Kan man få erstatning for feilbehandling fra helsevesenet?

Feil skjer, sånn er livet. Men noen kunne vært unngått. For den som får livet eller store deler av livet ødelagt pga slike feil, kan en erkjennelse av feilen fra helsevesenets side og ev. en oppreisning fungere som et plaster på såret. Men det er ikke så lett…

Men Kenneth (48) klarte det. Han fikk 25 år av livet sitt ødelagt pga pillerus. Han klaget til Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemda, men ingen av dem ga ham gehør. Men Kenneth ga seg ikke – og tingretten gav ham medhold!

“Tirsdag kom dommen, som tydelig slår fast at Kenneth har blitt feilbehandlet i helsevesenet og at han har krav på erstatning for tapte muligheter for utdanning, samt store helseproblemer i dag.”

Les mer her.

#pasientskadeerstatning #feilbehandling #behandling #feil #helsevesenet #rusmisbruk #benzodiazepiner #lege #resept #pasientskade #pasientskadenemda #klage #klagerett #ikkegiopp

Traumatisk venting, ja…

I dag skulle jeg til en slags legetime. Er ikke sikker på hvorfor… men tror det var noe arbeidsvurderingsgreier. Jeg hadde time kl.12 og kom en halvtime før. Kl.12 ropte hun inn en annen pasient, og han ble visst aldri ferdig der inne. Etter førti minutter gikk jeg. Hun i resepsjonen sa hun skjønte det godt, og hun var ikke sikker på hva som hadde skjedd.

Men jeg merka at jeg etter hvert fikk helt noia for ventingen. Jeg er riktignok rastløs i utgangspunktet, men det fikser jeg.

Det som var verre, var at jeg fikk masse ekle assosiasjoner til da jeg venta på legevakta og på DPSen. Man sitter og venter uten å vite hva som skal skje… og etter noen timer (eller dager eller måneder), så skjer det noe – som bare betyr at du får beskjed om at det ikke vil skje noe likevel.

Det er som å få løfte om hjelp, for så å vente noen timer på at det skal bli innfridd, bare for at noen skal si “Haha, der lurte vi deg! Igjen!”

La meg gjøre det helt klart at jeg ikke tror noen fant på den timen for å ærte meg. Men det var likevel ubehagelig å gjenoppleve alt det kjipe som skjedde før, enda en gang…

“Hei, du! Du ser ut som du kan trenge litt hjelp! Da er vi rette instans! Du skal få hjelp fra oss! Bare sitt her og vent litt… Et par timer, et par dager, eller et par måneder………………………………………………………………………………………………………………………….. Haha! Lurte deg!!!!! Haha, dette er bare så gøy! Dere pasienter er jo så lettlurte! Hahahahaaaaa….”

#psykiskhelse #fobi #angst #fobi #minner #legevakt #oslokommunalelegevakt #legevakta #venterom #løfter #løftebrudd #hjelp #psykiatri #psykiater #psykolog #dps #løgner #rot #uutholdelig #traumatisert #lei #jaja

ABC-modellen – – – Et hjelpemiddel til å få det bedre psykisk (kognitiv terapi)

Tanker, følelser og atferd henger sammen. Særlig tankene våre påvirker hvordan vi føler og hvordan vi handler.

I kognitiv terapi vil man jobbe med å bli oppmerksom på sine negative tanker, se sammenhenger og forsøke å endre tenkemåter, emosjonelle responser og atferd som er uheldig eller uhensiktsmessig. Ett mulig hjelpemiddel man kan bruke for å gjøre dette på egenhånd, er den såkalte ABC-modellen (ABC-skjemaet). Navnet kommer fra den engelske modellen:

A – Activating Event or objective situation

B – Beliefs

C – Consequence

Utgangspunktet er en spesiell hendelse (A), som utløser en kraftig emosjonell respons eller kroppslige reaksjoner, f.eks. sinne, sorg, angst eller utmattelse (C). Mellom hendelsen (A) og de vonde følelsene (C) ligger en rekke tanker (B). ABC-skjemaet kan brukes til å kartlegge og bli bevisst disse tankene, for så å teste dem ut og finne alternativer til dem.

