Hva er “normal”? Er avvik mangfold, galskap eller opprør?

Når man har et problem, og særlig når man har slitt lenge med det, kan det oppleves som en lettelse å få en diagnose på det. Det gjelder både fysisk og psykisk. Når problemet får et navn, følger det gjerne med innsikt, en følelse av å bli forstått og tatt på alvor, en mulighet for hjelp, et håp om mestring og bedring.

Andre ganger kan diagnoser bidra til å kapsle inn problemet. Diagnoser er ferdig definerte “bokser” – og så må man forsøke å finne den boksen som passer best. Problemet med bokser er at de begrenser andre muligheter, de som ennå ikke har blitt definert som en “boks” og som man derfor ikke tror at finnes. Alle bokser har blitt til en gang, og når tenkningen begrenses (av de bokser som per nå finnes), vil sannsynligheten for å finne nye bokser reduseres.

Videre kan boksfokusert tenkning gjøre at man overser kjennetegn (symptomer) som egentlig hører mer hjemme i en annen boks. Man blir så opptatt av å finne bestemte kjennetegn (symptomer på en bestemt diagnose), at man overser andre viktige markører (symptomer på en annen diagnose).

Det kan oppleves frustrerende, både når det gjelder fysiske problemer og psykiske vansker, samt lærevansker. Det kan føles som en “mis-match” mellom den som (angivelig) skal hjelpe og den som trenger hjelp. Frustrerende… og noen ganger nok til å slukke den siste gnisten av håp.

Innen psykiatrien blir særlig spørsmålet om hva som er normalt aktuelt. Det er viktig med diagnoser – for å skille det som har behov for behandling, fra det som vil gå over av seg selv eller er normalt.

Men fordi det er normalt å føle sorg, betyr det at den som sørger ikke trenger trøst? Eller, fordi depresjon er en mer omfattende, vedvarende sorgtilstand, betyr det at vedkommende ikke kan ha behov for trøst på lik linje med en som sørger over tapet av en kjær bestemor?

Og hva representerer egentlig det “normale”? Og hva representerer avvikene fra det normale? Er det sykdom, som må utredes, behandles og settes i en diagnoseboks? Er avvik et uttrykk for galskap? Eller kan det i mange tilfeller heller være uttrykk for mangfold?

Vi trenger absolutt diagnoser, for de kan være til hjelp. Men dersom normaliteten blir for strikt og snever, kan det være mer fristene å si som Bebge Rexha:

Ikke vær redd for å søke om hjelp hvsi du trenger det! Men vær heller ikke redd for at “boksen” skal ødelegge deg som person. Det kan den om vi lar den; men dersom ikke vil la den, men heller akseptere mangfoldet, kan den ikke ødelegge hvem du er, definere deg, sverte deg eller redusere din verdi.

#psykiskhelse #helse #diagnose #depresjon #angst #personlighetsforstyrrelse #asberger #verdi #beberexha #crazy #normal #hjelp #frustrert #sowhat