I dag føltes yoga som en tidsreise…

Mitt første møte med yoga ble litt brutalt. Medisinsk yoga er laget for å være snill mot ulike tilstander… men for meg utløste det en krisereaksjon. “ALDRI MER YOGA!” sa jeg da.

Det varte midlertid ikke så lenge (og jeg håper ikke det er prognostisk for verdenskrigsmottoet…).

I dag prøvde jeg meg igjen. Det var en kjip dag helt fra begynnelsen – med særdeles vekslende følelser, litt slik som været i Bergen:

Skiftende skydekke med enkelte regnbyger (depressive tanker med innslag av gråt) – nordlig kuling (forvirring og utrygghet) – litt solskinn (noen hyggelige innslag innimellom) – snø og temperaturfall langt under frysepunktet (angst) – overgang til regn med lyn og torden (frustrasjon og sinne)

Og tro meg, det er like slitsomt når slikt skjer i hodet og kroppen som det er å gå gjennom Bergen by og ta paraplyen opp fra sekken og legge den ned igjen halve dagen.

Jeg var rolig igjen da yogatimen startet, men da vi la oss ned og pustet følte jeg at jeg var stappet inn i en tidsmaskin. Tanker, minner og tydelige bilder fôr frem og tilbake, og selvsagt måtte de alle tråkke på den depressive pedalen.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å puste med magen først og brystet etterpå, men tårene bare rant… Jeg fikk en guffen følelse av at jeg fikk øret fullt av maskara… Heldigvis var det mørkt i rommet.

Det gikk bedre å sette seg opp. Jeg tror ikke jeg fikk særlig mye luft inn i lungene, uansett hvor mye jeg pustet og peset. Men i sum gikk det mye bedre enn forrige gang. Jeg var mye mer rolig etterpå enn før vi startet. Og så har det sikkert litt å si at instruktøren støtta meg bittelitt igjennom det hele 😉 Det satte jeg stor pris på.

Jeg var nok mer i fortid og fremtid enn i den nåtiden jeg skulle forsøke å få fatt i. Men jeg har det mye bedre enn i morgest, så noe må jeg ha gjort riktig – selv om det stadig kommer enkelte skyer forbi og dusjer meg med kaldt vann og syrlig vind…

#yoga #mediyoga #medisinskyoga #psykiskhelse #ptsd #cptsd #kompleksptsd #redd #utrygg #fremskritt #minner #gråt #emosjonelt #psykisk #håp

Mobbing på arbeidsplassen er både psykisk og fysisk skadelig

Mobbing hører ikke til barndommen og tenåringstiden. Anstendige voksne – familiefedre og -mødre, ansvarsfulle arbeidstakere, anerkjente ledere – kan være vel så ufine som barn og ungdom i måten de behandler andre på. Noen ganger kan “mobbestrategiene” være mer sofistikerte og subtile. Men det gjør det ikke mindre effektivt eller skadelig for offeret.

Mobbing på arbeidsplassen (f.eks. utfrysning, stadig kritikk, baksnakking, latterliggjøring) påvirker psyken negativt og kan føre til depresjon, angst, motløshet og isolasjon.

Slik mobbing vil i tillegg virke skadelig på kroppen. Den stressreaksjonen som frembringes av mobbing, gjør at kroppen produserer mindre kortisol. Kortisol er nødvendig for frigjøringen av energi fra kroppens lagre av fett og glukose. Mobbing vil derfor føre til at offeret ikke får dekket sitt daglige energibehov, med påfølgende konsekvenser for utføringen av hverdagens oppgaver.

Mobbing på arbeidsplassen kan altså forårsake posttraumatiske stressreaksjoner, og mange kan ha mareritt og flash-backs. Det er kanskje ikke så rart ettersom mobbingen rokker ved en del grunnleggende menneskelige behov – tilhørighet, selvtillit (og selvbilde), kontroll over eget liv og en meningsfull tilværelse. Fortvilelsen ved avmakt kan man ta med seg hele livet.

Innlegget er basert på artikkelen “Mobbing gjør oss fysisk svake” publisert på forskning.no 09.08.12.