Spørsmålet er altså: Hvilke tanker (B) gikk gjennom hodet mitt etter hendelsen (A), som fikk meg til å reagere som jeg gjorde (C)?

La oss ta et eksempel:
Det banker på døra klokka to om natta. Silje fyller ut sitt skjema slik:

Ole opplever akkurat det samme, mens hans skjema ser slik ut:

Situasjonen (A) er akkurat den samme, men konsekvensen eller reaksjonen (C) er ulik. Silje føler angst og uro, mens Ole blir sint og stresset. Dette skyldes at de tenker ulikt om det som skjer (A). Når Silje analyserer situasjonen, vil hun kanskje fortelle at følgende tanker fôr gjennom hodet hennes da det banket på (B):

Ole, på sin side, kan fortelle om disse tankene:

Eksempelet er enkelt, men illustrerer godt hvordan tankene avgjør responsen. Den følelsesmessige og kroppslige reaksjonen styres altså av tankene.

I Siljes tilfelle var tankene knyttet til vonde minner fra fortiden, men også til farlige ting hun fryktet kunne skje. Oles tanker var mest knyttet til morgendagen, og hvordan det som skjedde potensielt ville kunne innvirke negativt på livet hans, men også han trakk paralleller til liknende ødeleggene ting fra fortiden.

Både bekymringstanker (om ting fremtiden) og grubletanker (om ting i fortiden) kan føre til negative responser, og på sikt til psykiske lidelser som angst og depresjon. ABC-skjemaet kan brukes til å kartlegge hvilke negative tanker man har, og således være et hjelpemiddel man kan bruke til å få det bedre.

Ofte er man ikke klar over disse tankene, men de kan komme nærmest umerkelig og automatisk – og sette igang en rekke ubehagelige følelser. Ved å kartlegge tankene, vil man både få økt forståelse for sine egne reaksjoner, og en mulighet til å endre på tenkemåten, og dermed påvirke hvordan man har det.

Du kan lage ditt eget ABC-skjema og fylle inn:

A – Situasjon: Hva skjedde? Hvor var du? Når? Hvem andre var involvert? Hva gjorde du/de?

B – Tanker: Hvilke tanker går gjennom hodet mitt? Hvilke scenarier forestiller jeg meg? Hva sier situasjonen om meg? Om livet mitt? Om fremtiden min? Hva sier den om andres tanker om meg? Hva er det verste som kan skje?

C – Følelser/respons: Hvilke følelser og kroppsresponser er involvert? Hvilken atferd tyr jeg til?

Når det er gjort, kan du legge enda en kolonne til skjemaet, nemlig D – alternative tanker / støttende tanker.

Når de tanker man gjør seg i en gitt situasjon er uhensiktsmessige eller skadelige, kan det være lurt å finne alternative tanker som virker støttende i situasjonen og fører til en mer hensiktsmessig reaksjon. Relevante hjelpespørsmål her er: Kan jeg ha feiltolket situasjonen? Finnes det en annen måte å tenke på? Kan jeg handle annerledes?

Når man blir bevisst sin indre dialog, kan man aktivt gå inn for å påvirke den.

La oss ta et nytt eksempel:
Jannike har nettopp fått vite at hun har strøket på eksamen. Hun begynner umiddelbart å gråte og løper inn på toalettet, hvor hun begynner å skrape seg med en binders. Siden forsøker hun å analysere det som skjedde ved å kartlegge de tanker og følelser som situasjonen vekket i henne, samt å se etter alternativer. Hennes skjema ser etter hvert slik ut:

De automatiske tankene til Jannike er veldig negative og selvkritiske. De fremkaller en rekke negative følelser, som hun håndterer på en uhensiktsmessig måte (låser seg inne på toalettet og selvskader). Når Jannike ser sammenhengen mellom reaksjonene sine og de tankene hun har i den aktuelle reaksjonen, kan hun begynne å analysere dem.

