foran TVn. Ryggen rak, hodet løftet, øynene ivrig opptatt med å følge figuren som beveger seg hurtig frem og tilbake på skjermen. Bamsen ligger en halv meter unna. Den er ikke så viktig nå. I dag er nemlig en annerledes dag. Det er glede i luften. Det er den eneste dagen i året han får være oppe til over midnatt. Pappa har kjøpt inn fyrverkeri og stjerneskudd. Alt ligger klart i boden. Finstansen henger nystrøket på badet. Han gleder seg til å ta den på. Mamma og pappa må bare våkne først. Han titter bort på soveromsdøra med jevne mellomrom. En spennende dag ligger foran. Han gleder seg til den begynner.

Et sted, kanskje ikke så langt unna, sitter en eldre mann, dypt tilbakelent i en slitt lenestol. Skuldrene peker slapt fremover, nakken er bøyd, han legger knapt merke til TVn som surrer og blafrer i bakgrunnen. På bordet, omlag en halv meter unna, står en samling tomflasker. Det lukter sprit i luften. I dag er dagen hvor alle snakker om å glede seg, feire sammen med venner, ønske det nye året velkommen med et smil. Han vet at finstasen ligger sammenkrøllet i en skuff. Men den er ikke så viktig nå. Han kommer ikke til å ta den på. Han minnes vagt hvordan det var i gamle dager, da han hadde noen å glede seg sammen med. Nå sitter han alene. Slik han alltid gjør. Men det er vanskeligere nå. Han titter bort på flaskene med jevne mellomrom. De har ikke mer å gi ham. En lang dag ligger foran. Han gleder seg til den er over.

Et annet sted, kanskje ikke så langt unna, står en ung kvinne på kjøkkenet. Hun lister seg for ikke å vekke de to døtrene. Med lette, men bestemte bevegelser skjærer hun opp salatblader, tomater, agurk og oliven. Halvannen meter unna står et bilde av en smilende ung mann. Hun smiler tilbake. I dag er nemlig første gang de skal feire nyttårsaften sammen. Hun og han, sammen med de nye vennene hennes på andre siden av byen. Hun vet hun må la døtrene være alene hjemme den kvelden, det er ingen familie i nærheten som kan passe dem. Men det er ikke så viktig nå. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen. Den eldste er dessuten åtte, snart ni; hun kan ta vare på lillesøster i kveld. Dessuten vil hun ringe dem. Hver time. Hun kaster et blikk på kjolen på veggen. Hun gleder seg til å ta den på. Timene føles lange, men hun har mye å ordne først. Hun gleder seg sånn til å møte ham igjen.

Det finnes enda et sted, kanskje heller ikke så langt unna. Det sitter en trettenåring i sengen. Han trykker seg inn i hjørnet. Armene holder godt fast rundt knærne som er presset opp mot brystet. Tett inntil seg har han en bamse. Den er viktig. Det er den eneste vennen han har. Blikket flakker rundt i rommet. Han forsøker å lytte. Har noen stått opp nå? I dag er dagen han må ta på seg finskjorta igjen, slik som på julaften. I dag er dagen hvor han garantert ikke vil få sove igjen før neste morgen. Pappa har kjøpt inn vin og champanje. Og en del andre ting han ikke vet hva er. Han er ikke sikker på hvem som kommer i år. Han vet ikke hva de vil si. Eller hva de vil gjøre med ham. Denne gangen. Han kaster et blikk på skjorta på stolen. Han gruer seg til å ta den på. Timene føles så lange. Han gleder seg til han blir stor og kan flytte ut.

Og her sitter jeg og tenker. Tenker og lurer på hva andre føler nå, hva vennene mine skal gjøre i kveld, hvordan naboen har det. Naboen som jeg egentlig ikke kjenner… 

Uansett hva dine planer er for i kveld og hvordan du måtte føle deg nå, vil jeg sende deg mine beste ønsker for det nye året! Jeg håper 2018 vil bli et år der flere bryr seg om hverandre, der flere tar ansvar for dem som trenger litt ekstra støtte, og der flere deler sin glede med dem som ikke har noen.

God nytt år, da, dere!

#nyttår #nytt #år #nyttårsaften #godtnyttår #ensomhet #alene #sorg #depresjon #omsorgssvikt #misbruk #lengsel #håp #tro #kjærlighet #vennlighet #glede #2018 #bryseg #vågåbrydeg

På Bloggtoppen, visst…

Hehe, jeg måtte le litt da en venninne sendte meg melding om at hun hadde sett navnet mitt på Bloggtoppen. Så, jeg måtte sjekke – og joda, der var det, på 128. plass. Jeg ler fortsatt… Ikke at det er direkte komisk, men jeg hadde ikke sett det for meg. – Det må være mange bloggere som tar ferie i jula ;p

Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner forskjellen på Bloggtoppen og Topplisten…. Bortsett fra at den ene er rosa og den andre er blå, og at en del av navnene er forskjellige…

Jaja, det var dagens artige nyhet. Og hvilke andre steder har jeg å glede meg over den enn på bloggen min? :p

PS. Hvis noen lurer – jeg har ingen store ambisjoner i bloggverdenen, men bruker bloggen dels som tankesorterer/terepaut (for egen del) og dels som formidlingsinstans for temaer som opptar meg mye, slik som psykiatri og pasientbehandling.

PPS. Jeg er visst på Aktiv-lista også, på 28. plass. Hm… Kanskje jeg burde ta meg en tur ut og få litt frisk luft? ;p
 

#blogg #toppliste #bloggtoppen #blogger #haha

Hva er CPTSD? (kompleks posttraumatisk stresslidelse)

Kompleks posttraumatisk stresslidelse, CPTSD (eng. Complex Post Traumatic Stress Disorder), beskriver en tilstand der en person som oppfyller kriteriene for PTSD (se her) også opplever andre symptomer som virker negativt inn på hverdagsliv og normal fungering. Det handler da typisk om følgende problemer:

  • Vansker med å tolerere og regulere følelser
    F.eks. vedvarende tristhet, selvmordstanker, eksplosivt sinne, fortrenging av sinne.
     