#mobbing #mobbingpåarbeidsplassen #arbeidsplassen #kolleger #ledere #arbeidskonflikt #sosialisolasjon #karakterdrap #ptsd #posttraumatiskstresslidelse #posttraumatisk #mobbere #mobbe #offer #mobbeoffer #mareritt #flashback #kortisol #stress #psykisk #fysisk #depresjon #angst #motløshet #isolasjon #psykiskhelse #psykiskstress #fysiskstress #dårligledelse #arbeidsmiljø #bloggingmotmobbing

Ok, Yoga, du får en sjanse til!

Etter at mitt livs første yoga-erfaring endte i en “veldig ubehagelig emosjonelt”-krise, var jeg veldig bestemt på å ALDRI prøve yoga mer i hele mitt liv. Men etter litt inspirasjon fra ei_heks, ble jeg villig til å vurdere en sjanse til: Var dette kanskje noe jeg kunne lære meg å kontrollere? – Og kanskje dra nytte av uten å få negative ettervirkninger?

Jeg elsker kontroll! Og nytte!

Så jeg sendte mail til instruktøren, og hun var enig: Yogaen kunne brukes som trening til å kjenne på de vanskelige følelsene i omgivelser der jeg faktisk var helt trygg og egentlig hadde kontroll. (Og det er sant – det er jo ingen der som vil skade meg, selv om jeg får helt noia…)

Jeg kan lære å kjenne at følelsene kommer uten at jeg trenger å følge dem. Jeg trenger ikke løpe rundt og kaste egg eller papirbiter, knuse lamper eller smøre speil inn med såpe bare fordi jeg føler at hele verden er ond og jeg må forsøke å forsvare meg mot den….
(Jeg er generelt ikke paranoid, men når jeg “skifter” blir jeg det temmelig nære…)

Så da er det avgjort: Jeg skal forsøke meg på medisinsk yoga neste uke også. – YO!

– YO(ga), man!

#medisinskyoga #yoga #cptsd #komplekstptsd #ptsd #følelser #emosjonellkontroll #emosjonelldysregulering #nervøs #kontroll #psykiskhelse #hærverk #nevergiveup #viprøverigjen

Medisinsk YOGA utløste krisereaksjon… :((

Tenkte jeg skulle forsøke noe nytt denne uka – medisinsk yoga! Jeg har aldri forsøkt yoga i hele mitt liv. Har noen venner som “trener yoga” – men i min verden bør man ha litt mer vekter eller fart for å kalle det trening… Men etter dagens time føler jeg også at jeg virkelig må TRENE hvis jeg skal overleve enda en slik seanse. Jeg føler det utløste en slags krisereaksjon…

Så, hva var det jeg hadde rotet meg bort i? (alle sitatene er hentet her).

Medisinsk yoga skal visst være utviklet for å passe ved “de fleste fysiske og psykiske begrensninger”. – Sånn sett burde jeg vel vært kvalifisert… Det var i hvert fall derfor jeg tenkte jeg skulle gi det en sjanse.

“Øvelsene er myke og rolige og kombineres med pusteteknikker og meditasjon.” – Det stemmer. Vi satt eller lå på matter, med kryssede eller strake ben, rette eller bøyde armer og fokuserte på innpust og utpust. Vi fikk beskjed om å tenke på et mantra – og si halvparten når vi pustet inn og andre halvparten når vi pustet ut. Jeg foretrakk å tenke “pust inn” og “pust ut” (etter prinsippet ‘keep it simple’…).

Hun som ledet oss, sa også en del andre merkelig ord. Da begynte jeg bare å le – det minnet meg om et fag jeg tok for mange år siden, hvor foreleseren insisterte på at vi skulle pugge enkelte ord og fraser på sanskrit; for meg var ordene bare en lang rekke merkelig bokstavkombinasjoner, men jeg laget meg et par sanger for å pugge dem inn i hjernen (det funka – jeg fikk B).

“Hvis du er helt frisk kan MediYoga hjelpe deg til større bevissthet, stabilitet, ro og harmoni.” – Og hvis du har kompleks PTSD, kan du få helt noia. Det fikk i hvert fall jeg.