F.eks. kom tanken “Jeg klarer ingenting” nokså automatisk da hun fikk høre eksamensresultatet. Men hvis hun tenker etter, vet hun at det ikke er tilfellet. Hun har fått god karakter på andre prøver, og dessuten er hun god både i håndball og svømming. Selv om tanken er sterk og hun tror på den, gir den ikke et riktig bilde av virkeligheten.

Når hun tenker etter, vil hun også merke at hun ikke er like kritisk mot andre i samme situasjon. Det er derfor mulig å være mindre kritisk til seg selv, og det kan være mulig at andre ikke er så kritiske til henne som hun automatisk tenker at de er. Hun vil dessuten se at hun kunne håndtert de vonde følelsene på en mer hensiktsmessig måte – f.eks. ved å ta en telefon til en god venn i stedet for å låse seg inne og selvskade.

Å finne alternative og støttende tanker (og handlinger) er ikke alltid så lett. Men det kan øves opp. Når man er i en ‘krise’, er det kanskje ikke rette tid og sted. Men når man er trygg, stabil og/eller rolig, kan man gå gjennom situasjonen og f.eks. fylle ut ABC-skjemaet. Noen ganger vil man også se at det man finner for en situasjon, også vil ha overføringsverdi til andre situasjoner.

Lykke til 🙂

#psykiskhelse #ABC #ABCmodellen #ABCskjemaet #skjema #hjelptilselvhjelp #kartlegging #tanker #følelser #handling #situasjon #atferd #reframing #negativetanker #grubletanker #bekymringer #bekymringstanker #angst #depresjon #depressiv #deprimert #psykisk #kognitiv #terapi #kognitivterapi

Wow… Vinderen DPS er visst skikkelig ille…

Jeg trodde før at Vinderen DPS var en god DPS siden den ligger under Diakonhjemmet, men der tok jeg feil. Jeg har allerede skrevet om det de gjorde mot venninna mi. Nå kom jeg over et innlegg på NRK Ytring som også handler hvordan Vinderen DPS ikke vil hjelpe mennesker som trenger hjelp og ber om det.

Her er et lite utdrag (TW):

“Olav forsøkte allerede i desember i fjor å ta livet av seg. Det fikk han heldigvis ikke til. Etter å ha blitt henvist av sin fastlege til Vinderen DPS, møtte Olav opp der og ba om å bli innlagt. Han følte seg ikke trygg i egen varetekt og han følte ikke at han kunne komme seg ut av depresjonen uten hjelp. Etter en vurdering av psykiater ved Vinderen fikk han beskjed om at det ikke var hensiktsmessig å legge ham inn, og han ble sendt hjem.

En halv måned senere sto han i mørket. Han forsøkte igjen, denne gangen mer resolutt, å ta sitt eget liv. Verre skal det bli.

Dette er altså en voksen mann på over 40. Han er åpen, særs frittalende faktisk, om sine problemer, og har aktivt søkt hjelp fra det offentlige psykiatriske hjelpeapparatet. Han synes ikke det er flaut å be om hjelp. Han deltar i tiltak for å komme seg i jobb. Han ber om hjelp. Han får ingen. Den syvende januar skulle det være slutt. Heldigvis våknet kjæresten i rommet ved siden av og klarte å redde ham før det var for sent. Han endte opp på Ullevål og hadde mirakuløst unngått å pådra seg varige skader. Legene ved Ullevål vurderte det ikke trygt å la ham dra alene, og valgte å sende en sykepleier med ham i taxi når han skulle melde seg på akuttavdelingen ved Vinderen igjen neste dag.

Vinderen DPS syntes ikke det var hensiktsmessig, heller i januar, å legge inn Olav. På tross av henvisninger og bekymringstelefoner fra fastlege og fra Ullevål Sykehus. På tross av hans egne ønsker.”