  • Problemer med bevissthet og oppmerksomhet
    F.eks. konsentrasjonsproblemer, fortrenging av traumatiske hendelser, gjenopplevelse av traumatiske hendelser, dissosiasjon (manglende integrering av traumeminner eller oppsplittet personlighet)
     
  • Forandret selvopplevelse
    F.eks. følelse av hjelpeløshet, skyld, skam, stigma, annerledeshet, verdiløshet eller å være skitten og ødelagt
     
  • Endret oppfatning av overgriperen
    F.eks. tilskriver overgriperen fullstendig makt, blir opptatt av relasjonen til overgriperen, blir opptatt av hevn
     
  • Vansker med relasjoner til andre
    F.eks. isolasjon, mistillit, selvhevdelse, stadig søken etter en redningsmann
     
  • Endringer i egne menings- og trossystemer
    F.eks. tap av tro, følelse av håpløshet og fortvilelse, oppfatning av at verden bare er ond
     
  • Fysiske symptomer
    F.eks. kroniske muskelsmerter, utmattelse

CPTSD har vært brukt som diagnose, men har ikke vært en del av diagnosesystemet ICD-10, som brukes i Norge. Symptombildet kan derfor lett overses og feiltolkes som f.eks. emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline), avhengig personlighetsforstyrrelse o.l. I den nye diagnosemanualen ICD-11, som kommer i 2018, vil imidlertid CPTSD bli inkludert som egen diagnose, noe som er viktig for å gi relevant og målrettet behandling.

Behandling for CPTSD vil rettes mot det samme som PTSD (se her), men i tillegg inkludere de aktuelle problemene som pasienten har i tillegg, slik som relasjonelle forhold, dissosiasjon og emosjonell regulering. I Norge har Modum Bad et mer omfattende behandlilngstilbud for CPTSD som følge av alvorlige relasjonstraumer i oppveksten.

#psykiskhelse #traume #ptsd #cptsd #posttraumatisk #traumatisk #posttraumatiskstressyndrom #stress #mestring #hjelpesløshet #avmakt #makt #psykiatri #hjelp #støtte #omsorgssvikt #overgrept #vold #relasjonstraume #oppvekst #kompleks #kompleksptsd #kompleksposttraumatiskstresslidelse #dissosiasjon #selvmordstanker #fortvilelse #mistillit #isolasjo #ensomhet

Hva er PTSD? (posttraumatisk stresslidelse)

Når man opplever traumatiske hendelser eller er vitne til at slike hendelser rammer andre, kan man utvikle posttraumatisk stresslidelse, ofte omtalt som PTSD (av det engelske Post Traumatic Stress Disorder). Du kan lese mer om slike hendelser i innlegget Hva er traume?

Under og etter en traumatisk hendelse er det helt normalt at man føler frykt og at “fight-flight-freeze”-responsen aktiveres (kamp, flukt, frys). Dette er kroppens egen beskyttelsesmekanisme. Etter hendelsen vil disse symptomene gradvis gå over. Noen fortsetter imidlertid å oppleve frykt og stress selv etter at faren er over. Hvis symptomene har vedvart i over en måned, kan det være snakk om PTSD. Noen kan også få en forsinket oppstart av symptomer, dvs. flere måneder etter hendelsen.

Som diagnose ble “Post Traumatic Stress Disorder” først tatt i bruk i 1980 i det amerikanske diagnosesystemet DSM-III. Med denne diagnosen fikk man flyttet fokuset fra svakheter ved individet til ytre faktorer som årsak til lidelsen, noe som gjorde behandlingen mer målrettet og relevant. I DSM-III var PTSD-diagnosen opprinnelig knyttet til ekstraordinære og katastrofale stressorer, som krig, voldtekt, konsentrasjonsleire, tortur, bomber og naturkatastrofer (f.eks. vulkanutbrudd eller jordskjelv), samt menneskekapte katastrofer (f.eks. bilulykker eller fabrikkeksplosjoner).

Det er senere blitt anerkjent at også mange andre alvorlige stressbelastnigner kan gi PTSD-symptomer, uavhengig av kultur, krig eller fred (f.eks. uventet dødsfall i familien eller det å bli rammet av en alvorlig sykdom). Ulike personer vil håndtere stress på ulike måter, og det som vil være traumatiserende for noen, trenger ikke være det for andre. Individets opplevelse av situasjonen er derfor sentral.

I diagnosesystemet ICD-10, som brukes i Norge, ligger PTSD under kategorien F.43 Tilpasningsforstyrrelse og reaksjon på alvorlig belastning. Til forskjell fra andre psykiske lidelser handler denne kategorien om at man enten har opplevd “en usedvanlig belastende livshendelse som fremkaller en akutt belastningsreaksjon” (f.eks. en flystyrt), eller “en vesentlig forandring i tilværelsen som fører med seg vedvarende ubehagelige forhold som resulterer i en tilpasningsforstyrrelse” (f.eks. å bli foreldre). Mens det ved andre diagnoser (f.eks. angst) kan være uklart hva de(n) egentlige årsaken(e) er, vil det i denne kategorien være en klar årsakssammenheng med en akutt alvorlig belastning eller vedvarende traumer.

I ICD-10 beskrives PTSD (F.43.1) som en “forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste”. Typiske symptomer er:

  • gjenopplevelse av hendelsen i form av påtrengende minner («flashbacks»), intense følelser og mareritt
  • emojonell nummenhet (svekket reaksjonsevne og følelsesmessig avflating/avstengning)
  • distansering fra andre mennesker; man kan føle seg ensom og forlatt
  • unngåelsesatferd, dvs. man unngår aktivt steder, personer, gjenstander og situasjoner som minner om traumet
  • Økt alarmberedskap, som kommer til uttrykk gjennom skvettenhet, søvnproblemer, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer
  • angst, depresjon, skyldfølelse, ev. selvmordstanker.

PTSD kan behandles med kognitiv atferdsterapi (f.eks. prolonged exposure therapy og Cognitive Processing Therapy). Også Eye Movement Desensitization and Reprocessing og Stress Inoculation Therapy har vist seg å ha effekt ved PTSD. I tillegg til idividuell behandling, tilbys også en del pasienter gruppeterapi. Noen kan også ha nytte av medikamenter, som antidepressiva eller sovemedisin ved langvarige søvnproblemer.