Det begynte ganske lovende. Jeg pustet inn og ut som en helt. Helt sant – jeg har ikke pustet så basalt og bevisst på lenge! Jeg vred meg hit og dit så godt jeg kunne, og forsøkte å puste samtidig (ikke etterpå). Jeg lå, jeg satt, jeg strakk, jeg krummet. Jeg syns virkelig jeg var flink pike.

Men så, plutselig ble jeg redd. Da var det mye tryggere å krumme seg sammen som en ball en stund enn å flakse med armene over skulderhøyde og puste inn og ut, inn og ut, inn og ut… Avslapningen på slutten var verst. Da var jeg virkelig begynt å bli urolig. Jeg prøvde å gjøre sånn som de andre, helt sant! Men kroppen min ville bevege seg, så jeg satt vel og rugget med både armer og ben, og stirret høyfrekvent fra taklampe til taklampe. Æsj, det var skikkelig ubehagelig. Og ikke ble det bedre av å høre de andre si etterpå: “Ah, det var godt…” “Nå ble jeg så rolig…” “Det der var deilig…”

Hæ? Var vi ikke på samme tog???

Åpenbart ikke. Jeg føler at det utløste en kroppslig krisereaksjon, litt slik som når jeg har gjort hærverk. Ikke særlig lovende, med andre ord. Men jeg gjorde ikke noe hærverk nå, for jeg følte meg ikke truet. Bare veldig redd og utrygg. Så nå er det Chipmunks på full guffe på headset’et mens jeg forsøker å holde kroppen rolig for ikke å forstyrre de andre på lesesalen…. Yo!

En ting er i hvert fall sikkert: MediYoga er IKKE noe for meg, og jeg skal ALDRI i hele mitt liv prøve det igjen! Jeg skvatt jo himmelhøyt bare bakgrunnsmusikken stemte i et høylytt “OOOOOHMMMMMMM”…. Nei, da tar jeg heller en dans på bibliotekskranken! Naken!

#yoga #mediyoga #medisinskyoga #psykiskhelse #ptsd #cptsd #kompleksptsd #redd #krise #utrygg #rådvill #uro #urolig #psykisk #pust #pusteteknikk #innpust #mantra #yo #yogaerikkeforalle

“Jeg ser deg i hvert fall,” sa jeg til meg selv – det hjalp mot gråten…

Det kommer noen ganger snikende. I går spiste jeg middag sammen med noen venner. Det var hyggelig. Jeg la meg, sovnet og våknet i 2-tida. Så var det på’n igjen. Jeg så en film og gjorde et nytt forsøk på å sove. Men det ble bare gråt, gråt og triste tanker. Igjen…

MEN! Dette har ikke skjedd før:

På ett eller annet vis endte jeg opp med å si til meg selv: “Jeg ser deg…”

Det føltes rart, for gråten roet seg. Det vil si, i stedet for å aksellerere slik den ofte gjør, var den rolig noen sekunder, som om det føltes helt greit å gråte. Så begynte den å øke på litt, men jeg sa det igjen: “Jeg ser deg i hvert fall…” Og det ble rolig igjen. Det var greit å være trist.

Det eksploderte riktignok en stund senere, og jeg straffet meg selv med et belte. Men det var likevel en interessant erfaring.

Og det er visst slik man skal gjøre. Hvis en del av en “lever sitt eget liv” (jf. sekundær dissosiasjon), må man ta hensyn til den. Hva trenger den delen som nå kommer til uttrykk? Ofte trenger den å bli sett, hørt og forstått – og den opplevelsen (og anerkjennelsen) må vi selv gi den.

Vi må på sett og vis trøste vårt sårede selv, ikke avvise det, støte det bort eller undertrykke det. Da vil det bare fortsette å leve sitt eget liv…utenfor fornuftens kontroll.

En psykiater sa man også kan spørre: “Hva skjer i kroppen min nå?” Hvis man klarer det, kan man også skrive det ned og jobbe med det senere.