Du kan lese resten av artikkelen her. Den handler om åpenhet og er faktisk ganske god. (Den er for øvrig fra 2014, og det ser dessverre ikke ut som om ting er blitt særlig bedre… Ikke på Vinderen i hvert fall…)

#psykiskhelse #vinderendps #dps #vinderen #omsorg #selvmord #selvmordsforebygging #selvmordsforsøk #psykiatri #psykisk #psykolog #psykiater #suppehuer #bekymring #forebygging #vennlighet #depresjon #suicidal #politikk #samfunn #hjelp #nød #sos #brydeg #ullevål #henvisning #psykiskhelsehjelp #distriktpsykiatrisksenter #ikkespesieltelskverdigemennesker

Psykiateren lo av vennninna mi – – – F* VINDEREN DPS!!!!!!

Jeg har opplevd mye kjipt fra den offentlige psykiatrien de siste årene, og det har vært både vondt og frusterene (og ikke minst ødeleggende). Men jeg merker at jeg blir bare enda mer SINT når det skjer med andre. Denne historien handler om en venninne av meg. 

Bakgrunn: I dag var venninna mi på Vinderen DPS. Hun har også vært på annen DPS før, og ble nok temmelig traumatisert av det som skjedde der. Så har hun gått lenge uten egentlig hjelp (bare noe utredning – og det er bra, men fra min egen erfaring vet jeg at det ikke er det samme som hjelp når du virkelig sliter med selvmordstanker). Så ble hun henvist til Vinderen DPS, og måtte vente lenge, lenge, lenge (noe som heller ikke hjelper når man virkelig sliter med selvmordstanker).

I dag skulle hun endelig få møte psykiater-lærlingen (LIS-lege) sammen med hennes veileder, siden psykiater-lærlingen ikke kunne ha timen uten veileder til stede.

Resultat: Det var psykiateren (den eldre damen) som ledet samtalen. Det var ikke aktuelt at de ville hjelpe henne med noe som helst, verken utredning eller behandling. Venninna mi får gå til Modum Bad annenhver uke. Det er et kjempefint tilbud, siden de sjelden tilbyr individuell behandling, men det er likevel lite når man sliter med sterke selvmordstanker og liknende. Psykiateren sa at det var uhensiktsmessig med 2 parallelle behandlingsforløp. Men det går – etter min mening – an å vinkle det annerledes: Hva med supplerende tilbud når noe ikke er tilstrekkelig? Eller et annet tilbud som er mer dekkende?

Men det er vel slik det går når man bor i feil bydel. “Fritt sykehusvalg” er kanskje bare en frase i psykiatrien.

Venninna mi begynte å gråte. Ikke bare fordi de ikke ville hjelpe (noe hun hadde venta på i over 1/2 år), men fordi de hadde holdt på med løfter og løftebrudd over flere måneder: Først skrev de at hun fikk rett tilbehandling innen 3 mnd (etter et selvmordsforsøk, der hun ikke fikk noe som helst hjelp); da hun kom dit, ville de ikke gjøre noe som helst før hun var ferdig utredet på Modum; men hun fikk komme tilbake for å ta en blodprøve (and that was it) og siden for å få svaret på blodprøven (and that was it) – samtidig som den lovede utredningen ble utsatt til over nyttår. Og så ble den utsatt til i dag. ((Yo, man!))

Jeg mener: Da holder du folk på pinebenken med løfter om hjelp…. bare for å ta det fra dem igjen på ganske ufølsomt vis.

Venninna mi tok opptak av samtalen med mobilen, og jeg har fått høre det! Den gamle dama var ganske hurpete, syns jeg. Det var ingen vennlighet eller forsøk på å vise forståelse når venninna mi gråt. Hun forsøkte å forklare at det var måten de hadde gjort det på (løfter, men ingen hjelp; at de kunne heller ring og sagt at de ikke ville gjøre noe for henne; og hva med utredningen?). Ingen forståelse. Og jo mer hun gråt, jo mer frekk syns jeg hun gamle dama ble.