Etter en traumatisk hendelse er imidlertid den hjelpen som tilbys i akuttfasen veldig viktig, slik at den som har opplevd hendelsen så fort som mulig kan komme tilbake i et normalt liv. Først og fremst gjelder det å komme i sikkerhet, samt å få dekket grunnleggende behov (mat, drikke, hygiene). God informasjon kan gjøre situasjonen lettere. Tidlig etter hendelsen legges det vekt på å ikke skape følelser av at noe er unormalt eller patologisk (sykelig), og verken medikamenter eller profesjonell hjelp er (vanligvis) nødvendig på dette stadiet. Støtte fra familie, venner, kolleger o.l. er derimot svært viktig, og kan styrke følelsen av tilhørighet, mestring og håp. Kraftige reaksjoner etter traumatiserende hendelser er altså helt normalt, og det er viktig å bygge opp under troen på at ting vil bli normalt igjen. Selv om symptomene skulle vedvare over flere måneder, og endog år, kan det bli bedre.
 

#psykiskhelse #traume #ptsd #cptsd #posttraumatisk #traumatisk #posttraumatiskstressyndrom #stress #mestring #hjelpesløshet #avmakt #makt #psykiatri #hjelp #støtte #omsorgssvikt #overgrept #vold #terror #ulykke #overfall #tsunami #fare #trussel

Antidepressiva – bra for noen, livsfarlig for andre… – Min egen skrekkerfaring… ((PS. Don’t try this at home!))

(TW) Dette innlegget handler om mine erfaringer med legemidler (antidepressiva) – som t.o.m. holdt på å ta livet av meg. Veldig mange bruker dette, og det er viktig å vite hvordan de kan påvirke hjernen, både på godt og vondt. Innlegget er ikke ment som veiledning eller anbefaling til andre, kun som informasjon om hva som kan skje hvis man bruker det og hva det er greit å være obs på. Dette er nemlig ikke sukkertøy…

For litt over et år siden begynte jeg på Cipralex (Escitalopram), noe man typisk settes på ved depresjoner. Det var en psykiater på DPSen som foreslo det. Eller egentlig foreslo hun både det ene og det andre: Noen syntes X var bra, sa hun, så det kunne jeg få – og noen syntes Y var bra, det kunne jeg godt også få – eller hvis jeg ville ha Z, så kunne jeg få det også. Jeg følte at jeg stod overfor smågodthyllene på en bensinstasjon… Her var det bare å fylle i posen!

Jeg har alltid vært skeptisk til kjemikalier i pilleform. Det ble ikke bedre etter at jeg ble sykepleier. Jeg var slett ikke lysten på piller, selv om psykiateren snakket varmt om noen av dem. Først da to av kollegene mine fortalte at de også brukte Cipralex, gikk jeg med på å starte med det. De var jo fortsatt oppegående, så da kunne det ikke være så farlig. Men noe annet ville jeg ikke ha!

Vi startet forsiktig og økte gradvis dosen over flere uker. For hver doseøkning fikk jeg sterk angst – så sterk at jeg til slutt tigget meg til nye kjemikalier (Atarax) for å få dempet den litt. Angsten roet seg heldigvis etter noen uker. Men siden jeg økte med 2,5 mg hver gang og gikk så høyt som til 20 mg, var det mange uker med angst den høsten.

Jeg og Cipralex ble venner, men til tider kranglet vi. En gang bestemte jeg meg for å kutte ut hele spetakkelet. Jeg var litt ustabil da og ville bare ha ham ut av livet mitt. Jeg våknet tidlig neste morgen og merket at hele verden gikk rundt, som en løpsk karusell. Jeg hadde lest om “seponeringssyndromet” og var delvis forberedt på at slikt kunne inntreffe. Men at det var SÅ ille hadde jeg ikke forestilt meg. Jeg slapp igjen Cipralex inn i livet mitt, og etter noen timer begynte verden å stå stille igjen. Det var en interessant erfaring, men jeg anbefaler ingen å prøve det samme.

En annen dag hadde jeg tatt kulltabletter. Neste morgen opplevde jeg den samme svimmelheten. Ny kunnskap er spennende, men det er ikke nødvendig å utforske alt selv. For den som lurer, kan jeg derfor informere om at kull binder Cipralex og fører det ut av kroppen – på samme måte som om du hopper over en dose. De bør derfor ikke kombineres (om det kan unngås). – Kull kan imidlertid brukes ved overdosering!

I februar ble jeg igjen uvenner med Cipralex. Nå hadde jeg nettopp sluttet på DPSen fordi jeg følte den bare gjorde livet mitt verre, og jeg ønsket å fjerne alle minner fra DPSen fra livet mitt, inkludert Cipralexen. Klok av skade brukte jeg flere uker på å trappe ned. Jeg var vel nede i 7,5 mg da jeg begynte å føle meg økende deprimert. En legebekjent overtalte meg til å øke Cipralex-dosen igjen. Greit, han skulle få en ny sjanse. Men denne gangen stanset jeg på 15 mg siden angsten hadde forsvunnet da jeg trappet ned, og jeg ville ikke ha den tilbake.

I høst så jeg dokumentaren “Skuggesida av antidepressiva”. Den handler ikke om Cipralex, og jeg ville aldri ha sluttet med Cipralex igjen om det ikke hadde vært for……. at jeg plutselig en dag så hodet til min første behandler ved DPSen i dusjen. Jeg har aldri hallusinert før, og jeg fikk litt noia… Og jeg mistenkte Cipralexen for kanskje å være skyld i elendigheten. Jeg ville i hvert fall ikke ta flere sjanser, og en ny gradvis (og langsom!) nedtrapping tok til.

Jeg var nede på 10 mg da jeg tok en blodprøve på en annen DPS. Den viste at jeg hadde en gentype som gjorde at jeg ikke ville ha nytte av den typen antidepressiva som Cipralex tilhører (SSRI), men at jeg derimot ville ha større sannsynligheter for bivirknigner! I slike tilfeller frarådes bruk av SSRI/Cipralex. Min nedtrapping var med andre ord helt på sin plass. MEN!!!!

Det er en kjent bivirkning ved oppstart på antidepressiva (som Cipralex) at man kan bli mer ustabil og at suicidalfaren kan øke. Da jeg startet opp med Cipralex på den første DPSen, fikk jeg ikke bare sterk angst, men jeg ble også mye mer ustabil. Jeg skadet meg selv, og holdt også på å gjøre det veldig alvorlig. En lege jeg kjenner, ringte DPSen og meldte bekymring for akkurat dette – at de kanskje burde være litt mer obs siden jeg var begynt med Cipralex og dessuten holdt på å gjøre ting som kanskje ikke var så bra. Men de bare avviste det hele og mente jeg “faket” det. Konklusjon: Ingen tiltak.