#psykiskhelse #sekundærdissosiasjon #dissosiasjon #gråt #cptsd #kompleksptsd #traume #bearbeiding #bevisstgjøring #hjelptilselvhjelp

Den kognitive diamanten

Den kognitive diamanten er en modell som viser sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp og atferd. Den bruker innenfor kognitiv terapi, og kan være et nyttig redskap når man skal hjelpe seg selv til å få det bedre.

Modellen kalles “diamant” fordi den ser ut som en diamant (se bildet over): Pilene viser hvordan de ulike delene påvirker hverandre og hvordan alt henger sammen:

  • Det vi føler, vil påvirke tenkning, kropp og atferd
  • Tankene våre vil påvirke følelsene, kroppen og handlingene våre
  • Kroppen vil påvirke tanker, følelser og atferd
  • Vår atferd vil påvirke tankene, følelsene og kroppen vår

La oss si vi har som mål å endre negative følelser. Vi kan ikke slutte å føle, men vi kan endre tankene eller tenkemåten vår – og dermed påvirke følelsene. Eller vi kan påvirke følelsene gjennom handling/atferd (f.eks. gå en tur når vi blir stresset) eller via kroppen (f.eks. sunt kosthold eller måten vi puster på).

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i endring av tankene, og til det er ABC-modellen et godt hjelpemiddel. Du kan lese om den her. ABC-modellen tar utgangspunkt i en bestemt situasjon som fikk deg til å føle f.eks. sinne og frykt, og kartlegger hvilke tanker som ble utløst av den aktuelle situasjonen og som gjorde at du følte som du gjorde og opplevde de kroppslige reaksjonene du gjorde. Deretter ser den etter alternative fortolkninger på den aktuelle situasjonen – alternative tanker som er mer hensiktsmessige og støttende.

Det viktige å ta med seg, er at man kan påvirke følelsene sine – f.eks. ved depresjon, angst, lav selvtillit, nervøsitet etc. – ved å ta tak i mer “håndterbare” forhold, som livsstil og hva man sier til seg selv. Det kan være litt forenklet å si at det handler om å “tenke seg frisk”, men med øvelse kan man lære å hjelpe og oppmuntre seg selv slik at man vil oppleve større grad av kontroll i vonde, vanskelige og utfordrende situasjoner. Man kan jobbe med å gi seg selv nye tankemønstre og erfaringer, slik at man blir bedre i stand til å takle spesielle og dagligdagse utfordringer.

#kognitivterapi #psykiskhelse #kognitiv #psykisk #diamant #kognitivdiamant #denkognitivediamanten #tanker #følelser #kropp #atferd #handling #hjelptilselvhjelp #tenkemåte #depresjon #angst #dystymi #selvbilde #fortolkning #støttetanker

Hva er tertiær dissosiasjon? (splitting av identiteten)

Dissosiasjon handler om brudd i forbindelsen mellom tanker, minner, følelser, handlinger og ideer om hvem man er. Du kan lese mer om dette her. Dette innlegget handler om den mest alvorlige formen for dissosiasjon, tertiær dissosiasjon.

Tertiær dissosiasjon beskriver den strukturelle oppsplittingen som finner sted ved dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID, Dissosiative Identity Disorder). Personen vil da i tillegg til oppsplitting av hukommelsen/traumet (primær dissosiasjon) og oppsplitting av følelsene/forsvaret (sekundær dissosiasjon) også utvikle en oppsplitting av sin identitet. Mens de andre formene for oppsplitting skjer i traumeøyeblikket, skjer identitetsoppsplittingen senere, i tilpasning til dagliglivet – f.eks. hvis noe dagliglivet minner om de tidligere traumene eller vekker minner (f.eks. å ivareta egne barn eller å gå på jobb). Deler av personligheten kan utvikle bestemte ferdigheter til å ivareta bestemte funksjoner (f.eks. mor, arbeidstaker).

Personen får altså to eller flere ANP’er (tilsynelatende fungerende deler av personligheten) som tar seg av ulike oppgaver eller dekker ulike funksjoner i dagliglivet. Kanskje ble disse utviklet tidlig i livet som en nødvendig beskyttelse for at barnet skulle fungere, men de ulike delene tas med i voksenlivet og kan til tider ta over kontrollen.