“Men… hadde du forventet…at vi hadde noen magiske redskaper?…eh, nei?” sa hun.

WHAT???!?!!!!??? HALLO!!!!!!!! Jeg er “bare” en skarve sykepleier, men jeg klarer da å skjønne litt, nemlig:

1) at det ikke var det det handlet om

2) at INGEN pasienter forventer at offentlig psykiatri har “magiske redskaper” eller slike ting – – – – Hvis vi ønsker det, vil vi oppsøke Snåsamannen eller andre innenfor det enormt store tilbudet av alternative tilnærminger

3) at det der var bare ufyselig frekt! (Det var rett og slett uforskammet! Og du sier ikke sånt til noen som allerede gråter…. og som du vet har vært gjennom mye vondt før…)

Men det sier mye om den dama som var ansatt der som psykiater! Og jeg skjønner ikke hvordan hun etter mange års erfaring med mennesker som har det vondt, ikke klarer å vise litt vennlighet og empati? Eller i det minste vente med frekkhetene sine til pasienten er kommet ut av rommet!

Da kunne hun nemlig ha avverget det som fulgte….

Ja, hva skjedde: Venninna mi løp gråtende ut av rommet. Hun stod i en sidegang og ventet på toalettet siden det var opptatt. Ca 1 minutt etterpå kom de to psykiater-folka ut av rommet. De visste nok ikke at hun så dem, men hun så at de lo. – WHAT! sier jeg. Frekke bitches! Jeg vet (dessverre) fra eget arbeid i helsevesenet, at mange har LITE sympati for pasientene og rett og slett ler av deres problemer. Så det var ikke ‘surprise’, men likevel syns jeg det var utrolig ufint!

Venninna mi likte det visst heller ikke, og hun kastet en vaskemiddelboks ut i korridoren (ikke på dem, dessverre, de var kommet videre). Så låste hun seg inn på do, stappet toalettet tett av tørkepapir og hoppet ut av vinduet! – I 2.etg!

Fantastisk, sier jeg! Og jeg håper de tisset på seg!

Jeg er alt annet enn imponert over det jeg hørte på opptaket. Jeg skjønner at de gjorde et forsøk, og det vet jeg at venninna mi også skjønner. Men når de har å gjøre med pasienter som har PTSD, hjelper det ikke å “fyre på” med umodne drittkommentarer når pasientene allerede befinner seg i en traumestorm. Da gjør de vondt mye verre!

Det var det de gjorde med venninna mi! Og nå er jeg temmelig SINT på dere, Vinderen! Dere får betalt for å hjelpe folk, ikke etterlate dem i en enda mer fortvilet tilstand enn de var før de betalte 345,- for å få 40 minutters “hjelp”. Greit, dere kan (og må) prioritere å hjelpe en og la være å hjelpe en annen. Men PLEASE! Legg deres frekke kommentarer og ufine holdninger til side! Det er det som kalles profesjonalitet, og som dere – som betalte, autoriserte psykiatere – bør klare å beholde, selv om pasienten deres knekker sammen for ting dere kanskje ikke anser som betydningsfulle.

Kjære Vinderen DPS! You’re OUT!!!!!!! Dere ligger under Diakonhjemmet Sykehus – – – vel, hvis dere ser på dere selv om representanter for kristne verdier, så håper jeg på snarlig avkristning av hele det offentlige helsevesenet!!!!!!!

Hva slags verdi har egentlig et menneske i deres øyne?

#psykiskhelse #offentligpsykiatri #vinderen #vinderendps #dps #vdps #psykiater #lislege #psykiatri #psykolog #pasient #uverdig #ufint #menneskeverd #krenkelse #krenkelseipsykiatrien #frekkpsykiater #dumpsykiater #teitpsykiater #fuckapsykiater #idiotiskpsykiater #fjåttpsykiater #drittpsykiater #vennskap #hjelphverandre #brydeg #vågåbrydeg

Om jeg skriker er det ingen som hører uansett (TW og muligens litt uanstendig innhold)

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det ikke fins noen som helst form for hjelp å få i denne verden!