Jeg “faket” overhodet ingenting. Jeg følte jeg kjempet en kamp mellom liv og død, der min største fiende var meg selv, ute av kontroll. Det var grusomt. Og selv om jeg hadde kontakt med DPSen, tok de ikke det jeg sa alvorlig. (Det føltes som å drukne mens noen står på strandkanten og ser på mens de ler av deg…) – – – – Og ett år senere tar en annen DPS en blodprøve som viser at jeg genetisk (og dermed så objektivt som man faktisk kan få det!) har større sannsynlighet for å få bivirkninger av Cipralex enn ønsket effekt.

Mitt møte med DPSen var noe av det verste jeg har vært med på i hele mitt liv. Da jeg senere leste vurderingen deres i journalen min og så fikk svaret på blodprøve, ble jeg egentlig ganske sur på dem. Legemidler er potente (sterke/kraftfulle) kjemikalier, sa vi i vår undervisning til sykepleierstudentene. Hvis ikke de som jobber i psykiatrien, tar hensyn til dette — selv ikke når de får servert informasjon på sølvfat om at pasienten deres har endret atferd og blitt økende ustabil og at de kanskje bør legge en plan — hvordan kan man da føle seg trygg i helsevesenet? 

Jeg er glad for at jeg har utdanning som sykepleier. Jeg kan langt fra alt om alle medikamenter, men jeg kan mye mer nå enn før jeg ble sykepleier. Jeg tror legemidler, også Cipralex, i noen tilfeller er både riktig og viktig å bruke. Jeg vil derfor ikke fraråde noen å starte opp – dersom lege eller psykiater vurdere dette. Men jeg vil kanskje anbefale en blodprøve – for å sjekke den genetiske disposisjonen, slik at man ikke risikterer å bli verre av det som skal hjelpe en. Cipralex dekkes på blå resept (dvs. du får det gratis), og det er derfor ikke bortkastet (for “staten”) at man tar en blodprøve først og tester. Og det er definitivt ikke bortkastet for pasienten!!

Hvis du bruker Cipralex, vil jeg ikke anbefale deg å stanse – med mindre du føler den gjør deg verre på noe vis. Men jeg vil anbefale deg å gjøre det i samråd med en lege, psykiater eller endog psykolog, slik at noen kan følge med hvordan det går med deg underveis. Det kan være slitsomt å passe på alt selv. Jeg styrte mye på egenhånd – slik mange helsepersonell ofte gjør når de ender opp som pasienter. Men jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det samme. Dessverre er det ikke alle leger som er klar over eller tenker over de tingene jeg har skrevet her. Derfor kan det noen ganger være nødvendig at du som pasient eller pårørende må nevne det for ham/henne, slik at alle forhold kan tas med i betraktning.

Så, for ikke å bli misforstått, vil jeg igjen si: Ikke slutt (eller begynn) med medikamenter på egenhånd, men snakk med fastlegen eller annet helsepersonell – det hjelper å ha noen å tenke sammen med (selv om du kanskje må hjelpe dem litt på veien).

– Og hvis du er helsepersonell, er jeg glad for at du har lest dette innlegget! Det vil alltid være forhold du ikke kan kontrollere, og selv om du går inn for oppgaven av hele ditt hjerte, vil du ikke alltid kunne redde mennesker fra å ta sitt eget liv. Men du har likevel et ansvar for den du er ansatt for å ta deg av. Likegyldighet og uvitenhet er ingen unskyldning – når kunnskapen er tilgjengelig.

Vil du vite mer om farene ved antidepressiva, vil jeg anbefale dokumentaren “Lykkepillen”.

#psykiskhelse #dps #psykisk #psykiatri #psykiater #fastlege #lege #cipralex #antidepressiva #depresjon #legemiddel #legemidler #ssri #serotonin #seponeringssyndrom #svimmelhet #bivirkninger #ustabil #suicidal #suicidalfare #selvmordsfare #selvmord #pasient #sykepleie #sykepleier #helsevesen #advarsel #uforsvarlighet #faglig #fagliguforsvarlig #trygghet #pasientsikkerhet #helsehjelp

Hva er traume?

Du står overfor en situasjon du ikke kan kontrollere – en bilulykke, et overfall eller en tsunami. I øyeblikket ser du for deg at du kanskje kan dø. Kanskje blir du også alvorlig skadet, men du overlever. De neste dagene kjenner du kanskje sterke reaksjoner på det som har skjedd, du opplever både sjokk og fornekting. I ettertid vil du kanskje oppleve emosjonelt ubehag, flashbacks eller fysiske symptomer som søvnløshet, hodepine og kvalme. Dette er ikke unormalt, men en vanlig reaksjon på det du har vært igjennom.

Et traume er en emosjonell reaksjon på en hendelse som har truet eitt eller andres liv og helse eller utgjort en sterk krenkelse.Det kan være greit å omtale denne typen traumer for psykologiske traumer for å skille dem fra fysiske traumer (f.eks. et benbrudd etter et fall på isen). I begge tilfeller handler det imidlertid om at kroppen blir påført skader som kan bruke varierende tid på å leges: Noen vil komme over det relativt greit, mens andre vil få langvarige plager og kan trenge profesjonell hjelp for å komme videre.

Traumer kan være knyttet til enkelthendelser – slik som en naturkatastrofe, et overfall, en ulykke eller et terrorangrep. Traumer kan også være knyttet til gjentatte hendelser eller langvarige påkjenninger over tid. Eksempler her er å leve i en flyktningeleir, gjentatte voldsepisoder eller misbruk, mobbing og omsorgssvikt i barndommen. Som disse eksemplene viser, kan både enkelthendelser og gjentatte hendelser  være påført av andre mennesker eller de kan skyldes tilfeldigheter.

Når det handler om traumatiske hendelser som finner sted i nære relasjoner (f.eks. vold, overgrep eller omsorgssvikt), snakker vi om relasjonelle traumer. Disse kan være ekstra skadelige for barnet ettersom det er den de er avhengig av for beskyttelse og trygghet, som også står bak den truende hendelsen eller krenkelsen.

Hva som oppleves som traumatisk, vil variere fra person til person. To personer kan f.eks. oppleve den samme tsunamien, men reagere vidt forskjellig – den ene legger det raskt bak seg, mens den andre får langvarige plager. Dette henger sammen med at det er den enkeltes subjektive opplevelse av hendelsen som avgjør om han eller hun føler at den er overveldende eller ei. Det handler om individets opplevelse av mestring og følgelig omhendelsen oppleves som en trussel mot liv, helse og personlig integritet. Hjelp og støtte fra andre vil derfor også spille inn på hvordan man takler situasjonen.