De ulike delene – de ulike ANPene – kan i tillegg til ulike funksjoner, også ha egne navn. ulik alder, egne preferanser og særegen håndskrift. Det kan variere hvor klar de er over hverandre. Jo større oppsplitting, jo større identitetsveksling og -forvirring, og jo mer huller i hukommelsen (en ANP husker ikke nødvendigvis hva en annen har gjort). Personen kan f.eks. oppleve å ha forflyttet seg til et sted uten å skjønne hvordan han/hun har havnet der, eller oppdage spor etter andre handlinger han/hun ikke husker å ha utført.


Bildeforklaring: Ved alvorlig oppsplitting av personligheten, vil personen ha utviklet ulike ANP’er som ivaretar ulike funksjoner i dagliglivet (f.eks. jobb, å være mor, å være prostituert). I tillegg kan ulike emosjonelle deler av personligheten (EPer) være fastlåst i ulike traumeresponser, f.eks. i flukt, kamp, frys, tilknytning eller underkastelse.

Ifølge RVTS Sør (som de overnevnte eksemplene er hentet fra), er det tre årsaker som alene eller i kombinasjon vil føre til oppsplitting av identiteten:

  • Gjentatt alvorlig traumatisering (fysisk vold, seksuelle overgrep) i nære relasjoner fra tidlig alder
  • Alvorlgi emosjonell neglekt
  • Prenatalt stress (dvs. påvirkninger i fosterlivet)

#psykiskhelse #personlighet #karakter #dissosiasjon #dissosiere #did #anp #apparentlynormalpersonlaity #tilsynelatende #normal #del #emosjonelt #emosjonsstyrt #ep #emotionalpersonality #did #tertiærdissosiasjon #tertiær #identitet #multiplepersonligheter #dissosiativeidentitydisorder #traume #traumatisk #overlevelse #omsorgssvikt #oppvekst #barndom #barndomstraume #traumeminne #minne #fornuft #følelser #sykdom #psykiatri #psykisk

Hva er sekundær dissosiasjon? (splitting av følelsene og forsvaret)

Dissosiasjon handler om brudd i forbindelsen mellom tanker, minner, følelser, handlinger og ideer om hvem man er. Du kan lese mer om dette her. Dette innlegget handler om sekundær dissosiasjon.

Sekundær dissosiasjon er en beskyttelsesmekanisme som kan være nyttig ved gjentatte traumer som man ikke har mulighet for å bearbeide. Et typisk eksempel vil være barn som vokser opp med voldelige eller psykisk syke foreldre: De voksne som skulle ivareta barnet blir da de som påfører smerte, samtidig som barnet ikke får den trøst og støtte det hadde trengt fra sine foreldre til å håndtere det vonde. For å fungere som andre barn, blir det vonde “spaltet bort” idet barnet fjerner seg emosjonelt fra seg selv og det vonde som skjer.

Barnets personlighet blir strukturelt oppsplittet mellom en tilsynelatende normal del (ANP) og en eller flere følelsesdeler (EP’er). De ulike EP’ene utvikles i henhold til barnets behov, og kan romme f.eks. sinne, frykt, trøstesøken etc. Følelsesdelene kan utvikle egne tankemønstre tilsvarende den alder barnet var i da hendelsen skjedde. Senere, hvis noe i en situasjon oppleves utrygt, kan en EP ta over og handle på egenhånd. Eksempelvis vil en sint EP kunne reagere med aggresjon og vold mot andre eller mot seg selv.

Barnefølelser har fortsatt barnetanker, og følelser og uttrykksmåter kan derfor virke barnslige (også for personen selv). Hver EP har en egen opplevelse av verden og seg selv og sine egne tankemønstre, følelser, minner og reaksjonsmåter. Ofte kan det være en indre konflikt mellom ulike EPer. Når en EP er aktivert, vil ANP “kobles ut” slik at personen ikke fornuftsmessig vil ha like god kontroll over sin reaksjon som ellers. Dette kan virker forvirrende både på ham/henne selv og andre.