Jeg kan skrike meg blå, rød eller grønn for den saks skyld uten at noen bryr seg eller legger merke til det.

Da jeg jobba på sykehuset, kunne pasientene bare dra i snora – og så kom jeg. Noen ganger løpende. Fra det ene rommet til det andre. Noen ganger med små brødbiter i munnen – resten av skiva hadde jeg nok i forbifarten mistet på gulvet. Men det gjorde ikke noe. Jeg ville ikke få tid til å spise den uansett.

Skulle ønske det fantes en slik snor i verden også. FLASH! BEEP-BEEP! Jeg trenger hjelp, nå orker jeg ikke leve mer…

Jeg tok på meg et samfunnsansvar da jeg ble sykepleier. Og jeg kan love at jeg påførte meg selv mye slitasje for å utføre det så godt rammene lot det gjøre…

Men den ene dagen man selv trenger hjelp – ender man opp med autoriserte psykologer og psykiatere som behandler deg som om du var spedalsk på 1300-tallet: “UREN! STAY AWAY! NOT FULLY HUMAN! PISS OFF!”

Om man ikke føler seg tilstrekkelig verdiløs fra før, så får man det i hvert fall malt for øynene da. Og hva mer føler man da at man har å gjøre i denne verden?

Det går ikke nødvendigvis bare over. Det blir bare et nytt arr. Et nytt argument for at dette ikke er en blivende plass…

Men så må jeg forsøke å være her, litt til, litt til og enda litt til, slik at ikke andre (de få det måtte angå) blir påført en smertefull sorgopplevelse. Jeg må ta ansvar for deres følelser og velvære… Men ingen tar ansvar for mine følelser. Så hvorfor i all verden må jeg være her???

ARGH!!!!!!

I dag har jeg gått rundt og lett etter den hersens snora. Men jeg har ikke funnet den noen steder. Nå er jeg bare våt. Fordi det falt så mye blaut snø fra skyene…

DRITTDPS! DRITTLEGEVAKT! DRITTSYKEHUS! Ikke så mye for det dere ikke har gjort, som for den ugreia dere faktisk har gjort!

OG GRRRRRRRRRR TIL ALLE SOM SIER AT DET FINNES NOE SOM HETER HJELP ELLER PSYKISK HELSEHJELP DER UTE! – FOR DET GJØR DET IKKE: DER UTE ER DET BARE BLAUT SNØ!!!!!!!

#psykiskhelse #psykiatri #hjelp #psykolog #psykiater #psyko #cptsd #depresjon #giopp #snø #blaut #lei #suicidal #håp #selvmordstanker #tw #why #orkerikkemer #dissosiasjon #frustrasjon #leiavhelsevesenet #dps #psykisk #fallen

Når barn må tåle alt og klare alt – alene…

Mange barn vokser opp uten støtte fra nære omsorgspersoner. I vår del av verden kan de materielle behovene fint være dekket, samtidig som barnet opplever fattigdom på andre områder. Det kan være fysisk eller psykisk mishandling, psykisk syke foreldre, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Kanskje vet ingen noe om hvordan de har det hjemme. Eller kanskje både naboer, slektninger, lærere og helsepersonell mistenker eller ser det som skjer, uten å gjøre noe.

Mange barn har fra tidlig alder måttet tåle alt og klare alt på egenhånd. Noen vil tidlig få psykiske vansker, andre får det kanskje etter en stund. Atter andre vil klare seg relativt bra – helt til de som voksne opplever en større belastning som aktiverer eller reaktiverer de tidlige traumene. Kanskje stiller omgivelsene seg undrende til at den aktuelle hendelsen skulle virke så sterkt inn på dem. “Kom deg videre! Legg det bak deg!” – Men så skjer det likevel ikke. Det de ikke visste var at det bak et tilsynelatende, velfungerende liv, lå mye smerte, ensomhet og skjørhet.