Traumatiserende hendelser kan føre til posttraumatisk stresslidelse eller komplekst posttraumatisk stresslidelse. Det kommer mer om disse i egne innlegg snart.

#psykiskhelse #traume #ptsd #cptsd #posttraumatisk #traumatisk #posttraumatiskstressyndrom #stress #mestring #hjelpesløshet #avmakt #makt #psykiatri #hjelp #støtte #omsorgssvikt #overgrept #vold #terror #ulykke #overfall #tsunami #fare #trussel

 

Drømmen om at det gode skal vare evig

Det er nok en av grunnene til at julen er så vond for mange. De som har opplevd lykkelige glimt i forbindelse med julen i barndommen, har kanskje en drøm om å få oppleve det gode igjen. De sosiale forventningene til at ‘nå koser vi oss dere’ er sterke – og gjør ensomheten enda sterkere for de som ikke har muligheten til å arrangere en slik koselig setting, enten de har hyggelige minner fra julen eller ei.

Jeg tror mange ønsker å hente frem den gode følelsen – enten den bygger på egen erfaring eller på ideer man har fått fra andre om hvordan det burde være – på samme måte som man henter frem julepynten år etter år. Pynten blir kanskje litt støvete og blassere for hvert år som går, men den holder seg likevel bemerkelsesverdig godt.

Den gode følelsen, derimot, er mer skrøpelig. Den gamle damen kan rigge opp pynte, stryke de røde dukene og kjøpe en pakke med goro på Meny. Hun kan spille de samme sangene og forsøke å gjenskape de samme øyeblikkene. Men det blir likevel ikke det samme. Minnene er der, men det mangler noe. Den elskede ektemannen, barna og endog vissheten om å være betydningsfull for noen. Nå sitter hun alene, presser hendene mot en varm kopp te, og titter ut av vinduet. Bak julestjernen skimter hn snøkledde trær idet morgenen gryr. Hun lengter etter det gode som en gang var. Men selv om hun har gjort så godt hun kunne, selv om hun har lett så godt hun kunne, klarte hun ikke å finne den i esken på loftet…

#ensomhet #jul #julaften #samvær #familie #minner #vennskap #alene #aleneijula #juleglede #sosialeforventninger #familiehøytid #høytid

Ting du kan gjøre for å få et bedre liv

 

Nytt år og nyttårsforsetter handler ofte om å ta tak i “noe” for at livet skal bli bedre. Det blir gjerne store ting som kanskje krever en del innsats, men som nok vil kunne gi god uttelling. – Dersom vi lykkes.

Men vi trenger ikke vente til nyttår før vi gjør noe som kan bidra til et bedre liv. Her er 22 tips til ting du selv kan gjøre for å få det bedre. Så hvorfor ikke starte allerede i dag?

1. Lev i nuet
Vi kan nok alle bli innhentet av fortidens hendelser, og de vonde kan følge med oss som innpåsliten hund og kaste en mørk skygge på livet her og nå. Men hva som enn har skjedd, hva vi enn har gjort eller hvordan vi enn måtte føle oss, trenger ikke fortiden være det som preger nåtiden. Enhver dag er en ny sjanse, og historiene fra gårsdagen har vi lov til å glemme. Noe var kanskje skummelt, trist eller utrygt da – men her og nå er det annerledes.

2. Velg dine venner med omhu
Å omgås mennesker som kan inspirere deg, elske deg, utfordre deg og verdsette deg vil gjøre hverdagen bedre. Andre kan dra deg ned, eller hjelpe deg lenger opp. Noen ganger kan det være rett og riktig å bryte dårlige relasjonene og heller investere i de gode og ekte.
PS. Vennskap handler om å gi og ta: Det du vil dine venner skal gjøre for deg, bør du også gjøre for dem.

3. Vær ærlig mot deg selv
Ikke overse dine egne behov, følelser og tanker. Lytt til deg selv. Det handler ikke om å være egoistisk og selvfokusert, men om å være bevisst seg selv som person. Hvis du overser dine egne behov, vil du før eller siden komme til et punkt hvor du ikke vil kunne hjelpe andre heller.

4. Snakk ikke om problemer, men om løsninger
Det er både viktig og riktig å anerkjenne at man står overfor et problem og forsøke å gjøre det klart for seg selv hva dette problemet består i. Men dette er bare første skritt i riktig retning. Det er første skritt på veien mot en løsning. Når problemet er identifisert – ikke ignorer det eller la det overmanne deg med fortvilelse, men forsøk å se etter løsninger. Finner du ingen selv, kan det hjelpe å snakke med andre. To hoder tenker ofte bedre enn ett 😉

5. Vær overbærende med deg selv
Ikke vær for streng mot deg selv! Hvis en god venn gjør et oppriktig forsøk på å få til noe, men ikke klarer det – hva vil du da si til ham/henne? Er du en god venn, vil du møte ham/henne med empati, vennlighet og oppmuntringer om et nytt forsøk; du vil styrke hans/hennes selvbilde og hjelpe ham/henne til å se at verden ikke går under pga dette nederlaget. Du bør være like overbærende mot deg selv! Du har lov til å gjøre feil og mislykkes. Det gjør vi jo alle!

6. Tilgi deg selv
Dårlig samvittighet for hva vi skulle gjort eller burde klart kan tære på selvtillit og livslyst som en grådig bever. Igjen, vær overbærende med deg selv og tilgi deg selv det du har gjort feil eller ikke har klart. Leste du ikke nok til en prøve? Ødela du en god relasjon? Var det din skyld at dere tapte så mye penger? Erkjenn det inntrufne og gi deg selv et vennlig klapp på skulderen: Du er tilgitt! Det som har skjedd, har skjedd, men det trenger ikke forfølge deg videre.

7. Ta initiativ
Ikke vent på at andre skal fortelle deg hva du skal eller bør gjøre. Ta initiativ til å få ting gjort, ikke minst når det gjelder ditt eget liv. Det er ikke dumt å søke råd i visse tilfeller, men noen ganger vil du alltid måtte stå alene. Evaluer mulighetene, ta en beslutning og ta sjansen. Slik kommer du videre og blir dessuten sterkere som individ. Og mislykkes du – ja, da må du være overbærende med deg selv og tilgi deg selv, og så er det bare å forsøke igjen.