Bildeforklaring: Ved sekundær dissosiasjon kan personen fungere relativt greit i dagliglivet (ANP). Ulike følelsesdeler (EPer) kan imidlertid vekkes i visse situasjoner og bli dominerende, slik at personen endrer atferd (inkl. oppfatning av verden og seg selv). Personen kan f.eks. bli mer barnslig og trøstesøkende eller rette sinne utad på en “umoden” måte.

Sekundær dissosiasjon finner sted ved følgende tilstander/diagnoser:

Kompkekst PTSD kan oppstå etter gjentatte og langvarige påkjenninger f.eks. i form av fysisk, psykisk eller seksuell mishandling. Oppsplittingen minner om oppsplittingen ved PTSD, men ANP har ved CPTSD ofte dårligere mestringsstrategier og EPene inneholder ofte ulikt traumemateriale og er mer selvstendige enn ved PTSD.

(Jeg forteller om min egen erfaring med dette, og hvordan det kan forvirre omgivelsene, her.)

  • Uspesifiserte dissosiative lidelser (DDNOS)

Ulike EPer kan være utviklet i ulik grad, og dermed mer eller mindre tilgjengelige for ANP (og mer eller mindre selvstendige).

  • Somatoform dissosiasjon

Det kan være plutselige sanseendringer (f.eks. hører i “dotter”), ukontrollerebare bevegelser (f.eks. krempe eller besvimelse) eller tap av følelse eller motorikk (f.eks. tap av smakssans eller lammelser).

  • Ustabil personlighetsforstyrrelse etter alvorlig traumatisering (borderline)

Ved tidlig emosjonell neglekt vil barnets kjerneselv (“jeg”) være mangelfullt utviklet. Vanlige symptomer er dårlig impulskontroll og følelsesregulering, relasjonelle problemer, indre ensomhet, tomhetsfølelse og frykt for å bli forlatt. På grunn av avsplitting av mange EPer, inneholder ANP lite, noe som skaper en kronisk følelse av tomhet, ensomhet og identitetsforvirring. Sammenliknet med CPTSD, handler EPene ved borderline mer om tilknytning.

 

#psykiskhelse #personlighet #karakter #dissosiasjon #dissosiere #did #anp #apparentlynormalpersonlaity #tilsynelatende #normal #del #emosjonelt #emosjonsstyrt #ep #emotionalpersonality #cptsd #sekundærdissosiasjon #sekundær #kompleksptsd #posttraumatiskstresslidelse #traume #traumatisk #bpd #borderline #emosjoneltustabilpersonlighetsforstyrrelse #emosjoneltustabil #somatoform #overlevelse #omsorgssvikt #oppvekst #barndom #barndomstraume #traumeminne #minne #fornuft #følelser #sykdom #psykiatri #psykisk

Hva er primær dissosiasjon? (splitting av hukommelsen)

Dissosiasjon handler om brudd i forbindelsen mellom tanker, minner, følelser, handlinger og ideer om hvem man er. Du kan lese mer om dette her. Dette innlegget handler om primær dissosiasjon.

Primær dissosiasjon kan oppstå etter en traumatisk opplevelse, f.eks. et overfall, krig eller en naturkatastrofe. Det har da skjedd en strukturell oppsplitting mellom den delen av personligheten som bærer på traumeminnet (en såkalt EP, “emosjonsstyrt delen av personligheten”) og den delen av personligheten som går videre med dagliglivet (den såkalte ANP, “tilsynelatende normal del av personligheten”).

Den traumatiske hendelsen er lagret i hjernen som fragmenter (ikke-sammenhengende elementer) uten å være bearbeidet. Stimuli som kan minne om deler av hendelsen – f.eks. en bestemt lyd, lukt, smak eller situasjon – kan føre til at personen (via EP) gjenopplever hendelsen følelsesmessig og kroppslig. Det kjennes som om hendelsen finner sted igjen her og nå, og det oppleves gjerne overveldende.