Vi vokser opp enten vi vil eller ikke. I Norge har vi gode skoletilbud, og tross vanskeligheter er det mulig å komme seg gjennom og få seg en utdannelse, kjøpe egen leilighet og kanskje stifte familie uten at noen legger merket til de indre vanskelighetene man har underveis.

Når noen i oppveksten utsettes for gjentatte traumatiske hendelser, vil det gjøre noe med selvbildet og påvirke emosjonsreguleringen, trygghetsfølelsen og relasjonen til andre mennesker negativt. Selv om kroppen har utviklet seg til et voksent menneske, kunnskapsnivået har økt og man har blitt mer moden på mange måter, vil skadevirkningen av de vonde erfaringene fortsatt ligge der, og til tider også komme til overflaten.

#psykiskhelse #oppvekst #barndom #barn #voksen #relasjonstraumer #tilknytningstraumer #relasjonelletraumer #traumer #utviklingstraumer #traumatisk #ptsd #cptsd #alene #ensom #omsorgssvikt #omsorg #omsorgspersoner #mishandling #psykisksykdom #seksuelleovergrep #overgrep #vold #empati #belastning #psykisksmerte #ryggsekk #ansvar

 

Til Mea: TUSEN TAKK FOR KAMERAET!!!!

Jeg håper du leser dette innlegget:

Jeg vil si TUSEN TAKK for speilreflekskameraet! Det ser kjempefint ut. Jeg har allerede knipset mine første bilder – og har innsett at jeg nok bør lese gjennom bruksanvisningen også. Mange spennende knapper å utforske 😉

Jeg satte kjempestor pris på det, og også det andre du sendte. Igjen: TUSEN, TUSEN TAKK!

Jeg har virkelig ikke gjort noe som gjør at jeg fortjener det…. Virkelig ufortjent godhet. Ble veldig glad, og håper at jeg kan vise frem noen fine bilder snart 😉

(Jeg forsøkte å sende en mail, men den kom i retur… Satser derfor på blogg-posten, og håper du titter innom.)

Kjempetakknemlig klem fra Sarah

“Hvorfor jobber du ikke? Du gjør jo andre ting…”

Man skulle kanskje tro at det var blitt større forståelse for usynlige sykdommer (slik som psykiske lidelser) nå som det er blitt mer fokus på det og mer åpenhet omkring det. Men det virker likevel ikke slikt.

Jeg har en bibliotekarvenninne som tar opp fag for å bli lege. Jeg har brukt mye tid på å oppmuntre og hjelpe henne. Hun virker så søt og snill, og jeg tenkte at hun kanskje ville bli en god lege.

Her om dagen var hun hjemme hos meg. Hun spurte om det var greit at hun spurte om hvordan jeg hadde det. Hun brydde seg, sa hun, men var jo også litt nysgjerrig. Selvsagt, vi tilhører jo i et miljø der rykter og “siste nytt om X” gir høy status.

Jeg ville aldri fortalt henne hvordan jeg føler eller virkelig har det, men jeg kan godt snakke om psykiske lidelser og hvordan det er å leve med dem, eller rettere sagt – hvordan man må kjempe for å overleve med dem. Hun vil bli psykiater, og det siste året har jeg skjønt at hun ennå har mye å lære om hva det vil si å være psykisk syk…

“Jobber du ikke?” spurte hun overrasket da jeg fortalte at jeg ikke klarte. “Hvorfor ikke?” Jeg forsøkte kort å forklare at det ikke fungerte etter alt som hadde skjedd. Særlig var konsentrasjonen blitt defekt. (Men jeg sa ingenting om stresstoleransen som var redusert til null, angsten, depresjonene, de ukontrollerte gråtetoktene, våkenettene, marerittene, selvskadingen eller selvmordstankene. Litt må man få ha for seg selv.)