8. Vær åpen for nye relasjoner
Vi kan ha blitt dypt såret av tidligere relasjoner, og frykten for å bli såret igjen kan hjemsøke oss som et spøkelse og hindre oss fra å gå inn i nye relasjoner. Men alle mennesker er forskjellige, og de fortjener en sjanse. Forsøk å ikke tenke på den andre som en som skal reparere det som tidligere har gått galt eller fylle opp et tomrom etter noen andre, men som en du kan dele glede og kjærlighet med. Da er sannsynligheten større for at det også vil være det som skjer. Husk: Delt glede er dobbelt glede!

9. Ikke kjøp lykke
Ekte lykke kan ikke kjøpes for penger. Penger kan derimot være et redskap på veien til å gjøre andre lykkelige, men hvis vennskapet baseres på hva du kan gi dem av materielle ting eller hva du kan vise frem av kule klær og trendy utstyr, blir det en skrøpelig relasjon som kan falle sammen hvert øyeblikk. Sats heller på de menneskene som verdsetter deg for det du er, ikke for det du har.

10. Vær tilfreds med deg selv
Din verdi skapes ikke av andre. Ofte kan vi lengte etter bekreftelser, komplimenter og beundring – enten det handler om karakterer på skolen, karriere, offentlige verd, idrettsprestasjoner eller underholdningstalenter. Kanskje legger vi også mest vekt på å få et korrekt fysisk utseende. Ikke la mangelen på respons fra andre bryte deg ned. Alle som soler seg i glansen av andres beundring vet at de når som helst kan miste det de har investert så mye for å oppnå. Uansett hva du velger å gjøre, la ikke andre avgjøre din verdi. La den komme innenifra, fra deg selv, og vær tilfreds med den du er. Da kan du stå rakrygget i en hvilken som helst storm som måtte komme!

11. Vær din egen konkurrent
Det vil alltid være noen som er bedre enn deg, synger penere enn deg, får bedre karakterer, løfter tyngre vekter eller løper raskere. Ikke bry deg om dem. Kjør ditt eget løp og fokuser på det! Konkurrer med deg selv – ikke for å være perfeksjonist eller evig utilfres med hva du gjør og klarer, men for å bli bedre. Gjør ditt beste her og nå! Og vær fornøyd med resultatet – du vet jo at du har gjort så godt du kunne.

12. Bli inspirert, ikke misunnelig
Når andre klarer ting vi skulle ønske vi klarte eller ikke får til, kan det være lett å bli sjalu. Ikke gi etter for fristelsen. Fokuser på deg selv og ditt eget løp, og bruk heller den andres suksess til å hente inspirasjon for deg selv. Du trenger ikke klare det samme, men det kan være greit med litt drahjelp til tider.

13. Kom ut av offerrollen
Når noen gjør oss urett, trenger vi ikke ignorere våre egne følelser eller klandre oss selv for det som har skjedd. Drittsekker er drittsekker, og de finnes over alt. Problemet i en del slike situasjoner, er at man plasseres i “bokser” – det kan lett oppstå en relasjon med “upperdog” (den som har overtaket) og “underdog” (den som ligger under). Man kan få en idé om seg selv som den som ikke får til, som den som er dum eller den som alltid taper. Ikke la slike vonde hendelser holde deg nede. La drittsekkene være drittsekker og bestem deg for at de ikke skal få stenge deg inne i en “offer”-boks. De har kanskje tilført livet ditt noe vondt og gjort det vanskelig for deg å gå videre. Men du kan reise deg igjen! Show them who’s the boss!

14. Ikke ergre deg over spilt melk
Ordtaket sier “Ikke gråt over spilt melk” – det som er tapt, er tapt, og det er like greit å gå videre. Vi bør heller ikke ergre oss over ting som har skjedd, selv om det har vært fryktelig frustrerende eller irriterende. Da blir det eller den som irriterte oss, bare enda mer plagsom og ødelegger hverdagen i lange tider fremover. Noen synes det hjelper å lage en liste over hvem eller hva som irriterer en, og så gå gjennom og se om det virkelig er noe å murre over fortsatt, eller om det kanskje heller bare er komisk.

15. Legg merke til de små ting
Ofte ser vi etter store ting; de veldig spesielle hendelsene, de fantastiske utmerkelsene og talendene, de dyre gavene. Men hverdagslivet består ikke av store ting, men av små. Med litt ettertanke kan vi nok legge merke til mange av dem. Små gleder og små ting som vi kanskje innser at vi har grunn til å være veldig takknemlige for.

16. Vær deg selv
Du trenger ikke følge massen, verken når det gjelder utseende, karrierevalg eller meninger. Gjør det du mener er riktig, vær tro mot din samvittighet, og ta de valg du ønsker. Du har lov til å skille deg ut. (Men det er ikke nødvendigvis å anbefale dersom målet er å få oppmerksomhet. Da kan man lett havne på en slitsom vei, der det man oppnår henger i en tynn tråd som kan ryke når som helst dersom man ikke investerer iherdig innsats for å holde den ved like).

17. Vær ærlig
Ikke vær falsk – det kan hjelpe en stund, men vil før eller siden bli avslørt. Vær ekte. Hvis noe ikke er greit, så si det som det er. Hvis du føler deg dårlig, trenger du ikke late som om alt er greit. Det er imidlertid noen ganger det er nødvendig (f.eks. hvis man omgås mennesker som ikke har noen forståelse, og der ærlighet kan skape mer negatiive reaksjoner enn et falskt smil). Men hvis du er ærlig, vil også andre tørre å følge etter – og det vil utvikles en atmosfære av aksept.
NB! Ærlighet betyr ikke at du i alle situasjoner og alltid trenger å si hva du synes, tenker og føler. Hvis du ikke liker naboens nye frisyre, trenger du ikke å si det… (Vi har alle ulik smak, og vår smak trenger ikke være rettesnor for alle…)

18. Fokuser på de rette menneskene
Vi vil alle møte noen mennesker som er fantastiske, og vi vil alle møte noen som er skikkelig drittsekker. Det kan være lett å henge seg opp i den sistnevnte gruppen, hva de sier og hvordan de oppfører seg. Det kan kaste en skygge over hver dag og hvordan vi oppfatter oss selv. Forsøk å ignorer dem, de er “skurr” på linja. Fokuser heller på de gode menneskene i livet ditt, la det være dem som preger livet ditt og hverdagen. Bruk heller ikke masse tid på dem som ikke fortjener det. Invister i de rette personene.