Selv om personen tilsynelatende fungerer greit i hverdagen, kan han/hun slite med vonde gjenopplevelser (f.eks. som flash-backs eller mareritt) og forsøke å unngå steder, gjenstander, situasjoner og annet som minner om den traumatiske hendelsen.
 

Bildeforklaring: Ved primær dissosiasjon veksler personen mellom normal fungering og sterke gjenopplevelser av traumet. Dette skyldes at traumeminnet er lagret atskilt (i EP) fra den delen av personligheten som gjør at personen ser ut til å fungere helt normalt i dagliglivet (ANP). Traumeminnet er ikke bearbeidet av ANP, men kan vekkes til live av såkalte “triggere”, dvs. stimuli som minner om den traumatiske hendelsen.

Primær dissosiasjon er den formen for strukturell oppsplitting som finner sted ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personen veksler da mellom gjenopplevelse (påtrengende minner), økt vaktsomhet og unngåelse.

 

#psykiskhelse #personlighet #karakter #dissosiasjon #dissosiere #did #anp #apparentlynormalpersonlaity #tilsynelatende #normal #del #emosjonelt #emosjonsstyrt #ep #emotionalpersonality #ptsd #primærdissosiasjon #primær #hukommelse #posttraumatiskstresslidelse #traume #traumatisk #overlevelse #omsorgssvikt #oppvekst #barndom #barndomstraume #traumeminne #minne #fornuft #følelser #sykdom #psykiatri #psykisk

Hva er dissosiasjon?

Dissosiasjon betyr “spaltning” eller “oppløsning”. Det kan være lettere å forstå ved å tenke på det som det motsatte av assosiasjon (at man knytter noe til noe annet). I psykiatrien brukes dissosiasjon for å beskrive at man kobler seg fra, blir fjern eller skaper psykologisk avstand til noe. For å illustrere:

Når du hører en bestemt sang, kan du få assosiasjoner til noe – dvs. at du mentalt kobler sangen til f.eks. noen gode minner fra barndommen. Hjernen din har da laget en kobling mellom sangen og visse hendelser i fortiden, samt de gode følelsene knyttet til disse hendelsene. Ved dissosiasjon kan derimot hjernen ha lagret visse minner uten at de er koblet til den bevisste hukommelsen. Du kan f.eks. ha opplevd noe traumatisk, men fordi opplevelsen var overveldende der og da, koblet du mentalt ut slik at du bedøvet deg selv for følelsen av frykt, dødsangst, utrygghet o.l.

Dissosiasjon beskriver altså den mentale prosessen som skaper brudd i forbindelsen mellom tanker, minner, følelser, handlinger og ideer om hvem man er. I sin mildeste form er dissosiasjon veldig vanlig, f.eks. at man drømmer seg bort, kjører en kjent strekning uten å merke det, eller blir oppslukt i en film eller bok. Det som skjer, er at man for en kortere periode mister bevisstheten om de umiddelbare omstendigheter – man “kobler ut” fra den virkelige verden en liten stund, for siden å koble inn igjen.

Ved traumatiske hendelser (f.eks. en naturkatastrofe eller et overfall) kan dissosiasjon gjøre det lettere å takle en situasjon som ellers ville blitt for overveldende. Der og da kobler man ut det vonde som skjer. Minnet om tid, sted, omstendigheter og følelser knyttet til traumet blir likevel lagret i hjernen, ubearbeidet. Dette gjør at man etterpå ikke husker det som har hendt, og man kan gå videre i hverdagen nærmest som om ingenting hadde skjedd. De traumatiske minnene kan imidlertid komme til overflaten senere i form av flash-backs (gjenopplevelser) eller mareritt, slik som ved posttraumatisk stresslidelse.

For barn som vokser opp under vanskelige forhold – f.eks. med fysisk eller psykisk mishandling, gjentatte seksuelle overgrep eller omsorgssvikt – kan dissosiering være en viktig strategi for å overleve. Ved å koble ut det vonde (f.eks. voldelige eller ustabile foreldre) kan barnet likevel være barn som alle andre – og ingen i omgivelsene trenger heller å merke at ‘noe er galt’. Barnet vokser opp og fungerer tilsynelatende godt som voksen. Men innvendig er det en oppdeling mellom de delene av personligheten som ivaretar den daglige fungeringen, og den eller de delen(e) som bærer de traumatiske minnene.