“Men du gjør jo andre ting,” sa hun like forbløffet i tonefallet og viste til noe frivillighetsarbeid jeg gjorde i fjor høst for å hjelpe barn og unge som sliter. “Hvorfor kan du ikke jobbe?”

“Det var grafikk,” forklarte jeg. “Det var noe helt annet…”

“Men hvorfor kan du ikke jobbe?” Hun virket stadig like overrasket. “Du gjør jo andre ting!”

“Men det funker ikke…”

“Men hvorfor kan du ikke jobbe? Du…”

Det var fjerde gang, og jeg følte hun nesten virket irritert. Lykken stod meg bi idet en annen bekjent dukket opp.

Hun vet ganske mye om hva som har skjedd, selv om jeg ikke nevnte det der og da. De kommentarene hun har gitt meg det siste året, viser at hun rett og slett ikke har forståelse for hva psykiske sykdommer innebærer. Jeg grøsser litt ved tanken på at hun vil bli psykiater. Jeg håper for pasientenes skyld at hun enten ombestemmer seg eller ikke kommer inn på studiet. Det siste man trenger er en fagperson uten evne til empati eller forståelse for hva sykdommer innebærer…

Venninna mi er ikke alene om å ha den holdningen. Usynlige sykdommer blir sjelden forstått, men ofte forvekslet med statlig sponset fritid og et slaraffenliv. Årsaken ligger nok mye i uvitenhet og fordommer, men også i manglende evne til empati: Man tolker den andre (den syke) ut fra sitt eget ståsted (man er frisk), og da kan sykemelding, sykepenger eller uføretrygd virke riktig forlokkende – man får penger uten å måtte jobbe for det, og så kan man nyte fritiden som det var en hvilken som helst annen ferie.

Men slik er det faktisk ikke…

#psykiskhelse #psykiskelidelser #psykisksyk #psykisk #psykiater #psykiatri #sykemeldt #syk #usynlig #usynligsykdom #hvorfor #jobbe #arbeid #arbeidsevne #arbeidskapasitet #dysfunksjonell #ødelagt #sjalusi #empati #mangelpåempati #uvitenhet #fordommer #dum #lege #pasient #fritid #sykdom

Hva med en Coach?

Jeg har begynt å lure på om jeg kanskje skal prøve å snakke med en coach.

Nå har jeg til og med lært meg å skrive det riktig… Først søkte jeg på “couch“…da kom det opp en masse sofa-greier… Det er jo den gamle stereotypien på psykiatri – en pasient som nærmest ligger på en sofaliknende greie og snakker ut om det første som faller ham/henne inn… Ugh, det vil jeg i hvert fall ikke prøve! Og noen sofa har jeg heller ikke råd eller plass til!

Men en coach! Eller trener, burde det kanskje vært kalt på norsk, men det sier vi visst ikke. Vi sier coach, og det er jo greit nok… slik at ingen forveksler det med PT (Personlig Trener på treningsinstitutter).

Hva gjør en coach?

Vel, her kommer konstrasten mot “couch” inn for fullt. La meg illustrere:

 Hva gjør en couch? – Den passifiserer deg! Den innbyr jo nærmest til å bli liggende…

Hva gjør en coach? – Han/hun hjelper deg til å vokse. Du blir ikke liggende, men du får litt ekstra drahjelp eller “puff” til å komme deg opp og videre!

Skal se om jeg finner en fin en til uka! Psykiatrien har jo ikke vært så hjelpsom, og jeg føler meg selv litt for kaotisk i hodet… Vet ikke om coach’er kan hjelpe til med CPTSD og dissosiasjonsproblematikk, men jeg klarer jo det meste selv… Jeg trenger bare litt puffing eller drahjelp for å komme meg på beina igjen 😉

#coach #couch #trener #personligtrener #vekst #reddesegselv #hjelptilselvhjelp #getbackupagain #prøvnoenytt #hjelp #psykiskhelse #psykiatri #psykologi #whynot?