19. Bevar håpet
Det er viktig. Vi trenger håp for å holde det gående, for å holde ut i vanskelige situasjoner, for å kjempe for å oppnå noe. Forsøk å legge bekymring til side og heller gi næring til håpefulle tanker og følelser. Det kan øves opp. Ting kan bli bedre! Det virker kanskje ikke slik nå, men det er håp!

20. Vær takknemlig
Takknemlighet skaper alltid positive følelser, ikke minst glede. Det kan også være smittsomt, og det gode vi sprer ut, vil komme tilbake til oss. I vonde og vanskelige situasjoner, kan det hjelpe å lage en liste over ting vi er takknemlige for. Det kan være spesielle hendelser eller opplevelser vi har hatt, konkrete ting vi har eller små hverdagslige ting – som vannklosettet eller potetskrelleren. Det kan også være kroppslige funksjoner, som det å kunne se, høre eller gå.

21. Ta ansvar for ditt eget liv
Når man er syk og sliten, kan hjelp fra andre være både nødvendig og riktig. Men det er ikke alltid noen står der for å hjelpe. Lengselen etter ‘den reddende engelen’ kan da bli så fortærende at man mister motet, gir opp og får det enda verre. Forsøk å løsrive deg fra tanken om at du ikke klarer deg. Se på deg selv som din primære redningsmann, og de andre som mulige støttespillere. Ikke gjør deg avhengig av andre – de kan plutselig trekke seg, og da stiller du svakere. Ta ansvar for deg selv og ta styringen i ditt eget liv. Gi andre tillit som støttespillere, men ikke gi slipp på deg selv – da kan det hende du mister deg selv helt.

22. Smil
Smiler vi fordi vi er glade, eller er vi glade fordi vi smiler? Begge deler er faktisk tilfelle. Ved å smile vil du påvirke deg selv i positiv retning. Smil til deg selv i speilet om morgenen, smil til naboen du møter på gata, smil til kolleger, venner og bekjente. Ofte får du også et smil igjen. Et smil er med andre ord en god investering 😉

#optimisme #tenkpositivt #psykiskhelse #hjelptilselvhjelp #enklereliv #fådetbedre

Tips for skjønnhet, respekt og beundring

 

Hva gjør egentlig et menneske beundringsverdig? Eller respektabelt? Eller vakkert?

Man kan fint komme seg frem her i verden ved hjelp av makt, frykt og hykleri. Men slike ting varer likevel sjelden evig, og hvis man først faller, så faller man langt. Det ekte, derimot, kan gi varig inntrykk og ha stor innflytelse, både på vårt eget liv og på andres.

Kanskje ønsker vi at alle andre skal være slik? Og kanskje ønsker vi å være slik selv? – I alle tilfeller kan vi jo hente litt inspirasjon til hvilke trekk vi selv vil ønske å dyrke frem 😉

1. Ydmykhet
Må ikke forveksles med falsk beskjedenhet. Ekte ydmykhet leker ikke ‘ydmyk’ for å bli beundret eller for å få selvopphøyende bekreftelser, men har begge føttene godt plantet på jorda uten å synes livet er kjipt av den grunn.

2. Overbærenhet
En fantastisk egenskap, og kanskje noe av det vi alle trenger mest – at andre bærer over med oss når vi minst fortjener det. Overbærenhet har imidlertid også en falsk side: Det er ikke ekte overbærenhet å “bære over med” urett som begås mot andre. Det kalles likegyldighet eller egoisme. Men å bære over med urett som begås mot en selv, det er heroisk og fortjener sann beundring.

3. Vennlighet
Det er sjelden noe som virker mer oppkvikkende i hverdagen enn litt vennlighet fra andre. Særlig for den som føler seg nedfor, kan litt vennlighet være det som redder dagen, i noen tilfeller også livet. Det motsatte kan i visse tilfeller være katastrofalt. Vennlighet er derfor en viktig dyd!

4. Munterhet
Alt med måte, men å være sammen med mennesker som er glade og positive, er som regel smittsomt. Ved å være munter, skaper man en trivelig atmosfære hvor det ikke bare er trivelig for andre å være, men også for en selv. Som det heter i det gamle ordtaket: “Den som oppkvikker andre, blir oppkvikket selv.”

5. Tålmodighet
Vi har vel alle erfart hvor vanskelig det er å lære noe nytt eller gjennomføre en komplisert oppgave hvis noen står utålmodig ved siden av og venter på at vi skal bli ferdige. Ikke bare blir vi klønete, gjør feil eller gir opp – det er også veldig plagsomt. Utålmodighet er en non-verbal kritikk (som noen ganger går over til uheldige verbale uttrykk), mens tålmodighet formidler det motsatte: aksept, vennlighet, tillit, osv.

6. Stillhet
Noen ganger er stilhet det beste svaret. Særlig i en storm av kritikk kan stillhet gi et mektig inntrykk. Det vitner om kontroll – kontroll over egne følelser og eget temperament – og det kan dessuten bidra til å roe ned motparten dersom den er sint, oppbrakt eller rasende. Andre ganger er stillhet bare behagelig. I gode vennskap trenger man ikke alltid å si noe – det er samværet og den non-verbale kommunikasjonen som teller.

7. Trofasthet
Vi trenger alle mennesker vi kan stole på, mennesker vi vet at er trofaste. En venn som svikter når vi som mest trenger støtte, er ikke trofast. Og dessverre er mange vennskap slik, ettersom de handler mer om hva den andre kan få fra oss (av glede etc) enn om å stille opp for hverandre. Men en trofast venn, kollega, ektefelle eller hva det måtte være, er gull verd. Kan mennesker stole på oss, er det også gull verd.

8. Barmhjertighet
Barmhjertighet handler om ufortjent godhet. Vi fortjener det ikke, men likevel er andre gode mot oss. Det sier seg selv at en person som er slik, er en sann helt, en hverdagshelt. (Superhelter finnes ikke, så det er bare hverdagsheltene vi kan håpe på og sette vår lit til.)

9. Ansvarsbevisst
Det er viktig at man tar ansvar, og at man er sitt ansvar bevisst. En slik person kan man stole på – forsøk bare å forestille deg det motsatte: En person som ikke tar ansvar eller skjønner hva han/hun har ansvar for. Oppgaver må gjøres og ofte ta tak i. Det er ofte futt i slike mennesker; de får ting gjort.