Når personligheten deles opp på denne måten, vil de gamle traumene ikke bli bearbeidet. Samtidig kan nye traumatiske hendelser føre til at det skjer nye oppsplittelser. De ulike delene av hjernen vil være aktivert på ulikt tidspunkt. Dette kan føre til en væremåte som kan virke underlig på andre, og for dem som ikke kjenner fenomenet, også uforståelig: De ulike delene av karakteren kommer til uttrykk gjennom endring i atferd, sansefornemmelser, minner, kroppsfunksjoner og oppfatning av seg selv og sin historie.

Den delen av personligheten som fungerer i dagliglivet, kalles gjerne ANP eller Apparently Normal Personality (“tilsynelatende normal del av personligheten”). Dette er ikke en egen tilstand, men en del av karakteren eller personligheten. ANP er fornuftsbiten. Den ivaretar f.eks. fysiske behov, læring, omsorg for andre og arbeid. For å fungere normalt i hverdagen, må personen holde de vonde minnene og følelsene utenfor bevisstheten. ANP har altså ikke kontakt med det vonde som har skjedd. Hvis ANP skal fortelle om traumene, skjer det kun overfladisk, som om det ikke angår personen. Denne normale fungeringen i møte med andre er ikke en bevisst påtatt fasade, men noe som skjer automatisk. Det er ANP som “styrer skuta”.

De delene av personligheten som fungerer som et forsvar og som bærer traumeminnene, kalles EP eller Emotional Personality (“emosjonsstyrte deler av personligheten”). Dissosiasjon kan ha skapt en eller flere EPer, som inneholder minner om traumet, automatiserte responser, internaliserte oppfatninger osv. En EP blir gjerne vekket av minner om traumet (såkalte triggere). Responsen er hovedsakelig emosjonell og kroppslig, noe som ikke er så rart siden minnene ikke er bearbeidet eller koblet til fornuften. En aktivering av angst eller skamfølelse kan derfor føre til en voldsom reaksjon som nærmest er ukontrollerbar, nesten som om traumet finner sted på nytt. EPen har en egen selvoppfatning, og denne reflekterer gjerne det utviklingsstadiet personen var på da EPen oppstod.

Når det ikke er bevissthet mellom de ulike delene av personligheten, kan de ulike delene agere på egenhånd. Hvordan personen reagerer og handler utad, avhenger av hvor stor oppsplittingen er. Det er vanlig å inndele dissosiasjon i tre nivåer:

1. Primær dissosiasjon: Splitting av hukommelsen (les mer her)
f.eks. posttraumatisk stressyndrom (PTSD)

2. Sekundær dissosiasjon: Splitting av følelsene og forsvaret (les mer her)
f.eks. kompleks PTSD, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) etter traume og somatoform dissosiasjon

3. Tertiær dissosiasjon: Splitting av identiteten (les mer her)
f.eks. dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID)

 

Mye av dette innlegget er basert på boken “Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittete jeg”, av T. Anstorp, K. Benum og M. Jakobsen (red.), Universitetsforlaget 2006. Du kan også lese mer om dissosiasjon i artikkelen “Dissosiative lidelser – mer vanlig enn man tror” (Modum Bad) og Traumer og dissosiasjon (RVTS Sør). Det gjelder også innleggene om primær, sekundær og tertiær dissosiasjon.

#psykiskhelse #personlighet #karakter #dissosiasjon #dissosiere #did #anp #apparentlynormalpersonlaity #tilsynelatende #normal #del #emosjonelt #emosjonsstyrt #ep #emotionalpersonality #cptsd #ptsd #bpd #borderline #posttraumatiskstresslidelse #traume #traumatisk #overlevelse #omsorgssvikt #oppvekst #barndom #barndomstraume #traumeminne #minne #angst #depresjon #fornuft #følelser #sykdom #psykiatri #psykisk