10. Gavmildhet
En gavmild person sprer glede rundt seg og viser at han/hun setter andre høyt, ofte høyere enn seg selv. Ikke alle trenger våre gaver, men det trenger ikke være materielle ting vi gir: Ofte kan det å gi litt av sin tid eller litt av seg selv være en mye bedre gave enn et gullsmykke som blir liggende i en skuff eller brukes en gang i blant.

11. Økonomisk
Noen vil kanskje blande dette med gjerrighet, men det er feil. Man må nemlig spare for å kunne gi! Å være sparsom er ikke det samme som å være gjerrig. Man kan like gjerne, og kanskje heller sette om ‘sløsende’ som en motsetning, eller ‘egoistisk’ (hvis man bruker masse penger på ting og fornøyelser som bare tilfredsstiller en selv). For å hjelpe mennesker som virkelig er i nød, må man nekte seg selv en del ting som man strengt talt ikke har behov for. Noen vil kanskje kalle det gjerrighet, men i virkeligheten handler det om selvoppofrende barmhertighet og gavmildhet.

12. Hjelpsomhet
Hvem har vel ikke følt på fortvilelsen når man står overfor en oppgave man ikke klarer å utføre på egenhånd eller befinner seg i en situasjon man føler man ikke takler. En hjelpende hånd kan da være like kjærkomment som en oase i ørkenen. Ofte er det slik at hvis vi hjelper andre, vil de også hjelpe oss. Det gjelder riktignok ikke alltid, men holdninger smitter – så det finnes muligheter for å forandre verden til det bedre.

13. Morsom
Morsomme mennesker er rett og slett morsomt å omgås. Man kan få venner på den måten. Man må bare passe på at man ikke blir for opptatt av å bli midtpunkt eller blir morsom på andres vegne.

14. Kunnskapsrik
Det er alltid beundringsverdig når noen har brukt tid på å tilegne seg kunnskaper om noe. For noen få mennesker kan det skje veldig lett, mens de fleste må jobbe ganske hard for det. Kunnskap kan deles og komme andre til nytte. Det handler om å hjelpe hverandre. Kunnskap kan bli en snublestein for stolthet, men har man kunnskap og ydmykhet (dvs. beina godt planta på jorda) kan det være en veldig god kombinasjon.

15. Anstendighet
Det gir på mange måter et godt inntrykk at man opptrer anstendig, både hva gjelder ytringer, handlinger, klesstil osv. Det kan noen ganger og i noen subkulturer være både kult og populært med uanstendige ting. Kanskje lar man seg rive med, men å stå for en anstendig stil vil likevel gjøre inntrykk på folk – selv om de en stund kan komme med kjipe bemerkninger.

16. Rettferdighet
At noen tør stå for det som er rett, selv om det kan gi negative konsekvenser for en, er virkelig beundringsverdig. Kanskje er det til og med upopulært, men det er ikke desto mindre heroisk. Lar vi rettferdigheten fare, undergraver vi ikke bare vår egen samvittighet, men vi bryter også ned moralen hos andre. Men hvis én person tør gå foran og gjøre det som er rett, kan man være sikker på at også andre vil følge etter.

17. Hyggelig
Hyggelige mennesker er trivelig å omgås. Igjen, falskhet er ekkelt, men som regel vil den før eller senere bli avslørt. Ekte hyggelighet gir varig inntrykk.

18. Aktiv
Passive mennesker er ikke så veldig inspirerende. Det betyr ikke at man ikke skal ta seg tid til å hvile! Men aktivitet fra andre kan virke inspirerende og motiverende. Hvis andre trener, kan man bli inspirert til å gjøre det samme. Tilsvarende med jobb, støvtørking, snømåking, familieliv eller hva det måtte være. Aktivitet er positivt – det kan kanskje oppleves som press, men det er ikke nødvendig. La det heller være en inspirerende motivasjon.

19. Elegant
Hva man enn velger å være, hvilken stil man enn ønsker å ha, så kan man gjøre det elegant – og det kan innby respekt. Man kan ha en enkel klesstil som ikke er for dyr, men gjøre det hele elegant med litt samsvar mellom farger etc. Og man kan skape eleganse med f.eks. å gre håret, ta på enkel sminke og gå med rak rygg.

20. Empatisk
Et menneske som virkelig evner å leve seg inn i andres situasjon, og som klarer å vise det i praksis, er en sann hverdagshelt. Hykleri er på dette området like håpløst som ellers – det kan funke en stund, men vil før eller siden bli avslørt som det det er. Ekte empati kan ikke misforstås. Dessuten er den veldig god.

21. Rolig
I en kaotisk situasjon kan det være gull verd at noen beholder roen. På samme måte som panikk kan smitte, kan også ro påvirke andre. Å opptre rolig innbyr respekt. Det er ikke det samme som likegyldighet eller uvitenhet – da har man ikke skjønt alvoret i situasjonen. Det gjelder å bevare roen samtidig som man handler adekvat. Det kan også gjelde i de situasjoner man utsettes for berettiget eller uberettiget kritikk – klarer man å beholde roen, kan man – om ikke annet – avverge at man responderer med noe som vil gjøre situasjonen verre for både en selv og andre.

Ville du hatt en slik venn? Skulle du ønske du var en slik venn? – Ja takk, begge deler, sier jeg…
Ha en fin kveld!

#optimisme #tenkpositivt #psykiskhelse #hjelptilselvhjelp #respekt #vennskap #venner #fåvenner #ensomhet #beundring #skjønnhet #karaktertrekk #liv #livsstil #idealer #skjønnhetstips

Derfor gråter snømenn når sola skinner…

Den blir til i kulde.
Den vet ikke om annet.
Den står med rak rygg
selv når gradestokken kryper så langt ned
at menneskene kryper sammen.
De går forbi.
Men snømannen står der.
Fortsatt.

Den står der om natten.
Når alt er som mørkest.
Den står like fast
med hodet hevet
selv om kulda biter
og alle andre rusher videre.
Ja, snømannen står der.
Fortsatt.

Is og kulde.
Vind og snø.
Den står der urørlig.
Den kommer ikke videre.
Selv om alle andre går sin vei.
Den virker uberørt og kald.
Men når sola skinner
da gråter snømannen.
Alene.

 

Noen ganger kan fornemmelsen av det gode langt der borte gjøre veldig vondt…

 

#snømann #snø #sorg #ensomhet #depresjon #psykiskhelse #savn #gråt #tårer #trist #hard #kald #likegyldighet #alene #dikt